Georgia-konflikten kan stoppe neste månelanding

Den russiske invasjonen av Georgia får vidtrekkende politiske konsekvenser. Det amerikansk-russiske romsamarbeidet kan stå for fall.

Orion-fartøy på vei mot månen

Orion-klassen av romskip skal etter planen være klar i 2015.

Foto: shartman

Kilde: NRK

Den internasjonale romstasjonen

Den internasjonale romstasjonen.

Foto: NASA

Den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA er satt i en skikkelig kattepine av noe så jordisk som en krig i Kaukasus.

Amerikanerne er nemlig helt avhengige av russerne for å opprettholde driften av den internasjonale romstasjonen.

Soyuz-kapsel

Russiske 'sojuztaxier' frakter astronauter til romstasjonen.

Foto: NASA

Russerne vil også innen kort tid være de eneste som kan transportere amerikanske astronauter fram og tilbake til rommet.

Faller samarbeidet i grus på grunn av Georgia, kan det også forpurre de amerikanske planene om å lande mennesker på månen i 2020.

Må betale

Amerikansk-russisk romfartssamarbeid

USA og Russland har lenge samarbeidet om den internasjonale romstasjonen. Nå kan samarbeidet bli langt mer anstrengt.

Foto: NASA

Russerne tar seg nå godt betalt for å sende Sojuz-kapsler med amerikanere til romstasjonen. Disse Sojuz-ferdene er et viktig supplement til romfergene som også har slike transportoppdrag.

Det koster amerikanerne 21,8 millioner dollar per sete i en russisk "Sojuz-taxi". Før 2006 var det gratis, men da den avtalen gikk ut klemte russerne sitronen så hardt de kunne.

På dette tidspunktet satt amerikanerne på bakken på grunn av ulykken med romfergen Columbia.

Med i avtalene er også at russerne opprettholder en "livbåtflåte" på stasjonen. Dette er en Sojuz-kapsel som henger på utsiden i et halvt år før den brukes til å returnere mannskap.

Vil brenne opp

I tillegg får stasjonen helt nødvendig drivstoff sendt opp med ubemannede russiske Progress-fartøyer.

Én gang annenhver måned sender russerne opp en Progress fra Baikonur med 2500 kilo forsyninger. Romstasjonen trenger 7000 kilo drivstoff i året for å holde seg i bane. Et bortfall av Progress vil raskt gi seriøse problemer for stasjonen.

Uten regelmessige avfyringer av de russiske rakettene tilkoblet stasjonen vil den falle ned i atmosfæren og brenne opp.

Det er ikke regnet som sannsynlig at russerne vil slutte med Progress-ferdene. De har investert milliarder i konstruksjonen av romstasjonen.

Selv om samarbeidsklimaet blir så dårlig at russerne nekter amerikanerne å være tilstede i de russiske modulene i stasjonen, så vil de ikke stoppe flyten av drivstoff.

På kanten av loven

Det er bare gjennom å legge en lov fra 2000 som heter "Iran Nonproliferation Act" til side, at amerikanerne i det hele tatt kan kjøpe oppskytningstjenester av russerne.

Da den amerikanske kongressen vedtok loven, var det for å straffe land som i deres øyne samarbeidet litt for tett med Iran. Russland leverer blant annet atom-teknologi til iranerne.

Da NASA gjorde lovmakerne oppmerksomme på at dette slo bena under deres eget romprogram, ble det etter mye tvil og hestehandel, samt skrik og skrål, innført et unntak fra loven: Amerikanerne kunne kjøpe oppskytningstjenester av russerne.

Ikke mulig nå

I de siste dagene er det nettopp unntaket fra loven som er blitt ett av stridstemaene i den amerikanske hovedstaden.

Den demokratiske senatoren Bill Nelson fra Florida skriver i Los Angeles Times at en fornying av unntaket er nærmest en umulighet i dagens klima.

- I et valgår var det allerede vanskelig å bøye loven for å gi russerne flere hundre millioner dollar, skriver Nelson.

- Russerne er stadig mer aggressive. Deres statsminister oppfører seg som en eneveldig tsar. Nå er det nesten umulig, fortsetter Nelson med henvisning til angrepet i Georgia.

Nelson får, ikke overraskende, støtte fra flere av sine republikanske kolleger i Senatet.

Dårlig tid

Det forsurede forholdet kan ikke ha kommet på et dårligere tidspunkt for NASA. Avtalen med russerne går snart ut, og må reforhandles.

I tillegg har de klare ordre fra politikerne om å pensjonere romfergeflåten. Romfergene er det eneste amerikanerne har til å sende mennesker ut i rommet.

Deres samarbeidspartnere, den europeiske romfartsorganisasjonen ESA og den japanske JAXA er mange år i fra å få sine egne bemannede farkoster opp i rommet.

Eneste alternativ vil da være kineserne, men et slikt samarbeid regnes som enda mer umulig på grunn av det meste.

Holder pensjonistene i arbeid

Løsningen kan bli at amerikanerne ikke pensjonerer sin romfergeflåte.

Selv om det er nesten absurd dyrt å bruke romfergen til å transportere mennesker til og fra stasjonen, så kan det rent politisk bli rimeligere enn å gå på knærne både til skeptiske kongressmedlemmer og hoverende russere.

En romfergeoppskytning koster minst 2,5 milliarder kroner. Amerikanerne har tre ferger igjen, og kan, dersom ikke det oppstår flere katastrofer, greie å holde stasjonen gående.

Månen ryker

Kostnadene er imidlertid ikke bare økonomiske. Amerikanerne har et klart mål med sin romaktivitet. De skal sende astronauter tilbake til månen.

Pengene til det nye initiativet kommer ved å omprioritere NASA-budsjettet. Noe annet er nær en politisk umulighet i et økonomisk nedtrykt USA.

Romfergene skal etter planen ut i ubetalt AFP i 2010, for å frigjøre midler til månesatsingen. Denne satsingen inkluderer utviklingen av nye amerikanske romskip.

Først i 2015 vil Orion-klassen romskip være klare til aktivitet i bane rundt jorden og månen. Det har kostet mye politisk smerte i USA at de vil være helt avhengige av russerne i fem år, men den kamelen har de allerede svelget.

Dersom romfergene skal beholde sin føderale jobb på grunn av et nå særdeles dårlig forhold til russerne, vil det ikke være penger til månesatsingen.

Noe som kan passe russerne og kineserne bra. De har startet sin egen lange marsj mot månen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt