NRK Meny
Normal

Geishaenes hemmelig liv

KYOTO (NRK): Det er en utdøende kultur. Unge kvinner sminker seg og leies inn til å underholde. 19 år gamle Kikushino har valgt et liv borte fra data, mobil, hårfarge og venner for å følge drømmen sin; å bli en ekte geisha.

Kikushino og Kimihiro

De holer liv i gamle japanske tradisjoner de to maikoene, Kikushimo og Kimihiro. De ønsker begge å bli geishaer – tradisjonelle japanske kunstnere og underholdere.

Foto: Guri Elvebakk

Hun tripper rundt på sandaler med små, feminine skritt. Parasoll over hodet; huden må ikke treffes av skarpe solstråler. Kroppen er dekket av den tradisjonelle silke-kimonoen, med det lange tøystykket – obi’en – knyttet opp på ryggen.

Hun er bare 19 år gammel og kalles en maiko – en lærling underveis til å bli fullverdig geisha.

Her i Kyotos tradisjonsrike strøk kan du se mange geishaer på gaten om formiddagen og kvelden. Men hva gjør de inne i husene? Hva driver de egentlig med?

Geisha-huset «Blomsterbuketten»

Vi får være med inn i geisha-huset Hanafusa, som direkte oversatt betyr «Blomsterbuketten». Her finnes nemlig en samling krysantemum, i form av levende jenter. Krysantemum – kiku på japansk – er et symbol på keiserfamilien, og er et meget sterkt og fornemt merke.

Hver eneste maiko og geiko – som de ferdige utdannete geisha’ene kalles her – har i dette huset fått et navn som begynner med kiku.

I et rom i husets andre etasje, hvor vindusrekka ut mot gaten er dekket med tynne papirvegger, holder Kikushino på med å øve inn en dans som forteller historien om hvordan de spesielle Ohara-kvinnene i Kyoto tar seg av blomstene i de tidlige morgentimene.

Det er en yndig dans med mange intrikate håndbevegelser som man må være kjenner for å forstå betydningen av.

(Saken fortsetter etter bildet)

Dans

Dans er en viktig del av tilbudet til kundene på te-huset. Her er Kikushino i gang med en forestilling sammen med Kimihiro – en maiko som er leiet inn fra et annet te-hus.

Foto: Guri Elvebakk

Kom hit som 15-åring

– Jeg var bare 15 år gammel da jeg kom hit til dette huset, forteller Kikushino.

Det var en tv-dokumentar om geishaer som lokket henne

– Jeg drømte om å bli en maiko fordi de var kledd opp i så vakre kimonoer og levde på en tradisjonell måte. Men nå vet jeg jo at det ikke er nok i dette yrket bare å ta seg ut, ler hun.

Nå er Kikushino 19 år og håper å bli ferdig med læretiden om ett års tid, og bli en geiko. Etter hvert kan hun da bli selvstendig næringsdrivende. De første fem årene som geiko må hun likevel være stavnsbundet til huset der hun har fått opplæringen, for å betale ned sin gjeld.

Kimonoer

Kimonoens bakstykke – obi’en – er svært forseggjort, og kostbar. Hos ferdigutdannete geisha’er skal den pakkes sammen til en slags firkant, men hos en maiko skal den henge løst ned og vises i all sin prakt.

Foto: Guri Elvebakk

Streng «mamma»

Geisha-husets mamma – okaa-san – har investert svært mange penger i utdannelsen til hver maiko hun tar under sine vinger. Husets mamma betaler undervisningstimene og ikke minst alle de dyre kimonoene som en ung geisha-lærling må ha. Aftensantrekket, en vakkert dekorert silkekimono med obi og annet utstyr, koster mange hundre tusen kroner.

– Da jeg kom hit som 15-åring syntes jeg hun var veldig streng, særlig når det gjaldt undervisningen og hvordan jeg skulle oppføre meg. Og jeg fikk ikke lov til å svare henne tilbake. Det hun sa gjaldt absolutt, sier Kikushino.

– Ja, jeg bestemmer alt her, bekrefter okaa-san Yukie Kodo.

Hun var tidligere geiko, men måtte gi opp yrket på grunn av problemer med helsen. Nå eier hun dette te-huset, ochaya, som et geishahus kalles i Japan. Opprinnelig var det te som ble servert, nå går det mest i øl og sake.

– Jeg kan nok synes veldig streng, og jeg er sammen med maiko hele dagen. Hun sover til og med ved min side, forteller mamma Yukie Kodo.

Ikke lov med mobil eller data

Musikk

– Jeg blir undervist i dans og sang og te-seremonier. Og så må vi jo kunne spille både tromme, fløyte og andre instrumenter, forteller geisha-lærling Kikushino. Her spiller hun på det tradisjonelle japanske strenge-instrumentet shamisen.

