Greker i løvens hule

Det er en spesiell trio som tar plass foran et tallrikt pressekorps på Bundespressekonferenz her i Berlin.

To av lederne for Die Linke, etterfølgerne etter det østtyske Kommunistpartiet, og Alexis Tsipras – mannen som spiller en hovedrolle i dramaet om Hellas' og Euroens skjebne.

• Les: Holder euroens skjebne i sin hånd

Tsipras' venstreradikale parti Syriza ble nest størst ved det greske parlamentsvalget nå i mai, og er en av favorittene til å vinne skjebnevalget den 17. juni. Syrizas erklærte politikk er å si opp avtalen med EU om en krisepakke som innebærer store ofre for det greske folk.

Skulle Alexis Tsipras bli Hellas' neste statsminister er det derfor ventet at landet må gå ut av Euro-samarbeidet. Men Tsipras selv er ikke enig i denne konklusjonen.

– Ingen eier eurosonen. Ingen stat kan bestemme om andre skal kastes ut. Vi ønsker å beholde euroen, og dette vil være vår politikk hvis vi kommer til makten. Men vi kan ikke fortsette på dagens politiske kurs. Den fører rett i avgrunnen, sier Tsipras.

– De siste fire årene har Hellas hatt et fall i økonomien på 20 prosent. 30 prosent av grekerne lever nå under fattigdomsgrensen. Uansett hvem om kommer til makten etter valget den 17. juni, så vil problemene være de samme.

Derfor må Europa innse at det må settes i verk tiltak som gjør det mulig for Hellas å snu den tragiske utviklingen vi nå ser, sier Alexis Tsipras.

• Les: – Ta med kontanter til Hellas

(Artikkelen fortsetter etter bildet)

Press mot Merkel

For noen måneder siden hadde nok den greske venstrepolitikernes uttalelser her i Berlin falt på stengrunn. Men den siste tiden er det kommet mange signaler, også her i Tyskland, om at Angela Merkels harde sparelinje er moden for revisjon.

En viktig faktor i dette bildet er maktskiftet i Frankrike, der den nye presidenten, sosialisten François Hollande, har krevd en ny Euro-politikk, der vekst og arbeidsplasser er de viktigste stikkordene.

Hollandes krav er blitt fulgt opp av hans politiske meningsfelles her i Tyskland, og Det sosialdemokratiske SPD har de siste ukene trappet opp sin kritikk mot Merkel og hennes kristelig-liberale regjering.

De hardeste kritikerne av Merkels Europa-politikk er likevel det radikale venstrepartiet Die Linke, som var vertskap for Alexis Tsipras under besøket her i Berlin.

Og Angela Merkel har selv kommet med signaler om at det er nødvendig å legge større vekt på vekst og arbeidsplasser dersom redningsaksjonen for Europas fellesmynt skal lykkes. Det store spørsmålet er hvordan dette skal gjøres.

Den tyske regjeringens store skrekk er at man setter i verk dyre statlige arbeidsmarkedsprosjekter som øker den offentlige gjelda ytterligere og derved fordyper Europas dype gjeldskrise.

I stedet går man inn for såkalte strukturendringer. Merkel og hennes folk satser på å gjøre næringslivet mer konkurransedyktig gjennom å øke effektiviteten, gjøre det lettere å si opp folk og å bygge ned byråkrati og andre hindringer for bedriftene.

Det store problemet er at dette tar tid. For lang tid, mener kritikerne, og slår fast at mens gresset gror, dør kua.

• Les: «Grexit»: Hvordan kan Hellas gå ut av euroen?

Mer tid – mer penger

Alexis Tsipras gjør en god figur foran pressekorpset her i Berlin.

De siste årene har deler av tysk presse og kringkasting drevet den rene hetskampanje mot Hellas, og den jevne tysker har liten forståelse for grekernes klager og protester.

Men den siste tiden har stemningen snudd noe, og mange tyskere innser nå at et økonomisk sammenbrudd i Hellas kan få følger også for den tyske økonomien.

Men hva er egentlig den greske venstrepolitikerens løsning på problemene?

– Først og fremst må Europa gi oss mer tid til å gjennomføre endringene. Vi trenger lengre nedbetalingstid på lånene og vi må ha mer tid til de nedskjæringene som trengs, sier Tsipras.

– Det viktigste av alt er likevel å få i gang ny virksomhet, sier Tsipras og gjentar forslaget om å få til en slags Marshall-plan for Hellas, etter mønster fra den amerikanske hjelpen til Europa etter den annen verdenskrig.

Han mener også det er nødvendig å gi Den europeiske sentralbanken (ESB) et nytt mandat.

– Slik det er i dag kan ikke ESB gi direkte støtte til kriserammede stater, og det har ført til en noe absurd praksis, nemlig at ESB gir svært billige lån til bankene, som igjen kjøper statlige obligasjoner til skyhøye renter.

– Dermed gjør spanske og italienske banker gode forretninger, mens statene må skjære ned på helsestell, skoler og annen offentlig virksomhet for å betale de høye rentene. Dette hjelper ikke menneskene i Europa, sier den greske venstrelederen Alexis Tsipras.

• Se NRK. nos interaktive grafikk om Euro-landenes gjeld

Ved avgrunnen

Men selv om den unge greske politikeren snakker godt for seg i "løvens hule" i Berlin, så tror stadig flere tyske kommentatorer at det går mot slutten for det greske Euro-medlemskapet.

Det offisielle synet, både her i Tyskland og ellers i EU, er at man ønsker at Hellas fortsetter som Euro-land, men viljen til å strekke seg særlig mye lenger er knapt til stede.

Mange mener at avstanden i politisk og økonomisk kultur mellom de rike EU-landene og Hellas er for stor til at det har noen hensikt å fortsette samarbeidet.
Alexis Tsipras i venstrepartiet Syriza kommenterte dette slik, på dagens pressekonferanse i Berlin:

– Det er mye som må endres i Hellas, og vi er fullstendig klar over at både byråkratiet og den dårlige skattemoralen er utfordringer det blir vanskelig å gjøre noe med. Men jeg nekter å akseptere at dårlig skattemoral er noe som ligger i genene, slik enkelte europeere synes å mene, sier den greske venstrepolitikeren.