George H.W. Bush – «George den første»

Nå har pater familias i et politisk dynasti som kan konkurrere med de sagnomsuste Kennedy'ene, gått bort.

Bush den eldre får nok langt mindre plass i historiebøkene enn sin omstridte sønn. Men han vil særlig bli husket for sin utenrikspolitiske ledelse i en tid med store internasjonale omveltninger, og for et eklatant brudd på løftet til amerikanerne om ikke å heve skattene.

Sølvskje i munnen

George Herbert Walker Bush ble født 12. juni 1924 i delstaten Massachusetts. Og han ble født med sølvskje i munnen.

Både faren og morfaren tjente seg rike på investeringer på Wall Street, og unggutten vokste opp i et privilegert miljø der eksklusive privatskoler og store landsteder var normen.

Under 2. verdenskrig tjenestegjorde Bush som flyger for den amerikanske marinen i Stillehavet. Samme år som krigen sluttet, giftet han seg med Barbara Pierce og begynte på prestisjeuniversitet Yale.

Med en solid bachelorgrad i økonomi i hende, dro han med seg familien til Texas og begynte å jobbe i oljeindustrien. Innen han fylte 40, hadde han tjent sin første million og eide sitt eget oljeselskap.

George og Barbara Bush ble foreldre til seks barn, men en av døtrene døde av leukemi da hun var bare tre år gammel.

Allsidig potet

På 1960-tallet fikk George Herbert Walker Bush etter hvert også politiske ambisjoner.

Han ledet ett av Republikanernes fylkeslag og utfordret den sittende demokratiske senatoren ved valget i 1964. Men den ultrakonservative politikken han forfektet falt ikke i smak hos Texas-velgerne, og Bush tapte så det suste.

Bedre gikk det to år senere, da velgerne i en forstad til oljebyen Houston sendte ham til Washington med en plass i Representantenes hus.

Bush satt i Kongressen i to perioder før president Richard Nixon i i 1970 overtalte ham til å stille som kandidat i senatsvalget igjen. Men heller ikke denne gangen lyktes det.

Som plaster på såret utnevnte Nixon sin trofaste støttespiller til USAs FN-ambassadør. Tross manglende utenrikspolitisk erfaring, viste Bush diplomatiske evner som skulle komme godt med senere i livet.

Han ble «hjemkalt» av Nixon etter knapt to år for å bli generalsekretær i Det republikanske partiet, var en innbitt forsvarer av presidenten gjennom Watergate-skandalen og ble belønnet med en ny diplomatpost da Gerald Ford overtok i Det hvite hus.

George Bush ble sendt til Beijing med tittelen «utsending», siden USA og Kina ikke hadde formelle diplomatiske relasjoner på det tidspunktet.

En ny omdreining i karrieren kom i 1976, da Bush ble utnevnt til direktør for etterretningsorganisasjonen CIA. Hovedkvarteret i Langley i Virginia heter fortsatt «The George Bush Center for Intelligence», selv om han bare var etterretningssjef i ett år.

Da demokraten Jimmy Carter ble president, sa Bush opp jobben, flyttet tilbake til Texas og ble styreformann i en bank. Men han hadde ingen planer om å bli der.

Det hvite hus i sikte

George Herbert Walker Bush hadde en ny ambisjon: å vinne presidentvalget i 1980.

Han kunngjorde sitt kandidatur i mai 1979 og ble fort en av favorittene blant de republikanske håpefulle i primærvalgene. Politisk sett hadde han beveget seg mot sentrum i partiet. Uheldigvis for Bush konkurrerte han mot en kandidat som var langt mer karismatisk og med et klarere budskap enn ham: Ronald Reagan.

På Republikanernes landsmøte ble Reagan nominert som partiets presidentkandidat. Kveldens store overraskelse var at han valgte George H.W. Bush som sin makker.

De vant valget og ble gjenvalgt i 1984. Men visepresidentens oppgaver var stort sett seremonielle. Det ble mange offisielle åpninger og deltakelse i statsbegravelser.

Målet nådd

Etter åtte år som Ronald Reagans lojale og lavmælte visepresident, var det i 1988 endelig Bushs tur til å gjøre et nytt forsøk på å bli president. Det var langt fra opplagt at han skulle lykkes.

Riktignok hadde han lang og variert erfaring i offentlig tjeneste, men det var hovedsakelig jobber han var blitt utnevnt til. George Bush hadde bare vunnet ett eneste valg på egen hånd – kongressvalget i 1966 – og det var lenge siden. Mange mente at han ikke framsto som en lederskikkelse, at han virket veik.

Dessuten var det fortsatt tvil om han egentlig visste om Iran-Contras-skandalen to år tidligere. Da ble det avslørt at tjenestemenn i Reagan-administrasjonen i all hemmelighet solgte våpen til Iran, noe som var i strid med USAs offisielle politikk vedtatt av Kongressen, og brukte pengene til ulovlig støtte til paramilitære regjeringsmotstandere i Nicaragua.