Foto: Guri Elvebakk

Vanligvis skal ikke en geiko eller maiko bevege seg særlig langt utenfor de særegne geisha-bydelene i Kyoto. Her kan de spasere rundt i smale gater mellom lave, toetasjes hus med vakre inngangspartier i tre og dører av papir. Men helst ikke lenger vekk enn til kjøpmannen på hjørnet. Hvis de da ikke blir innkalt på jobb til en restaurant eller et hotell lenger vekk.

Vi fikk likevel lov til å ta med oss Kikushino inn i shoppingområdene i Kyoto. Hun gikk rundt i kimono og sandaler, i sterk kontrast til vanlige japanske ungdommer på hennes egen alder.

– Av og til savner jeg å kunne gjøre som dem. Farge håret og gå rundt i miniskjørt. Jeg holder fortsatt kontakt med mine gamle klassekamerater, og de synes jeg har gjort et bra valg, sier Kikushino.

Men hun må bruke gammeldags brevpapir for å opprettholde denne kontakten.

– Jeg får ikke lov av okaa-san til å ha verken en mobiltelefon eller datamaskin, slik at jeg kan holde kontakt med verden utenfor, sier hun og ser lengselsfullt på en smarttelefon som står til utstilling i en elektronikkbutikk.

– En sånn en skulle jeg gjerne ha hatt. Akkurat som andre jenter, sukker hun lengselsfullt.

Tjukk, hvit sminke

Tilbake i te-huset «Blomsterbukett» må Kikushino gjøre seg klar til kveldens møte med kunder. Det er en svært omstendelig prosess, som starter med sminke. Først skal ansiktet smøres inn med en olje som får sminken til å feste. Deretter legger hun på en tjukk, hvit pasta, laget av ris-pulver blandet i vann.

I gamle dager brukte man en pasta-base som inneholdt bly. Den forgiftet huden og førte til ødeleggende sykdommer for geishaene for to hundre år siden.

Kikushino - sminker seg

– I gamle dager hadde de kun stearinlys. Derfor brukte geishaene hvit sminke som lyste opp i mørket og gjorde dem vakre, forklarer Kikushino. Rødt ved øynene betraktes som særlig tiltrekkende.

Foto: Guri Elvebakk

– I gamle dager hadde de kun stearinlys. Derfor brukte geishaene hvit sminke som lyste opp i mørket og gjorde dem vakre, forklarer Kikushino.

Hun må bruke et speil til den vanskeligste delen av sminken – å male et W-formet mønster bak i nakken. Foruten ansiktet er nakken den eneste delen av kroppen hvor naken hud er synlig. Og nakken regnes som et spesielt erotisk område i denne kulturen.

– Jeg liker denne masken. Føler at jeg da blir en annen person.

Så pudres det med hvitt pulver for å matte ned ansiktsmasken, før munnen males i en knallrød farge:

– I Japan betraktes små lepper å være mest tiltrekkende. Derfor tegner maikoen en liten munn med leppestiften.

Sminker seg

I Japan regnes små lepper å være mest tiltrekkende. Derfor tegner maikoen en liten munn med leppestiften.

Foto: Guri Elvebakk

Utøvende kunstner

Når sminken er lagt, kommer en påklederske for å hjelpe maiko med å få på den tunge kimonoen. Dette er en dame som går fra te-hus til te-hus hver ettermiddag, for ingen hus kan holde seg med en egen påklederske. Den vesle, gamle damen må være sterk, for særlig knyttingen av ryggstykket – obien – krever kraftige muskler.

Nå er hun klar for kveldens forestilling. Men som Kikushino selv sier, er det ikke nok kun å ta seg ut. Hun må også kunne underholde kundene:

– Jeg blir undervist i dans og sang og te-seremonier. Og så må vi jo kunne spille både tromme, fløyte og andre instrumenter.

Ordet geisha er sammensatt av de japanske ordene for kunst, gei, og utøver, sha. Så hun skal være en utøvende kunstner i tillegg til å ta seg strålende vakker ut i kimono og hvit ansiktsmaske.

Underholder rike, eldre menn

Kundene er som regel eldre, rike forretningsmenn som gjerne kommer direkte fra kontoret. It-ingeniør og bedriftseier Masayoshi Miura har vokst opp med geisha-kulturen.

– Det jeg liker best er at her går tiden langsomt. Man kan sitte i fred og drikke og se på den tradisjonelle dansen, sier han.

