– Stillheten er den største fienden

29. desember ble en 45 år gammel nordmann pågrepet og siktet av gambisk politi for overgrep og besittelse av overgrepsbilder.

• Les: Vet ikke når nordmannens sak kommer for retten

Nå bistår Jallow og kollegene hans i organisasjonen APAP (Against Prostitution And Paedophilia) myndighetene med å gi overgrepsofrene oppfølgingen de trenger.

Slåss mot tabuer

Organisasjonen ble startet for to år siden av det norsk-gambiske paret Steinar Moslet og Ann Taylor. Formålet er å bekjempe overgrep mot kvinner og barn.

• Les: Flere nordmenn er tidligere tatt for overgrep i Gambia
• Les: Hit reiser norske overgripere

NRK møter Ebrima Jallow i organisasjonens gambiske avdeling på et spartansk innredet kontor i et forretningsbygg i Serrekunda, Gambias største by.

– Seksuelle overgrep er på frammarsj, både blant gambiere og utlendingere, forteller Ebrima Jallow, som fungerer som organisasjonens pressetalsmann.

En UNICEF-rapport fra 2003 fastslo at det synlige omfanget av seksuelle overgrep var økende i Vest-Afrika. Siden den gang har landet opplevd flere overgrepssaker der utlendinger er innblandet.

– Vår jobb er å bryte kulturen av stillhet som råder når det kommer til overgrep mot kvinner og barn. Denne stillhetskulturen er det største problemet, sier Jallow.

APAP mener tabuene rundt seksualitet i det muslimsk-dominerte og stammebaserte samfunnet gjør det vanskelig å få bukt med overgripere.

– Hvis et barn blir utsatt for overgrep, hender det at de forteller moren, og at moren dysser det ned for å beskytte barnet. Det kan være vanskelig for familien å bryte stillheten, forteller Jallow.

Nå prøver han og kollegene å få på plass en gratis hjelpetelefon for overgrepsofre.

Vil starte radioprogram

APAP er foreløpig en liten organisasjon, men de har store vyer.

Ingen av dem får betalt for arbeidet de gjør. Jallow jobber til daglig som labtekniker på Royal Victoria Teaching Hospital i hovedstaden Banjul. Når vi møter ham, har han tatt ut ferie for å kunne jobbe med organisasjonen på heltid i noen uker.

APAP samarbeider med det gambiske sosialdepartementet om informasjon- og oppfølgingsarbeid, og med politiet, som de videreformidler tips om mulige overgripere til.

I løpet av året håper Ebrima Jallow og kollegene å få sitt eget radioprogram for å formidle APAPs budskap ut til befolkningen. På sikt kanskje også et program på den statlige TV-kanalen.

For i tillegg til stillheten som råder rundt overgrep, er det også manglende kunnskap et problem.

– Folk vet ikke hvordan disse folkene opererer. Vi informerer dem, forklarer Jallow.

– Overgriperne skjuler seg på landsbygda

Vi blir med Jallow og en sjåfør på omvisning i Brufut, nær stedet der den overgrepssiktede nordmannen i perioder bodde sammen med en gambisk familie. Her skal 45-åringen ifølge siktelsen ha begått overgrep mot til sammen seks gambiske barn.

Avsidesliggende områder som dette er mer attraktive for utlendinger med skumle hensikter, forklarer Jallow.

– I de tettbefolkede områdene rundt Banjul og Serrekunda er det vanskeligere for overgripere å forbli uoppdaget. Ute i provinsene er det lettere å operere i det skjulte, og folk her er kanskje ikke like godt kjent med hvordan slike folk opererer.

Ofte kan det være vanskelig å skille ut de råtne eplene. Gambiere flest bor i storfamilier med mange slektninger, og at det er vanlig at naboer støtter hverandre. Dermed er det heller ikke sikkert at folk reagerer hvis europeere flytter inn i et nabolag i en periode og begynner å bidra økonomisk, slik også noen europeere med gode hensikter gjør når de får gambiske venner eller kjærester.

Stoler på utlendinger

Under et kort opphold nær landsbyen Ghana Town møter vi Karamo Toure. Han har sett på tv at en nordmann er pågrepet og siktet for overgrep, og er sjokkert over avsløringene.

– Slapp de ham fri? Hva skjedde? spør han oss, og blir beroliget når vi kan fortelle at mannen fortsatt sitter i Mile 2-fengselet i Banjul.

• Les: Står på bar bakke uten overgrepssiktet nordmanns støtte

Selv delte han en periode husvære med en nederlender i Ghana Town, men han forsikrer oss om at han var en bra mann som ikke hadde noen onde hensikter.

Idet vi skal dra videre, blir vi omringet av lokale barn som er nysgjerrige på de besøkende «tubabene». De er tillitsfulle og kontaktsøkende, og er tydeligvis ikke redd for fremmede langveisfra. Ikke en voksen er å se.