Koronapandemien har så langt smittet over 218 millioner mennesker i verden. Over 4,5 millioner er døde, ifølge Worldometer.
Mens flere vaksinere er kommet på markedet, prøver forskere også å finne oppskriften på en framtidig koronamedisin.
I Brasil kan de har kommet ett skritt nærmere.
Nøkkelen kan ligge i giften til en av de største og giftigste slangene i Sør-Amerika.
Forskere ved universitet i São Paulo i Brasil hevder de har funnet en slangegift som kan redusere koronaviruset sin evne til å reprodusere seg med 75 prosent.
Foto: Carla Carniel / ReutersBlant de giftigste slangene
Slangen det er snakk er en såkalt Bothrops jararacussu. Den kan bli over 2 meter lang og lever blant annet i Brasil, Bolivia, Paraguay og Argentina.
Den regnes som den giftigste i områdene der den lever. Giften er nok til å ta livet av 16 mennesker.
Nå viser en ny studie at giften også kan ha helbredende effekt.
I slangegiften har forskere i Brasil funnet et molekyl som bremset reproduksjonen av koronaviruset i celler hos aper.
Funnet kan være et første skritt mot en utvikling av en medisin mot viruset som gir covid-19, skriver Sky News.
Forsker Rafael Guido sier at de har klart å vise at slangegiften kan hemme et veldig viktig protein av viruset.
Ifølge studien reduserte molekylet sykdommens evne til å formere seg med 75 prosent.
– Den delen av giften som demonstreres i denne studien har utviklingspotensial. Det er en lang vei fram, vi har bare tatt de første skrittene, sier Guido.
Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Molecules.
Giften i slangen er nok til å ta livet av 16 mennesker. Bothros-slangene står for flere dødsfall enn alle andre giftslanger i Sør- og Mellom-Amerika.
Foto: Carla Carniel / ReutersAdvarer mot slangejakt
Men nyheten om at slangegiften kan være viktig i en framtidig medisin, er også til bekymring.
Forskerne er redde for at folk nå vil begynne å jakte på slangen i håp om at giften kan redde dem fra koronasykdom.
– Det kommer ikke til å skje. Om dette er en viktig oppdagelse? Uten tvil, men å jakte på et dyr er ikke måten å gjøre det på, sier Guido.
Komponenten som er oppdaget, utgjør kun en liten del av giften, sier forskeren.
– Det er ikke giften i seg selv som vil kurere sykdommen som koronaviruset gir.
Nå skal forskerne se nærmere på om molekylet også kan hindre viruset i å trenge seg inn i celler. Etter hvert skal dette også testes på menneskeceller.