Da George Bush talte til Republikanernes landsmøte som partiets presidentkandidat, fikk han anerkjennelse for sine visjoner om et USA der konservative verdier sto sentralt.

«Read my lips: no new taxes», proklamerte han i talens mest berømte setning. Det var et løfte han ikke skulle klare å holde.

Men det var det ingen som visste på valgnatten, da Bush knuste Demokratenes presidentkandidat Michael Dukakis med hele 426 mot 111 valgmannsstemmer og 53,4 prosent av stemmene.

20. januar 1989 ble George Herbert Walker Bush tatt i ed som USAs 41. president.

Verdens mektigste mann

Bush tiltrådte jobben som verdens mektigste mann da verden gjennomgikk store omveltninger. Ikke minst i Sovjetunionen og resten av østblokken.

I løpet av hans første år i Det hvite hus falt den forhatte Berlin-muren. Noen få uker senere møttes Bush og Sovjet-lederen Mikhail Gorbatsjov på Malta til et toppmøte som banet vei for Den kalde krigens slutt. Sovjetunionen gikk mot sin oppløsning, det var revolusjon i Europa.

I juli 1991 undertegnet Bush og Gorbatsjov START-avtalen om å redusere supermaktenes lagre av strategiske atomvåpen. De hadde begge nok til å utslette verden flere ganger. Den kalde krigen ble offisielt avsluttet senere samme år da USA og Russland inngikk et strategisk partnerskap.

Som «Commander-in-Chief» for USAs væpnede styrker sto Bush bak to store militæroperasjoner, den første mer omstridt enn den andre.

På slutten av 1989 invaderte han Panama med 24.000 soldater, styrtet narkokongen Manuel Noriega og fikk innsatt landets lovlig valgte president. Men det er Golfkrigen som de fleste forbinder med George Herbert Walker Bush.

Operasjon «Desert Storm»

I august 1990 invaderte Irak sin lille, men oljerike nabo, Kuwait. Og det var stor frykt for at Saddam Hussein ikke hadde tenkt å stoppe der; at han planer om å annektere også deler av det enda mer oljerike Saudi-Arabia.

De neste månedene sendte Bush amerikanske krigsfly og krigsskip til Persiabukta og samlet sammen en koalisjon av mer enn 30 land som fikk et FN-mandat til å frigjøre Kuwait. Også Norge var med.

Koalisjonens luftangrep mot Irak startet 17. januar 1991 og varte i fire uker. Så kom krigen på bakken, ledet an av amerikanske og britiske styrker. Etter bare 100 timer var Kuwait frigjort og de allierte hadde omringet Saddam Husseins styrker over store deler av det sørlige Irak.

Det var nok for George Bush. 28. februar erklærte han at krigen var over.

Mange mente han burde ha brakt den helt til Bagdad og avsatt Saddam Hussein da han hadde sjansen. «Da hadde vi blitt tvunget til å okkupere Bagdad og i realiteten styre Irak. Det ville medføre altfor store menneskelige og politiske kostnader», svarte Bush.

Tolv år senere skulle hans egen sønn ta de kostnadene.

Skatteløftet som ble brutt

Økonomien vil alltid være den viktigste innenrikspolitiske saken for en amerikansk president. George Bush arvet et stort budsjettunderskudd fra sin forgjenger og var fast bestemt på å gjøre noe med dét.

Som republikaner ville den naturlige løsningen være å kutte i offentlige utgifter. Men Demokratene hadde flertall i Kongressen og for å få til en budsjettavtale med dem, måtte Bush bryte sitt løfte om «no new taxes».

Det skulle føre til et opprør mot presidenten blant hans partifeller og et kraftig fall i hans popularitet.

På den innenrikspolitiske merittlisten får Bush særlig ros for lover mot luftforurensning og for funksjonshemmedes rettigheter.

Men da han i 1992 stilte til gjenvalg, hadde han ikke bare én men to motstandere: Demokratenes Bill Clinton og den uavhengige milliardæren Ross Perot. Det var dessuten dårlige økonomiske tider i USA.

George Herbert Walker Bush fikk bare fire år i Det hvite hus.

Bush-dynastiet

Etter at han gikk av som president, flyttet Bush tilbake til Texas, etablerte sitt presidentbibliotek og skrev sin selvbiografi. Sammen med sin etterfølger Bill Clinton samlet han inn penger til ofrene for tsunamien i 2004 og orkanen Katrina i 2005.

Dagene da han fylte 75, 80 og 85 ble feiret med fallskjermhopp.

I 76 år var han egentlig bare kjent som George Bush. Men da eldstesønnen med samme navn ble valgt til president i 2000, måtte faren føye enten mellominitialer (George H.W. Bush), nummer i presidentrekken (Bush 41) eller alderstillegg (Bush senior, Bush den eldre) til navnet for å minske forvirringen.

George Herbert Walker Bush var sønnen til en senator og faren til en president og en guvernør (Jeb). Nå stiller barnebarnet George Prescott Garnica Bush til valg som landkommisjonær i Texas. Dermed fortsetter et politisk dynasti som har utkonkurrert selv Kennedy'ene i 4. generasjon.