Britiske politikere skal få 11 prosent mer i lønn - resten 1 prosent og mindre

De såkalte «folk flest» her i Storbritannia får stadig mindre og mindre og rutte med, og de færreste kan se frem til noen lønnsøkning over én prosent.

Den spises uansett raskt opp av høye og økte energipriser. Samtidig har en politisk uavhengig kommisjon kommet frem til at den vil øke lønnen til de folkevalgte med…11 prosent.

Kommisjonen ble oppnevnt for fire år siden for sikre at politikerne selv ikke kunne bevilge seg tillegg de ikke burde, men at det hele skulle vurderes av folk uten bindinger til politikk. Nå står kommisjonen i fare for å bli politisk overstyrt likevel.

Vil gi bort pengene

Det hele er en floke hvor det ikke finnes gode løsninger. Overstyrer politikerne en politisk uavhengig kommisjon, blir det bråk – godtar de lønnsøkningene, blir det også bråk.

Parlamentsmedlemmene som sitter i regjeringen vil trolig gi fra seg pengene til veldedighet, i frykt for kritikk og politikerforakt. Slik reglen er, kan de nemlig ikke gi pengene tilbake til staten.

Men dersom de gjør det, legger det også press på vanlige parlamentsmedlemmer, og det er ikke alle like glade for.

En politiker som ikke ønsket å stå frem med navn, kritiserer overfor The Times regjeringen for saken.

- Alle de tre partilederne ønsket en uavhengig prosess på dette, og det fikk de.

Den uavhengige prosessen har ført til en konklusjon, og den vil de ikke ha. Det er en røre, en røre som regjeringen har skapt.

Et annet parlamentsmedlem sier:- Vi befinner oss mellom barken og veden. Det er stor frustrasjon over at vi igjen må ta stilling til dette (lønnsøkning) når det nye organet skulle gjøre at vi slapp nettopp det.

Føler seg underbetalt

Grunnlønnen til parlamentsmedlemmene er i dag på 66.396 pund (om lag 669.000 kroner), men foreslås altså å økes med 11 prosent til 74.000 pund (eller 745.742 kroner) etter neste valg som er våren 2015.

Både lederen av regjeringspartiet Liberaldemokratene og opposisjonspartiet Labour (arbeiderpartiet) har sagt at de ikke vil ta i mot noen lønnsøkning, mens statsminister David Cameron sier han ønsker å gjøre politikk billigere.

Men blant de mindre profilerte folkevalgte er stemningen en annen. En undersøkelse den uavhengige kommisjonen utførte for kort tid siden, viste at to av tre parlamentsmedlemmer følte de var underbetalte.

De færreste har ønsket å fronte dette offentlig de siste dagene, men det konservative parlamentsmedlemmet Mark Field kritiserte sin egen regjering i saken.

- Det er ganske spesielt at regjeringen snakker om å gjøre politikk billigere når den har utnevnt 170 nye medlemmer av overhuset (medlemmer av adelen som får politisk innflytelse) siden forrige valg, alle får 300 pund (litt over 3.000 kroner) dagen til å dekke utgifter. I tillegg har regjeringen den største andelen av spesialrådgivere noen gang. Dette er områder som regjeringen selv kontrollerer. Jeg mistenker at det er en del parlamentsmedlemmer som føler seg ganske fornærmet over at det er vi som skal betale for det, selv om de ikke tør si det, sier Mark Field.

Samtidig er det flere ganger blitt avslørt at folkevalgte har sikret seg store utbetalinger ved å leie rom i egne hjem til kontor, utgiftsført hjemmeværende partnere og en rekke andre lignende ting..

Artikkelen fortsetter under bildet.

De fattige blir fattigere

Parallelt med lønnsbråket i Westminster kommer det nå tall som viser at levestandarden har hatt sitt største fall siden Viktoria-tiden (1837-1901).

Antallet lavtlønnede i offentlig sektor har mer enn doblet seg, og utgjør nå mer enn én million. Særlig kvinner og deltidsansatte er rammet av innstramminger i lønninger.

Til sammen fem millioner briter regnes nå som lavtlønnede. Minstelønnen i Storbritannia ligger i snitt på 26.500 pund, eller en tredel av hva de folkevalgte får dersom de får økt lønn fra neste parlamentsperiode.

Ifølge avisen The Independent er det helsepersonell og skoleassistenter som utgjør den aller største gruppen med lavtlønnede i offentlige sektor, mens butikkmedarbeidere kommer særlig dårlig ut i det private.

Offentlige ansatte helsearbeidere var også lovet en lønnsøkning på én prosent fra nyåret, men dette ble gjort om på fordi utgiftene ble for høye.

• Les også: Vil heve pensjonsalderen med ni år

Samtidig øker levekostnadene. Opposisjonspartiet Labour hevder den jevne brite nå har over 16.000 kroner mindre å leve for enn da den nåværende regjeringen tok over i mai 2010. Dette er også en tilbakevennende kritikk fra partiet mot regjeringen, at den har gjort det vanskeligere å leve for vanlige folk.

Regjeringen har på sin side vist til at den har måttet stramme inn for å få landet ut av finanskrisen, en krise som regjeringen gir nettopp opposisjonen for å ha mye skyld for da den styrte landet frem til forrige valg.

Helen Kersley, seniorøkonom i tenketanken New Economics Foundation sier til The Independent at man inntil nylig trodde lavtlønnede utgjorde en svært liten del av offentlig sektor, men at bildet i virkeligheten er noe ganske annet.

- Ta med i regnestykket at 500.000 lavtlønnede er ansatt i private firmaer som leverer tjenester til det offentlige, tjenester som er satt ut på anbud, så ser du at problemet er langt dypere.

Når hardt pressede lokale myndigheter takker ja til anbudet med lavest pris, kan det ofte bety at de ansatte som leverer tjenestene tjener enda dårligere enn de som er ansatt i det offentlige fra før av.

- En omsorgsarbeider tjener sjelden mer enn mellom 6,44 og 7,38 pund i timen i det private, sammenlignet med 9 og 11 pund i det offentlige, ifølge en rapport fra den samme tenketanken.

Den konkluderer med at arbeidere på lave og middels inntekter opplever den største nedgangen i levestandard siden statistikk ble ført fra midten av 1800-tallet.

Når det gjelder lønningene til det folkevalgte, er det ventet at det endelige forslaget presenteres torsdag. Utvalget selv forsvarer seg med at utgiftene for skattebetalerne blir det samme fordi de strammer inn på rause pensjonsordninger til de folkevalgte.

• Les også: «Norsk» pappa-perm for britiske fedre