General erklærer unntakstilstand i Sudan

Abdel Fattah al-Burhan kom med uttalelsene i en TV-sendt tale mandag, timer etter at militæret pågrep landets statsminister og satte ham i husarrest.

De fleste av Sudans regjeringsmedlemmer og et stort antall regjeringsvennlige partiledere er pågrepet i et angivelig militærkupp i Sudan, melder Reuters.

En av statsministerens fremste rådgivere er også pågrepet.

Nektet å godta kupp

Ifølge landets informasjonsdepartement skal Hamdok nå ha blitt flyttet til et ukjent sted etter å ha nektet å utstede en uttalelse til støtte for et pågående militærkupp.

Det samme departementet melder at soldater har stormet hovedkvarteret til landets rikskringkasting og pågrepet ansatte. TV- og radiohuset ligger i Omdurman i delstaten Khartoum, rett ved landets hovedstad.

Nyhetsbyrået AP siterer embetsfolk på at militæret har pågrepet minst fem høytstående tjenestepersoner i regjeringen. Byrået melder også at internett tilgangen i landet er blokkert.

Ifølge vitner Reuters har snakket med skal det nå være tungt bevæpnede sudanske paramilitære styrker og styrker fra hæren utplassert i hovedstaden Khartoum. De begrenser sivile bevegelser. Samtidig som demonstranter som bærer landets flagg brenner bildekk i flere områder av byen og blokkerer gatene.

Al Jazeeras reporter i Sudans hovedstad Khartoum sier at mobiltjenester i landet har blitt begrenset og at det er svært vanskelig å få informasjon om hva som skjer.

Fagforeningen SPA oppfordrer alle sudanere til å gå ut i gaten og «kjempe imot» enhver form for militærkupp.

Flyplassen i Khartoum er nå strengt og alle internasjonal flyvninger er innstilt, opplyser den Dubai-baserte TV-kanalen al-Arabiya.

FN fordømmer statskuppet

FNs generalsekretær António Guterres fordømmer statskuppet i Sudan og ber om at de arresterte blir løslatt umiddelbart.

– Jeg fordømmer det pågående militærkuppet i Sudan. Statsminister Hamdok og alle andre tjenestemenn må bli løslett umiddelbart, skriver Guterres på Twitter.

FN står sammen med folket i Sudan, skriver han vidare.

Det har vært økt spenning mellom de sivile og militære lederne i Sudan den siste tida. Et mislykket kuppforsøk i september splittet landet langs mellom konservative islamister som ønsker et militærstyre, mot dem som veltet landets mangeårige og autoritære president Omar al-Bashir gjennom massedemonstrasjoner 2019.

Gunnar Sørbø som er tidligere direktør for Chr. Michelsen Institutt følger situasjonen i Sudan tett. Han mener demokratiet i landet nå er truet, men er ikke overrasket over det som nå skjer.

– Det har ligget i kortene at noe ville skje. Situasjonen har tilspisset seg de siste ukene. Helt siden revolusjonen har det vært en maktdeling mellom de sivile og militæret. Men de militære har helt fra starten vært dominerende, sier Sørbø til NRK.

General Abdel Fattah al-Burhan sier i sin tale i dag at Sudan skal følge «internasjonale avtaler».

Generalen hevder at intern krangel mellom ulike politiske fraksjoner førte til at militæret grep inn, og at en ny «teknokratisk» regjering skal lede landet fram mot valg.

Militæret og væpnede grupper i allianse

Ifølge avtalen fra 2019 skulle makten deles mellom sivile og militære ledere fram til et demokratisk valg i 2023. Det ble etablert et styringsråd bestående av begge parter som skulle rotere.

Men ifølge Sørbø ble det i august i fjor også inngått en fredsavtale med andre væpnede grupper. Disse gruppene har en stor base i Darfur. Tre medlemmer fra dem gruppen kom så inn i styringsrådet og regjeringen. Blant annet finansministeren.

– De siste ukene har vi sett en begynnende allianse mellom disse gruppene og militæret. Spørsmålet nå er om denne alliansen vil føre til et press på statsministeren. Og at man får en maktforskyvning der de militære får dominere enda mer, sier Gunnar Sørbø som er tidligere direktør for Chr. Michelsen Institutt.

Sørbø mener et mulig scenario nå kan bli en ny sivilmilitær regjering, men der de militære kanskje har sin base i væpnede grupper.

Statsminister Abdalla Hamdok har kalt de pro-militære demonstrasjonene den siste tiden for den «verste og farligste krisen» i landets overgang fra diktatur til demokrati.