Urix forklarer

Et lite steg mot endring i USA

Kjennelsen mot politimannen Derek Chauvin er historisk. Men vil den endre USA?

En kvinne jubler i Washington etter kjennelsen av Derek Chauvin.

LETTELSE: En kvinne i Washington D.C. jubler etter kjennelsen mot politimannen Derek Chauvin.

Foto: Alex Brandon / AP

Dette er bare begynnelsen.

Noe er på gang i USA.

En historisk avgjørelse.

Et vannskille.

Slik har kjennelsen mot politimannen Derek Chauvin, som ble funnet skyldig i forsettlig drap i går, blitt beskrevet.

Samtidig har tre unge mennesker mistet livet i møtet med politiet bare de siste dagene. Det er helt dagligdags i USA.

Folk med plakater av George Floyd.

VANNSKILLE?: Demonstranter med bilder av avdøde George Floyd i Minneapolis i går.

Foto: Carlos Barria / Reuters

Drept få minutter før kjennelsen

Bare minutter før juryen i Minneapolis fant Chauvin skyldig i å ha drept George Floyd i fjor, ble Makiyah Bryant, en svart 15 år gammel jente, drept av politiet i Ohio.

I helgen ble 13 år gamle Adam Toledo, med latinamerikansk bakgrunn, skutt og drept av politiet i Chicago.

Helgen før ble 20 år gamle svarte Daunte Wright skutt og drept bare 16 kilometer unna rettsalen der saken mot Chauvin har gått sin gang.

Mens rettssaken pågikk, mistet minst et menneske livet i møte med amerikansk politi hver eneste dag. At politiet blir stilt til ansvar for de mange livene som går tapt, tilhører sjeldenhetene.

Ifølge organisasjonen Mapping Police Violence, ble 7666 mennesker drept av amerikansk politi mellom 2013 og 2019. Av disse endte 25 av drapene med en dom. 7567 av drapene førte aldri til noen siktelser.

Kvinner som jubler

SEIER: Aktivister feirer kjennelsen mot Derek Chauvin i Minneapolis tirsdag.

Foto: Morry Gash / AP

Flere drap om dagen

Grunnen til at dommen mot Derek Chauvin er historisk, er at han faktisk ble stilt for retten. Og mest av alt at han ble funnet skyldig.

Mye av grunnen til det er tenåringen Darnella Fraziers opptak av arrestasjonen som førte til George Floyds død.

Filmet videoen som satt fyr på USA – strigråt da juryen hadde sagt sitt

Videoen er også hovedgrunnen til at USA nærmest eksploderte i demonstrasjoner mot rasistisk politivold i fjor sommer. Historikere kaller massedemonstrasjonene de største i USAs historie.

De har allerede ført til konkrete endringer. Flere hundre statuer og navn som hyllet slaveeiere og generaler for sørstatene, har blitt fjernet eller fått nye navn.

I flere delstater er det innført forbud mot bruk av kvelertak ved arrestasjoner.

Debatten har endret seg.

Flere har trukket fram smarttelefonen og muligheten for videobevis som grunner til at ting nå vil forandre seg. Og flere av de mest omdiskuterte politidrapene har blitt filmet og delt.

Likevel har ikke tallene på politifolk som må møte i retten eller som blir dømt, endret seg nevneverdig. Det viser forskningen til kriminolog Philip Stinson, som er en av dem som har fulgt utviklingen tettest.

Presiden Joe Biden og visepresident Kamala Harris kommenterte dommen mot politimannen Derek Chauvin.

UVANLIG TYDELIG: President Joe Biden og visepresident Kamala Harris ringte begge familien til George Floyd.

Foto: Brendan Smialowski / AFP

Presidenten på banen

Men det finnes noen viktige tegn til forandring.

Det at så mange politifolk selv har kritisert Derek Chauvins hardhendte behandling av en forsvarsløs George Floyd, er i seg selv relativt nytt. At flere også har vitnet mot Chauvin, tyder på en slutt på den lojale muren som har beskyttet USAs både gode og mindre gode politifolk i årevis.

Nytt er det også at Det hvite hus har vært så tydelige i sin støtte til Black Lives Matter og til familien til avdøde Floyd. Både president Joe Biden og visepresident Kamala Harris har ringt familien og uttrykt støtte. Mens juryen diskuterte, var Biden raskt ute og kalte bevisene mot politimannen for «overbevisende.»

En slik kjennelse er altfor sjelden, sa presidenten etter at juryen fant Chauvin skyldig i drap.

Det er slett ikke alle pårørende som får oppringing av presidenten. Biden har også fått kritikk for å ha tatt så tydelig side, allerede før juryen kom fram til en kjennelse.

I Kongressen virker likevel ting å være ved det samme. Det er lite som tyder på at republikanere og demokrater i Senatet blir enige om en mye omtalt politireform. Frontene er steile. Chauvin-rettssaken endrer neppe på det med det første.

Bilde av Derek Chauvin sittende med kneet på George Floyds nakke, tatt av Darnella Frazier.

DEN FATALE DAGEN: Politimann Derek Chauvin med kneet på halsen til George Floyd.

Foto: Darnella Frazier / AP

Rammer skjevt

Det er ingen tvil om at politivold rammer svarte amerikanere hardere enn hvite. Svarte utgjør 13 prosent av USAs befolkning, men blir to og en halv ganger oftere drept av politiet enn hvite.

Samtidig er svarte amerikanere overrepresentert i kriminalitetsstatistikken. De blir også oftere stanset i trafikkontroller og liknende.

– Jeg gråt meg selv i søvn i fire netter etter drapet på George Floyd. Alle svarte jeg kjenner følte det samme. Det var en påminnelse om alle gangene jeg selv hadde vært redd for politiet, skriver Politicos Eugene Daniels i dag.

Samtidig minner han seg selv på at dette bare er én sak av mange. Og at endring vil ta tid.

Ønsket om at Chauvin-rettssaken skal bli stående i historien som begynnelsen på en ny tid, er sterkt blant mange amerikanere. «I can’t breathe», «jeg får ikke puste», sa George Floyd gjentatte ganger før han døde. USA har fortsatt en lang vei å gå, men håpet om at drapet på Floyd vil føre til reelle og varige endringer, fikk nytt liv i går.

SISTE NYTT

Siste nytt