Går mot historisk valg i Nord-Irland

Torsdag er det lokalvalg i Storbritannia. I Nord-Irland er det valg på selvstyreregjering. Det kan bli historisk på mer enn en måte.

I Belfast er katolske og protestantiske nabolag fortsatt delt av såkalte fredsmurer. Veggmalerier hyller heltene fra tiårene med borgerkrig på både protestantisk og katolsk side.

Men et flertall av befolkningen i Nord-Irland definerer seg ikke lenger som nasjonalister eller unionister. Det synes også i politikken.

– Dette er et historisk valg for Nord-Irland på to måter, sier professor i politisk sosiologi ved Queens University i Belfast, Katy Hayward.

Håp om en ny politikk

Sinn Féin kan for første gang blir det største partiet. Dette er partiet som var den politiske armen til Den irske republikanske hæren IRA. Den katolske paramilitære gruppen sloss mot britisk styre i Nord-Irland med vold og terror på 1970- 80- og 90-tallet.

Det største partiet får også posten som førsteminister. Sinn Féin ønsker at Nord-Irland skal tilhøre Irland istedenfor Storbritannia.

– Men en annen veldig interessant ting er veksten av dem i midten. Støtten vokser til partier som verken støtter et forent Irland eller et videre britisk styre. Det gir håp om en ny type politikk i Nord-Irland, sier Hayward til NRK.

Kan gå mot et forent Irland

– Jeg håper på et forent Irland, sier Conchúr Ó Muadaigh, mens han maler en stor A på et rødt tøystykke.

NRK møter ham og en gjeng unge aktivister på et katolsk kultursenter i Belfast. De forbereder en demonstrasjon til støtte for mer irskspråklige tiltak i Nord-Irland.

– En valgseier til et parti som vil ha et forent Irland er symbolsk viktig. Det gir håp og kan være begynnelsen på slutten av et britisk styre av Nord-Irland, tror Ó Muadaigh.

Men veien dit kan bli lang. Tre tiår med borgerkrig endte med en avtale om at makten i den nordirske forsamlingen skal deles mellom det største nasjonalistpartiet og det største unionistpartiet.

Unionister, lojalister og protestanter er begreper som brukes på britiskvennlige miljøer. Nasjonalister, republikanere og katolikker er begreper som brukes på irskvennlige miljøer.

Det betyr at alle beslutninger i den nordirske forsamlinger blir kompromisser mellom de to fløyene.

Dessuten er det den britiske regjeringen som bestemmer om det skal holdes en folkeavstemning i Nord-Irland om konstitusjonell tilhørighet, forklarer professor Katy Hayward.

– Men det kan bli vanskelig å se bort fra en slik folkeavstemning hvis nasjonalistiske partier vinner et flertall av setene i forsamlingen. Det blir definitivt et press i den retningen, sier hun.

Valgplakater henger overalt i den nordirske hovedstaden. I protestantiske nabolag er det få plakater av Michelle O'Neill. Hun kan komme til å bli den neste førsteministeren.

Frykt for ny bølge med vold og uro

Her er det tradisjonelt de unionistiske partiene som får folks stemme. Det demokratiske unionistpartiet (DUP) har lenge vært det største i Nord-Irland. Men støtten til partiet ser ut til å kollapse.

Partiets førsteminister Paul Givan trakk seg i vinter i protest mot grensekontrollene som oppsto mellom Nord-Irland og resten av den britiske unionen. Derfor er landsdelen for tiden uten et fungerende styre.

Partiet får 18,2 prosent av stemmene i en meningsmåling Institute of Irish Studies har gjort for avisa Irish News. Det er det samme som Alliansepartiet får, et parti som ikke tar stilling til om Nord-Irland skal være en del av Storbritannia eller Irland.

Sinn Féin ligger hele åtte prosentpoeng over, med 26,2 prosent av stemmene.

– Jeg tror den protestantiske befolkningen vil føle seg truet, sier Alan Greaves.

NRK møter ham i et protestantisk nabolag. Han frykter at en førsteminister fra et irskvennlig parti kan provosere frem ny uro og vold i miljøer som dette.

– Men til forskjell fra under borgerkrigen, kan det bli protestantene som starter bråket denne gang, hvis et forent Irland tvinges å dem.

Valglokalene i Nord-Irland stenger klokka 23 torsdag kveld. Valgresultatet er ventet sent fredag eller lørdag.