Bekjemper dødelig sykdom med farlig miljøgift

Myndighetene i Sør-Afrika erklærte på denne ukas afrikanske toppmøte om malaria i Durban at deres kampanje har fjernet ni av ti malariatilfeller i landet.

Men den viktigste metoden er høyst kontroversiell, for den har en bakside: Et stoff som ble forbudt i Sør-Afrika og det meste av verden i forrige århundre fordi det var så giftig, er tatt fram igjen.

Det omstridte stoffet DDT spiller i dag en hovedrolle i kampen mot den sørafrikanske myggen, som bærer den forhatte malariaparasitten fra menneske til menneske.

I Sør-Afrika ble antall malariatilfeller tredoblet fra DDT ble forbudt i 1996 og til de tillot det igjen i 2000. I fjor døde 70 mennesker av sykdommen, mot 460 i år 2000. Og langt færre blir syke.

– Sør-Afrika er på vei til å bli et malaria-fritt land, sier helseminister Aaron Motsoaledi.

Han understreker at det ikke finnes noen «kvikk-fiks» for dette problemet, men håper å ha utryddet sykdommen innen år 2018.

Vanskelig dilemma

Bruken av de giftige og helseskadelige kjemikaliene er et dilemma. Problemet er at DDT knyttes til alvorlige fødselsskader og kreft, og ufruktbarhet både hos mennesker og dyr. Derfor der det forbudt over det meste av verden, og totalforbudt i alt landbruk.

Stoffet forurenser vannet og brytes heller ikke ned, men følger næringskjeden fra insektene og oppover til pattedyr og mennesker.

Men fortsatt bruker flere afrikanske land DDT som insektmiddel.

– Etter år 2000, da vi kombinerte bruken av DDT med vanlige myggmidler i tre tungt malariabelastede provinser, stoppet økingen av sykdommen raskt, heter det i den sørafrikanske rapporten som ble lagt fram i Durban i går.

Der står det også at det farlige kjemiske stoffet blir brukt med forsiktighet, og målrettet, i høyrisiko-områder.

• LES OGSÅ: Malariavaksine kan bli godkjent neste år
• LES OGSÅ: Oppdaget motstandsdyktig malaria-parasitt

Mest effektivt mot mygg

Lokale myndigheter med dårlig råd foretrekker DDT foran andre insektmidler fordi det er billigere og mer effektivt. En del mygg er også blitt immun mot flere av de tradisjonelle myggmidlene.

Men det store spørsmålet er hvilke skader DDT forårsaker over tid der det blir brukt. Det er bare innendørs det er lov å sprøyte med DDT, og i Sør-Afrika skjer det først og fremst hos fattige familier som ikke har råd til midler selv, og som ofte har lite utdanning og få kunnskaper om følgene stoffet kan ha.

Det eneste rapporten nevner om protester mot sprøyting av DDT, er familier som nekter å få hjemmet sitt sprayet fordi det etterlater flekker på veggene.

Verdens helseorganisasjon WHO mente senest i 2011 at DDT kan brukes innendørs for å bekjempe malaria, så lenge det er det mest effektive myggmidlet. De innrømmer at stoffet er giftig, men sier at faren er lav ved hudkontakt og så lenge det ikke inntas.

– Vi sier ikke at de heller skal dø

DDT må imidlertid brukes i helt begrensede mengder, og alle sikkerhetsforskrifter må følges nøye, understreker WHO. Mygg som kommer i kontakt med vegger og tak som er sprøytet, dør eller stikker sin vei.

Laboratorieforsøk har blant annet påvist farlige mengder gift i morsmelk. Men ifølge WHO er giftnivået hos mennesker på et akseptabelt nivå i nyere studier av DDT-sprøytede områder ute i den virkelige verdenen.

Universitetsprofessor Tiaan de Jager i hovedstaden Pretoria sier at de kjenner til de medfødte skadene og hormonforstyrrende risikoene som bruken av DDT kan føre med seg – og skadene på miljøet. Men han legger til at det ikke er noe tvil om den svært effektive virkningen:

– Vi sier ikke til folk at de heller skal dø enn å bruke DDT, sier han.

Og legger til at de også må lete etter andre og tryggere metoder som kan utrydde sykdommen. Og at DDT-sprøytingen bør følges opp med kombinasjoner av andre tiltak som bedre boliger og sanitærforhold, og spredning av informasjon om malaria.

• LES OGSÅ: Barnedødeligheten halvert på 20 år
• LES YTRING: Verden går framover - men for sakte