NRK Meny
Normal

Gatekunsten lever i spøkelsesbyen Doel

Den belgiske landsbyen er i stor grad forlatt, med bare 25 gjenværende beboere. Men den har blitt en lekeplass for gatekunstnere og urbane utforskere.

Hele den lille byen Doel er truet med fullstendig utslettelse på grunn av vedtak om en fremtidig utvidelse av havnen i Antwerpen. Dette har gjort at folk har måttet selge hjemmene sine. Rivingen begynte alt i 2008, men store deler av den nærmest forlatte byen står fortsatt, ifølge The Guardian.

Gatekunstnere strømmer derimot til byen, og fasadene dekkes i dag av graffiti av både ukjente kunstnere og anerkjente artister som Ces53, ROA, Ives. One og ADT.

Alex Pistoja

– Taggere og gatekunstnere ser alltid etter nye steder å male, og de forlatte stedene er de mest interessante stedene, sier Alex Pistoja.

Foto: Meq Fischer / Amateur Magazine

– Lekeplass for gatekunstnere

Alex Pistoja, aka d.d. fresh var i 1988 med å starte et av de første europeiske hipp-hop-magasinene, 14K Hiphop Magazine, med base i Zürich. I 1997 ble papirmagasinet lagt ned for så å gjenoppstå i 2002 som et nettmagasin, eller bloggasin som han selv kaller det, for graffiti og gatekunst.

– Jeg vet ikke noen annen forlatt landsby som er blitt en slik hotspot for graffitikunstnere og gatekunstnere. Så vidt jeg vet er dette en lekeplass blant annet for ROA, som opprinnelig kommer fra Belgia, sier gatekunstkjenneren til NRK.no.

ROA står bak kråkene og rotta man kan se i fotogalleriet.

– Fra hva jeg har hørt det er et sted hvor kunstnere liker å dra for å fritt kunne skape malerier. Ved siden av flere gatekunstfestivaler, som Grottaglie i Italia, Brest i Frankrike, PowPow på Hawaii eller Art Basel Miami i USA, som inviterer artister til å komme å skape deres arbeider, er Doel et sted å male fritt og uavhengig i en størrelse du vanligvis ikke får til ellers, sier Pistoja.

Videre forklarer han at det verken er en politisk handling eller en tilfeldighet at Doel har blitt et gatekunst-mekka.

– Det er mer et akkompagnement til urban utforskning, såkalt «Urban Exploration (urbex), forteller han.

Urbex er utforskning og fotografering av menneskeskapte ting som er blitt forlatt. Hovedformålet er å ta bilder og dokumentere steder vanlige mennesker sjeldent får se eller oppleve, og disse bildene blir ofte delt på blogger eller nettforum. Grunnregelen i urbex er: «Ta bare fotografier. Legg ikke igjen annet enn fotspor». På denne måten kan andre fotografer oppleve stedet på samme måte som en selv har gjort, ifølge Wikipedia. Urbex-fotografer står bak mange av fotografiene i bildegalleriet.

– Taggere og gatekunstnere ser alltid etter nye steder å male, og de forlatte stedene er de mest interessante stedene. En komplett landsby å kunne male i er sannsynligvis det beste som har skjedd for dem, sier Pistoja.

Bacchus av Peter Paul Rubens, 1638-1640

Baccus av Rubens henger i Uffizi galleriet i Firenze.

Vil puste liv i byen

Den 700 år gamle landsbyen nordvest Antwerpen var en gang var hjemmet til den barokke maleren Peter Paul Rubens og hans familie. Nå er den et kjempelerret for verdens mest anerkjente gatekunstnere.

Men mens Rubens hus fortsatt står, har byens befolkning krympet drastisk fra 1300 i 1970 til nå å bare ha 25 gjenværende beboerne, i tillegg til en del tidvise okkupanter. For de siste to tiårene har et statlig finansiert selskap vært pådriver for å jevne byen med jorden for å bygge havn, og huseierne har kjempet mot dette fordi de mener Antwerpen ikke trenger en større havn.

Byen er full av historiske monumenter som den første steinmølla i Belgia, til Rubens gård fra det 17. århundre.

I 2007 startet en kampanje for å fornye byen med kampanjen Doel 2020, et initiativ som ville gjøre forlatte deler til et fristed for kunstnere. Interessen blant kunstnere skal være stor ifølge The Guardian.

"Doel"

Brud og brudgom på et gatehjørne.

Foto: Stefan van Bremen (CC BY-ND 2.0) / Flickr

Gir ikke opp kampen

52-år gamle Marina Apers bor i et hus dekorert med bannere som annonserer at hun og hennes mann heller vil dø enn å forlate Doel frivillig. Hun forklarer hvorfor hun kjemper for sin ekstraordinære by.

– Hver gang regjeringen lykkes i noe, begynner vi juridiske prosesser mot dem og det meste vinner vi, forteller hun.

Så langt har EUs strenge miljølover vært på befolkningens side: Doel er, blant annet, hjemmet til en av Europas største svalekolonier.

Apers flyttet hit i 1991 etter å ha blitt ansatt som renholder ved kjernekraftverket. Hun og hennes mann, Guido, var trygge på at det de kjøptedet var et sikkert kort, men etter at de renoverte deres hjem, begynte ryktene å gå om at Doel ble «nødt til å forsvinne».

Nedgangen har ikke skjedd over natten, selv om flertallet av innbyggerne forsvant like før 2000 da de ble tilbudt penger for å forlate byen frivillig.

"Doel, Belgium"

Doel blüft! Mange beboere forlot Doel i slutten av 90-årene da myndighetene tilbød penger for at folk skulle forlate hjemmene sine.

Foto: John Williams (CC BY 2.0) / Flickr

– De truet med at hvis folk ikke gjorde at de ville bli ekspropriert, og hvis du blir ekspropriert, får du svært lite penger, ifølge Apers.

Turistene strømmer til

Doel har blitt en turistattraksjon, med tusenvis av urbex-entusiaster, fotografer og turister på besøk hvert år. En servitør på kafeen i byen forteller at hennes kunder først og fremst ansatte fra det kjernefysiske anlegget og horder av turister.

– Folk kommer hit fordi byen er så bisarr, sier hun.

På nettet finner man masse bilder fra byen, tatt av nysgjerrige gjester. Mange har også skrevet blogginnlegg om hvor rart det føles å være i en folketom by i det sentrale Europa.

– Atomanlegget med sine to ruvende kjøletårn som synes fra store deler av byen gir en følelsen av å besøke Tsjernobyl etter ulykken, på grunn av alt forfallet og de forlatte husene, skriver en.

Laster kart, vennligst vent...

Doel ligger like ved den store havnebyen Antwerpen i Belgia.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt