Går til valg tross stor bitterhet

Valget er det første etter at regimet til president Viktor Janukovitsj ble kastet etter voldsomme demonstrasjoner i vinter, og ved Svartehavsbyen Odessa har en dato brent seg inn i folks bevissthet.

– 2. mai var jeg på datsjaen, eller hytten vår, utenfor Odessa. Der fikk jeg se de første bildene av hva som skjedde inne i byen, forteller Irina Markevitsj, direktør for det som kan oversettes som sosialkontoret i millionbyen sør i Ukraina.

Hun kjenner Odessa bedre enn de fleste. Familien har bodd her i mange generasjoner, men noe sånt som hendte 2. mai i år hadde hun aldri trodd skulle skje her.

– En god venn av meg var en av dem som døde i brannen i fagforeningshuset, sier Irina Markevitsj med tårer i øynene.

Hendelsene i Odessa 2. mai er noe av det mest sjokkerende og brutale som har skjedd under det dramatiske året som Ukraina har vært gjennom. 48 mennesker ble drept i løpet av noen timer.

Odessa gikk fra å være Ukrainas humorhovedstad til en by preget av vold og frykt.

Fotballsupportere demonstrerte

Odessa som resten av Ukraina hadde levd med uro og spenninger helt siden opprøret mot det sittende styret brøt ut i slutten av november 2013. Svært mange ukrainere mente det var feil å si nei til en assosieringsavtale med EU, og i stedet inngå en avtale om tett samarbeid med Russland.

• Les: – Janukovitsj har forlatt Kiev

I Odessa, som tradisjonelt er en russisktalende by, men med en sterk egen identitet, var det demonstrasjoner for og imot dem som demonstrerte på Maidan i hovedstaden Kiev.

2. mai arrangerte fotballsupportere en marsj til støtte for et enhetlig Ukraina, og det var da denne ble angrepet av prorussiske motdemonstranter at volden eskalerte.

– Odessa er en by som hele Ukraina følger med på, her vi ligger mellom øst og vest, sier Irina Markevitsj.

– Vi har lang tradisjon for å leve fredelig sammen. Derfor tror jeg at det var «noen høyt oppe» som bestemte seg for å ødelegge den harmonien vi tradisjonelt har hatt oss imellom.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Brannen i fagforeningshuset

For om gatekampene i sentrum av byen var brutale med seks døde, så skulle det bli enda verre da rasende proukrainske demonstranter satte fyr på fagforeningshuset, der de prorussiske demonstrantene hadde søkt tilflukt.

Flere titalls mennesker døde i den voldsomme brannen inne i selve bygningen. Andre omkom da de prøvde å kaste seg ut av vinduene.

Til sammen døde 42 mennesker i eller utenfor fagforeningshuset, blant dem Markevitsjs venn Vjatsjeslav Markin, som var medlem av bystyret i Odessa.

Journalisten Sergej Dibrov filmet det som hendte, og streamet det på Internett slik at skrekkslagne innbyggere i byen kunne følge dramaet fra minutt til minutt.

– Jeg tror jeg var i en slags sjokktilstand, og bare fortsatte å filme mens jeg snakket om det jeg så, sier Sergej Dibrov i dag, der vi rusler sammen nedover den idylliske Derjbasivskajagaten i sentrum av byen en solfylt og fredelig oktoberdag.

– 2. mai var været omtrent som i dag. Det var sol og varmt, og sommeren var på gang. Her på denne gaten var uterestaurantene åpnet. Folk slappet av. Men kun to kvartaler unna hersket det nesten krigstilstander, sier Sergej Dibrov og tar NRK med inn i en av sidegatene, der vi fremdeles kan se merker etter kuler som har rikosjert fram og tilbake.

– Der borte stod en mann med et jaktgevær og skjøt mot en gruppe politimenn som sperret veien her, sier Sergej og forklarer og peker hvordan kampene utviklet seg i løpet av noen ettermiddagstimer.

– En av dem som døde, stod tre meter herfra. Og en person som jeg kjente godt, ble skadet der borte. Han ble hardt såret og døde etter ni dager.

.

Journalistene etterforsker

Mange trodde den gangen at hendelsen i Odessa virkelig kunne få konflikten i Ukraina til å eksplodere.

Den hadde fram til da, i tillegg til hendelsene i hovedstaden Kiev, stort sett vært konsentrert til Donbass-området øst i landet. Men slik skulle det ikke gå, og Sergej Dibrov og en gruppe av hans journalistvenner skal ha sin ære for det.

De har på siden av offentlige granskingskommisjoner satt i gang sitt eget arbeid med å få fram alle sider av det som skjedde 2. mai. På den måten ønsker de å gi sitt bidrag til å dempe den bitterheten som mange føler, og som fort kan sette i gang mer uro.

Utenfor det utbrente fagforeningshuset på Kulikovoplassen, litt i utkanten av sentrum, møter Sergej Dibrov på Svetlana Naboko.

Hun leder organisasjonen Golos Odessa – Odessas stemme – som kjemper for minnet og æren til de døde prorussiske separatistene, og for at de som satte fyr på fagforeningshuset skal bli dømt.

– I dag er det slik at de som den gangen ble forsøkt drept sitter fengslet, mens de som forsøkte å drepe går rundt som helter, sier Svetlana Naboka.

Hun snakker trolig på vegne av mange som er bitre over at hendelsene 2. mai ikke blir etterforsket skikkelig, under det nye provestlige regimet i Ukraina. Men hun har tillit til Sergej Dibrov og hans gruppe, som sier at de vil fortsette etterforskningen til all informasjon er på bordet.

• Mer om arbeidet

Selv om det altså fremdeles er sterke følelser og mye bitterhet under overflaten, så hersker det en slags ro over Odessa nå.

Overalt henger det plakater for kandidater til parlamentsvalget 26. oktober. Et valg som skal forsøke å gi Ukraina et mer stabilt politisk liv, etter mange år med kaos, og det siste året med vold og krig og opp mot 4000 døde.

Rolig valg?

– Jeg tror at valget i alle fall her i byen kommer til å gå rolig for seg, sier Sergej Dibrov, mens vi rusler nedover mot havnen og den berømte Potemkintrappen i Odessa.

–Jeg tror at mange etter hendelsene 2. mai har sett hvor lett situasjonen kan komme ut av kontroll. I dag er det svært få her som ønsker en direkte russisk innblanding i Ukraina.

– Mens det før hendelsene i mai var 10 prosent som ville at Russland skulle gripe inn, så er det nå bare noen få prosent som ønsker det, sier journalisten som mange setter sin lit til.