Gir etter for press: Iran stanser henrettelser

Iran stanser henrettelsen av tre unge aktivister. – Det viser at press funker, jubler Amnesty Norge.

INTERNASJONALE PROTESTER: Demonstrasjon i Berlin 17. juli mot dødsstraffene i Iran.

INTERNASJONALT PRESS: Demonstrasjon i Berlin 17. juli mot dødsstraffene i Iran.

Foto: Fabrizio Bensch / Reuters

Det er uklart hva som vil skje med Amirhossein Moradi, Said Tamjidi og Mohammad Rajabi. De er fortsatt fengslet i Iran.

Men de er i live.

Henrettelsene av de tre ble stanset i dag, etter omfattende internasjonale protester.

– Vi håper dommene blir opphevet, sier advokat Babak Paknia til nyhetsbyrået AFP.

FORSVARER: Advokat Babak Paknia forsvarer Amirhossein Moradi (26) og håper på ny rettsak for den dødsdømte.

FORSVARER: Advokat Babak Paknia forsvarer Amirhossein Moradi (26) og håper på ny rettssak for den dødsdømte.

Foto: Atta Kenare / AFP

De tre mennene er alle i midten av 20-årene. De ble dømt til døden for blant annet hærverk under demonstrasjoner mot regimet i fjor. Ifølge FN tilstod de etter å ha blitt utsatt for tortur under avhør.

Dødsdommene ble bekreftet i slutten av juni. Det førte til en omfattende internasjonal kampanje.

Ulike versjoner av emneknaggen #dontexecute (ikke henrett, journ.anm.) har blitt delt mange millioner ganger på Twitter.

Laster Twitter-innhold

John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge, sier Irans avgjørelse er gode nyheter.

– Dette er en gladnyhet. Det viser at press fungerer på iranske myndigheter, sier Egenæs til NRK.

Trump og Eriksen protesterte

Også Norge har bedt Iran om å oppheve dødsdommen mot de tre. Det samme har USA president Donald Trump – på både persisk og engelsk.

Laster Twitter-innhold

USA henrettet fire personer i forrige uke, de første føderale henrettelsene på 17 år.

I tillegg til internasjonal støtte, har også iranere tatt til Twitter for å protestere.

PROTEST: Iranere blokkerer veien og protesterer mot at bensinprisene gikk opp med 50 prosent over natta, i november 2019. Flere av demonstrantene har siden blitt dømt til døden.

PROTEST: Iranere blokkerer veien og protesterer mot at bensinprisene gikk opp med 50 prosent over natta, i november 2019. Flere av demonstrantene har siden blitt dømt til døden

Foto: - / AFP

Les også: Henrettes feil mann for USAs drap på general Qasem Soleimani?

– Vil tøyle egen befolkning

John Peder Egenæs i Amnesty Norge håper norske myndigheter legger merke til at press mot Iran kan fungere.

– Det er helt åpenbart at det store folkelige presset og det målretta presset fra andre land funker. Det har vi sett før, og vi vet at det er effektivt. Jeg håper våre egne og andre myndigheter legger merke til at det går an å påvirke iranske myndigheter når de har tenkt å henrette folk som har vært ute i gatene og demonstrert, sier Egenæs.

Han sier de ser et oppsving i henrettelser og planlagte henrettelser av minoriteter og politiske fanger i Iran. Han tror det har å gjøre med at Iran er hardt rammet av koronapandemien, og at den iranske økonomien sliter.

– Vi ser på dette som et klart signal fra myndighetene til en befolkning som sliter på mange måter, om at hvis dere går ut i gatene, har vi metoder vi kan bruke for å stanse dere. Myndighetene forsøker å tøyle sin egen befolkning, sier Egenæs.

AKSJON MOT DØDSSTRAFF: Aksjon mot dødsstraff i Paris i 2019. Bildene viser 800 politiske fanger i Iran som ble henrettet i 1988.

AKSJON MOT DØDSSTRAFF: Aksjon mot dødsstraff i Paris i 2019. Bildene viser 800 politiske fanger i Iran som ble henrettet i 1988.

Foto: Eric Feferberg / AFP

Etter Kina, er Iran landet i verden som henretter flest mennesker, ifølge tall fra Amnesty International.

Økonomisk krise

Demonstrasjonene i 2019 startet etter at myndigheten mer enn doblet prisen på drivstoff, noe som forverret den økonomiske situasjonen for mange. Uroen spredde seg raskt fra en håndfull byer til minst 100 steder rundt i landet. Bensinpumper ble stukket i brann, politistasjoner angrepet og butikker plyndret, for sikkerhetsstyrkene slo til samtidig som internett ble blokkert.

Amnesty International sier 304 mennesker ble drept, mens en uavhengig gruppe FN-eksperter mener tallet er 400, inkludert minst 12 barn. USA har hevdet at over 1.000 ble drept.

Flere hundre mennesker ble drept i uroen.

SISTE NYTT

Siste nytt