De vil blant annet ikke godta at militante islamister arresteres, og mener kravene til Israel ikke er klare nok.
Israel har godtatt hele CIA-sjefens plan, men statsminister Ariel Sharon sa at dersom israelske soldater kommer
i fare, vil de fortsatt åpne ild.
Tenet møtte i kveld Yasir Arafat, og reiser senere hjem til USA.
Sterkt press
Da Israels regjering tirsdag formiddag gav uttrykk for at den ville akseptere CIA-sjef George Tenets våpenhvileplan, om enn med visse reservasjoner, ble det lagt et sterkt press på de palestinske myndighetene til å gjøre det samme.
- Statsministeren og forsvarsministeren godtar Tenets forslag om en total tosidig våpenhvile, til tross for enkelte reservasjoner, sa talsmannen Raanan Gissin, etter at Ariel Sharon og Benjamin Ben Eliezer hadde avsluttet et 90 minutters langt møte om saken.
Etter at den palestinske delegasjonen hadde sittet i et langt møte med Tenet tirsdag, reiste de uten en kommentar, for å konferere med den palestinske lederen Yasir Arafat. Kort tid etterpå kom meldingen om at palestinerne også ville gi sin betingede støtte til våpenhvileplanen.
- Svaret vi ga Tenet i dag er en betinget aksept av planen hans, men vi godtar ikke buffersoner, arrestasjoner eller utsettelse av den israelske blokadehevingen, sa en palestinsk tjenestemann til det internasjonale nyhetsbyrået AFP.
Trusler om opptrapping
- Vi venter en økning i kampen mellom partene dersom ikke begge sider blir enige om en våpenhvileavtale nå, sa Israels viseforsvarsminister Dalia Rabin-Philosoph mens de ventet på svar fra de palestinske myndighetene tirsdag.
I tillegg kunngjorde George Tenet at han ville forlate
Midtøsten, dersom det ikke israelske og palestinske myndigheter ble enige. Ifølge en vestlig diplomat skal han ha gitt partene et ultimatum: - Aksepter min plan, ellers reiser jeg hjem.
Israelsk fjernsyn meldte at palestinerne også ble utsatt for sterkt amerikansk press under sikkerhetsmøtet sent mandag kveld.
USAs utenriksminister Colin Powell skal til og med ha ringt
Yasir Arafat for å få ham til akseptere planen. Atmosfæren på møtet skal ha vært spent, og forhandlerne skal ha skreket til hverandre.
Tenets fred
CIA-direktør Tenets forslag til partene er foreløpig ikke offentliggjort, men han har angivelig foreslått en seks ukers avkjølingsperiode, som skal etterfølges av tillitsbyggende tiltak.
I avkjølingsperioden skal israelske soldater ikke skyte
på palestinske mål. I tillegg må den israelske hæren trekke seg tilbake til de stillingene den hadde før sammenstøtene startet i september i fjor.
Israel må også frastå fra gjengjeldelsesangrep mot palestinerne.
De palestinske myndighetene må på sin side arrestere aktivister fra de politiske palestinske organisasjonene Hamas og Hellig krig, samt få en slutt på antiisraelsk propaganda i mediene.
I tillegg må palestinerne stoppe angrep mot israelere, både fra de palestinske områdene og andre steder.
Palestinsk minister for internasjonale relasjoner, Nabil Shaat, sa imidlertid mandag at de palestinske myndighetene på ingen måte vil spille rollen som politi for Israel, for å arrestere aktivistene fra Hamas og Hellig krig.
Utvanning
Palestinske myndigheter har sagt de vil godta ethvert forslag fra Tenet som ikke strider mot Mitchell-kommisjonens rapport, men palestinske sikkerhetstjenestemenn sa mandag at de forkastet et
israelsk krav om at palestinerne må sette i verk nye
sikkerhetstiltak før Israel hever sin blokade av de palestinske områdene på Vestbredden og i Gaza.
Formålet med Tenets plan er å styrke våpenhvilen, men
palestinerne ønsker ikke å isolere sikkerhetsspørsmål fra
politiske spørsmål. Palestinerne drøyde lenge med å godta planen, fordi de opplever den som en utvanning av Mitchell-rapportens krav til gjensidighet.
De krevde en kortere tidsramme for iverksettingen av tillitsbyggende tiltak fra Israels side.
Den palestinske forhandleren Saeb Erakat sier at palestinerne ønsker en sikkerhetsplan som er i tråd med Mitchell-rapporten.
Ifølge Erakat krever palestinerne at Israel løfter blokaden av de palestinske områdene som ble iverksatt da det palestinske opprøret startet i september i fjor, og fryser byggingen av nye bosettinger på okkupert jord.