Graver fremdeles ut døde i Tacloban

– Vi skal inn i den bygningen der borte å ta ut lik. Det vil ta ca. 2 timer.

– Dere finner fremdeles døde mennesker under alt skrotet?

– Ja og i bygningene som står igjen.

Det er Major Peter Jony som forteller. Han er med i et redningsmannskap ifra saniteten til Malaysias hær.

De holder på å rydde et område på en kvadratkilometer som ofte blir kalt Fishermans Village og som nå ligger helt jevnet med jorden med unntak av noen ganske få betongstrukturer, rester av bygninger som stikker opp av bakken.

Malaysia er ganske godt like på Filippinene og opptrer ofte som en megler i regionen mellom de sørøst-asiatiske landene. Majoren forteller at han finner det meningsfullt å bidra.

– Det er for gjøre en humanistisk innsatts og for brorskap i den asiatiske regionen. Fordi vi er alle brødre, sier major Peter Joni.

• Les også: Frykter falske hjelpearbeidere på Filippinene
• Les også: Spør kirken hvorfor tyfonen rammet Tacloban

De siste tallene fra filippinske myndigheter etter tyfonen Haiyans herjinger er minst 3976 døde og nesten 1600 savnede.

Skuffet over myndighetene

Like godt likt er kanskje ikke landets myndigheter. Mange er skuffet over de nasjonale myndighetenes evne til å svare på katastrofen.

I dag uttalte også representanten for FNs Høykommissær for Flyktninger, Bernard Kerblat at han ikke var sikker på at nødapparatet var kommet frem til alle de områdene hvor det er folk som trenger hjelp.

Mange opplever at landets president ikke tidsnok forstod katastrofens omfang og har vist svakt lederskap. I Tacloban tror også flere at den trege hjelpen kommer av at store deler av det katastroferammede området er tilhengere av familien til den tidligere diktatoren Ferdinand Marcos.

Hans kone Imelda Marco vokste opp under enkle kår i denne delen av landet. Og en sykehusstiftelsene i byen er oppkalt etter henne.

Den sittende president tilhører et annet og rivaliserende politisk dynasti. President Benino Aquino har på sitt forsiktige vis begynt å gi hint om at han har problemer med å stagge sitt raseri overfor svak ledelse lokalt.

Ordføreren i Tacloban som er den hardest rammede byen er for eksempel i Manila på femte eller sjette dagen.

– Er du ordfører i en by så er byen din ektefelle, du drar ikke fra din ektefelle, sier en av byens innbyggere til NRK.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Venter på å bli fløyet ut

Ikke langt unna basen til det malaysiske bergingsmannskapet ved flyplassen står flere hundre mennesker i kø og venter på å plass i ett av militærflyene som kan evakuere folk ut.

Det har det gjort siden Herkules C130-flyene begynte å lande. Køene som er organisert av amerikanske og filippinske soldater er mer velorganisert og flyplassområdet ryddigere enn for bare noen få dager siden.

Historiene som fortelles er de samme. Conception føler ikke at nok hjelp kommer frem, og redd for å bli værende i byen.

Nå vil hun på et fly til Cebu sammen med sine to døtre og sønn alle i tenårene. Hun er redd for at de skal få en sykdom.

– Vi vil til Cebu. Vi har slekt der. Vi er redde.

– Er det farlig å være i Tacloban nå?

– Det er farlig. Det er ikke noe mat eller vann og ingen hus. Det er farlig for barna mine.

Jeg spør om hva hun mener om at ordføreren har reist til Manila. Hun tror ikke noe på dette.

– Jeg har hørte det, men det er bare et rykte. Han forsøker som de nasjonale myndighetene å gjøre det han kan, men de sliter. Det er ikke nok.

At ordførerens faktisk er i Manila er for vanskelig å tro. Om hun selv kommer seg ut Tacloban vil aviser og TV raskt kunne hjelpe henne med å finne ut at det faktisk er sant.