Krisen langt fra over i Hellas

Den økonomiske krisen i Hellas er langt fra over med regjeringens tillitsvotum i nasjonalforsamlingen tirsdag kveld. Landet forbereder seg på å takle nye kutt, masseprotester, kostbare streiker og fortsatt dyp politisk splittelse.

LES OGSÅ: Papandreou vant tillitsvoteringa

Må vedtas om én uke

I går, onsdag 22. juni, behandler Papandreous regjering loven som legger grunnlaget for krisereformene. Pakken som skal hale Hellas ut av den økonomiske krisen og utløse nye hjelpepakker fra EU og IMF, skal nasjonalforsamlingen i Aten stemme over torsdag 28. – om én uke.

Før det møtes EU-lederne til toppmøte i Brussel. Hellas, ny finanskrise og eurosamarbeidet blir uten tvil et hett tema i Belgia torsdag 23. og fredag 24. juni.

Blir svaret på reformpakken i neste uke mot formodning nei, er det uvisst hva Papandreou, EU og IMF vil gjøre.

Det som er sikkert, er at staten i løpet av kort tid vil slippe opp for penger. Statsansatte vil ikke få lønn, pensjonister må vente forgjeves på pensjonen og avdrag og renter på den kostbare statsgjelden blir ikke betalt.

Franske og tyske banker vil få store problemer, den globale finansverdenen vil bli rystet i sine grunnvoller og eurosamarbeidet kan gå opp i limingen.

LES OGSÅ: – Hellas vil overgå EU og IMFs krav

Venter på 12 milliarder euro i juli

Men med seieren i avstemningen i går kveld, regner de fleste med at krisereform-pakken blir vedtatt. Alle de 155 representantene fra PASOK stemte i går lojalt med sin statsminister. Likevel har flere representanter fra sosialistpartiet mer enn antydet at de har kalde føtter foran reformavstemningen.

Når vedtaket er gjort, har regjeringen to uker på seg til å iverksette de nye økonomiske innstrammingene. Bare når det er gjort, blir neste utbetaling av EUs og IMFs krisepakke utbetalt, slik at gresk totalkollaps unngås.

Det er 12 milliarder euro fra krisepakke 1 som Hellas håper å motta da. Rett etterpå, 11. juli, skal den såkalte Eurogruppen treffe endelig beslutning om krisepakke 2.

Så forfaller to av de enorme, greske statslånene 15. og 22. juli. Det første er på 2,4 milliarder euro, det andre på 2 milliarder euro.

Det kan bli en het, gresk sommer for verdensøkonomien.

LES OGSÅ: EU legger tungt press på Hellas

10 år med trøbbel

Problemene i den greske økonomien startet allerede for 10 år siden. Hellas gikk inn i eurosamarbeidet 1. januar 2001, to år etter at eurosonen ble opprettet. Tre år senere innrømmet regjeringen at de i virkeligheten ikke hadde oppfylt kravene til å innføre euroen.

Reviderte budsjetter viste at budsjettunderskuddet aldri hadde vært under 3 prosent, som var EUs betingelser for å få bli med.

I 2004 overtok høyrepartiet Ny Demokrati regjeringsmakten i Hellas. En hovedoppgave var å takle utgiftene som sommer-OL i Aten hadde påført staten. Ett år senere innførte de kraftige budsjettkutt og høye avgifter på alkohol og tobakk, samtidig som momsen økte fra 18 til 19 prosent.

Kuren så ut til å virke – bruttonasjonalproduktet hoppet 4,1 prosent opp de første tre månedene av 2006.

Oktober-desember 2009: Papandreous sosialistregjering overtok, og innrømmet at landets økonomi ligger «på intensiven».

LES OGSÅ: Nesten halvparten sier nei til kuttforslag

Lav kredittverdighet

Landets gjeld har økt dramatisk – ikke sunket slik mange trodde – fra 168 milliarder i 2004 til 262 milliarder euro fem år senere. Kredittverdigheten til Hellas ble nedgradert fra A til B for første gang i landets historie.

Hellas får ikke lenger vanlige lån, og må be EU og IMF om hjelp.

Svaret som kom fra EU i mai 2010, var en redningspakke verdt 110 milliarder euro. Betingelsen var nye, harde kutt i økonomien.

29. september samme år gikk grekerne mann av huse for å demonstrere mot nedskjæringer i lønninger, støtteordninger og pensjoner. De får følge av folk i Portugal, Irland, Slovenia og Litauen.

Populistiske framtidsvyer

I april 2011 steg lånekostnadene sterkt, og på ny inntar folk gatene. Landet er i dyp resesjon, og stadig flere grekere mener at Hellas må stanse nedbetalingen av den enorme gjelden.

Hardt rammede grekerne drømmer seg tilbake til drakmene. Populistiske politikere følger opp og mener alt vil løse seg hvis Hellas velger å late som om gjelden – og euroen – ikke lenger finnes.

Ny generalstreik rammer Hellas 15. juni, mens Papandreou strever for å få gjennomslag for sin fireårige kuttplan. 19. juni sier han at landet trenger enn redningspakke 2 på nye 110 milliarder euro for å klare gjelden. EUs ledere er splittet i synet på hvor hardt de skal presse grekerne.

LES OGSÅ: Ny frykt for gresk smitte

Samme dag som Papandreou vinner tillitsvotumet i nasjonalforsamlingen 22. juni, advarer Pengefondet, IMF, om at EUs ledere risikerer en ny, europeisk finanskrise hvis de ikke handler raskt og får Hellas ut av gjeldskatastrofen.