Kikushino og hennes medsøster og maiko Kimihiro må først bukke for kundene med ansiktet helt ned i gulvet som er dekket med stråmatter – tatami.
Deretter begynner de serveringen, ikke av te, men av øl og sake – japansk risvin. Og så litt mat – som regel går det mye i rå og stekt fisk med grønnsak-pickles til.

(Saken fortsetter etter bildet)

Masayoshi Miura med geishaene

– Det jeg liker best er at her går tiden langsomt. Man kan sitte i fred og drikke og se på den tradisjonelle dansen, sier it-ingeniør og bedriftseier Masayoshi Miura som har vokst opp med geisha-kulturen.

Foto: Guri Elvebakk

Mens gjestene spiser og drikker, danser Kikushino og Kimihiro sine tradisjonelle danser. Etterpå er det mer skjenking og småprat mellom de eldre herrene og de unge jentene.

– Ofte kommer det svært kjente menn hit, både forretningsfolk og politikere, sier Kikushino og peker på et bilde på veggen med Richard Gere mellom to maikoer. Japanske celebriteter vil helst ikke bli avbildet slik.

Pludring og fjas

– Kundene vet jo at vi er svært unge og ikke kan så mye om politikk og business. Som regel legger de konversasjonen på et atskillig lavere nivå når de snakker med oss.

Så det blir mye pludring og fjas utover i samtalen. Særlig når maikoene og kundene begynner med å leke med kundene. Det går i en del enkle barneleker, en av dem en variant av stein-saks-papir hvor kunden og maikoen skal illudere forskjellige figurer på hver sin side av et skjermbrett.

Den som taper i leken skal drikke en skål med øl eller sake som straff. Men er det maikoen som taper, så trygler hun på sitt aller yndigste om ikke kunden kan drikke «straffen» for henne.

Resultatet er selvsagt at kundene blir mer og mer beruset mens maikoen fortsatt er like klar. Og det er jo nødvendig, for i Japan har ikke unge mennesker lov til å drikke alkohol før de er tjue år gamle.

Ikke prostitusjon

Mange – særlig i vesten – tenker at det må være noe mer enn sang, dans, spill og finurlige te-seremonier disse forretningsfolkene får igjen for å legge tilbake tusenvis av kroner for et par timers tid sammen med geishaene. At disse jentene er en slags avanserte gledespiker.

Men slik er det ikke, forklarer kunden Masayoshi Miura. Her er det tabu å forsøke å ta på jentene.

– Jeg ville gått et helt annet sted for å gjøre slikt, sier han og ler.

– Hit til te-huset skal man komme når man føler seg avslappet og fornøyd. Har du hatt en krangel med kona bør du dra til en annen plass.

Kikushino forteller at det én gang var en kunde som hadde drukket for mye og forsøkte å ta på henne.

– Men da kom min medsøster maiko og mamma okaa-san straks til og beskyttet meg. For vi er aldri alene med kundene.

Det er heller ikke snakk om å ha hemmelige kjærester for en ung maiko.

– Jentene er sammen med meg hele dag. Og natten. De sover ved siden av meg, i samme rom, forklarer okaa-san Yukie Kodo.

– Og er de på oppdrag med kunder et annet sted, er jeg våken helt til de kommer tilbake hit og legger seg.

Kikushino og Kimihiro utenfor te-huset, på vei til kveldens neste oppdrag.

Kikushino og Kimihiro utenfor te-huset, på vei til kveldens neste oppdrag.

Foto: Guri Elvebakk

En tradisjon som dør ut?

Det er ikke kun unge jenter som underholder mennene, geisha kan man være til man dør, forteller okaa-san. For noen år siden var en av de mest populære geishaene i Kyoto en nesten 90 år gammel geiko. Kundene satte stor pris på alle fortellingene fra gamle dager. Og siden kundene fra den tid var døde for lenge siden, kunne hun fritt berette om fordums storheter.

For hundre år siden var det 80.000 geishaer i Japan. Nå er det kanskje bare 1000 igjen. Halvparten av dem bor i Kyoto, den gamle keiserbyen som også kalles Japans kulturelle hovedstad.

Verken Kikushino eller te-huseier Yukie Kodo tror at denne tradisjonen vil dø ut. For det kommer stadig til nye, unge jenter som vil lære yrket med å underholde og servere eldre, rike herrer.

Spørsmålet er vel heller om ikke kundegrunnlaget er i ferd med å forsvinne – om det etter hvert vil finnes mange nok av de styrtrike forretningsfolkene som er villige til å legge fra seg flere tusen kroner for et par timer med maikoene.

En annen ting er hvor lenge jentene vil stå i yrket i dag. For, som Kikushino sier:

– En dag vil jeg jo gjerne kunne gifte meg og stifte familie.

Og da er det slutt. For ingen geisha kan være gift – da brytes illusjonen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt