Gjennombrudd i FARC-forhandlingene

Det er snakk om en omfordeling av jord som skal gi fattige bønder jordbruksareal tilbake.

I en pressemelding fra Utenriksdepartementet søndag kveld heter det at «regjeringen og geriljaen er enige om hvordan Colombias mange fattige småbønder kan få tilgang til mer og bedre jord».

– Gjennombruddet er en milepæl i forhandlingene og viser at det er reell vilje til å finne en fredelig løsning på Latin-Amerikas lengste væpnede konflikt, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

– Det er veldig positiv at de har blitt enige om stridens kjerne. Jeg er optimistisk på at de videre forhandlingene skal gå i riktig retning, sier Barth Eide til NRK.

Norge har lagt til rette

Representanter fra Norge har vært tilrettelegger for forhandlingene som begynte i fjor høst og har fortsatt på Cuba.

Siden partene møtes utenfor Oslo i oktober i fjor har deler av forhandlingene gått sakte, og verken regjeringshæren eller den venstreorienterte geriljaen har latt våpnene ligge mens de har forhandlet, samtidig har det hele tiden kommet meldinger om fremgang.

• Les: FARC-forhandlingene går framover

Forhandlingene i Havanna har nå vært fokusert på landreformen, som har vært en av fem viktige temaer for at en endelig fredsavtale kan underskrives.

• Les: FARC får forhandlingsfrist

– Ingenting endelig avgjort

På en pressekonferanse i Havana søndag kveld fortalte partene at de hadde blitt enige om «en radikal omlegging i jordbrukspolitikken for å stimulere produksjon fra småprodusenter».

Den colombianske regjeringens sjefforhandler Humberto de la Calle minnet søndag om at avtalen bare får effekt, dersom det er mulig å forhandle fram en helhetlig fredsavtale.

– Ingenting er avgjort før det er enighet om alt, sa han.

Men han la til at det nå er oppnådd en avtale som «representerer en historisk forandring, en gjenfødelse av den colombianske landsbygda».

Colombianske Martha Rubiano Skretteberg i hjelpeorganisasjonen Caritas er glad for at Colombias regjering og opprørsgruppa FARC har blitt enige om ein jordreform, men sier det ennå gjenstår å sette den til livs for å komme nærmere fred i landet.

(Artikkelen fortsetter etter videoen)

Hovedmålet

Jordreformer var også hovedmålet da fattige bønder grep til våpen på 1960-tallet og som førte til at FARC ble opprettet.

Men konflikten har dratt med seg flere problemer, ettersom geriljaen har jaktet på inntekter gjennom narkotikahandel og gisselaksjoner.

FARC har tidligere foreslått at store landstykker skal gis til landets fattige, men regjeringen har ikke ønsket å ta land fra private eiere.

De andre fire hovedspørsmål partene må finne en løsning på: FARCs politiske rolle i framtiden, en slutt på kamphandlingene, narkotikahandelen og erstatning til ofrene for konflikten.

– Landreformen har vært en av de viktigste temaene vi har hatt på plakaten, og en slik avtale er helt essensiell for at Colombia skal oppnå virkelig demokrati og sosial likhet, sier Laura Villa, en annen FARC-forhandler.

Siden den forrige forhandlingsrunden som ble avsluttet den 21. mars rapporterte begge parter om fremgang i forhandlingene som kan føre til en slutt på en av de lengst varene geriljakrigene i verden.

Colombias regjering anslår at omkring 600.000 mennesker har blitt drept i konflikten og 3,7 millioner mennesker er drevet på flukt.