Hopp til innhold

Arbeidsledigheten galopperer i eurosonen

Arbeidsledigheten i eurosonen er nå den høyeste siden euroen ble innført i 1999, men toppen er ikke nådd, advarer analytikere.

PORTUGAL People shout slogans during a protest against unemployment in Lisbon

Arbeidsledigheten i eurosonen har løpt løpsk. I Portugals hovedstad Lisboa tok folk til gatene i helgen for å demonstrere mot de mørke utsiktene for unge i arbeidsmarkedet. Landet gjennomgår tøffe kutt og sparetiltak for å oppfylle vilkårene i krisepakken fra EU og IMF.

Foto: HUGO CORREIA / Reuters

Finanskrisen har strupet arbeidsmarkedet i de 17 medlemslandene i eurosonen, og nå sprenger ledigheten alle rekorder. Det viser nye tall fra EUs statistikkbyrå Eurostat.

17 millioner ledige

I mai mistet 88.000 personer i eurolandene jobbene sine, og arbeidsledigheten er med det kommet opp i 11,1 prosent i eurosonen. Det betyr at over 17 millioner mennesker står uten jobb. Tallet er det høyeste siden euroen ble innført i 1999.

– Ledigheten vil fortsette å stige til vi ser en bedring i økonomien, noe som kanskje ikke vil skje før neste år, advarer Steen Jakobsen, sjefsøkonom i Saxobank til nyhetsbyrået Reuters.


Unge spanjoler er taperne

Spania resesjon

En arbeider rydder opp etter 1-års markeringen for bevegelsen «De indignerte» i Madrid. I mai samlet aktivister seg igjen i spanske byer for å protestere mot urettferdighet og økonomisk ulikhet. Den spanske boligboblen spente bena under økonomien, og landet sliter med eurosonens høyeste arbeidsledighet.

Foto: ANDREA COMAS / Reuters

Spanjoler under 25 år ligger dårligst an i konkurransen om jobbene. Landet kjemper med Europas høyeste ledighet på 24,6 prosent og annenhver unge står uten jobb.

I juni ba Spania om en krisepakke fra EU i håp om å redde landets banker. Det er ikke kjent hvor mye penger Spania vil trenge, men eurosonen har lovet opptil 750 milliarder kroner.

EU-lederne enige

Fredag ble eurolandene enige om å åpne for at både kriserammende banker og land kan få direkte hjelp fra EUs krisefond.

Lederne vil opprette en mekanisme som gir rom for at krisefondet kan bidra til å senke rentene til kriserammede land såvel som til land med sunne finanser, og til å rekapitalisere kriserammede banker.

Italia og Spania presset på

Italia og Spania presset hardt på for å få avtalen i havn. Spania har sterkt ønsket å unngå at krisehjelpen skal øke landets statsgjeld. Det håper de nå å unngå ved at bankene kan gå direkte til EU og slippe omveien om landets regjering.

Kø med arbeidsledige i Madrid

Køene med arbeidsledige blir stadig lengre i Madrid. Spania sliter med eurosonens høyeste arbeidsledighet på nær 25 prosent, og annenhver unge spanjol er uten arbeid.

Foto: ANDREA COMAS / Reuters

Selvmordsbølge i Italia

Italias statsminister Mario Monti ga fredag beskjed om at Italia selv ikke har noen planer om å be om kriselån fra EU. Monti fikk gjennom sin sparepakke på 33 milliarder euro i det italienske senatet i fjor, og kjører nå en beinhard linje med skatteøkninger og budsjettkutt. Slik håper han å få bukt med underskuddet og gjenopprette tilliten til den italienske økonomien.

Med sparekniven på strupen måtte 11,615 italienske firmaer stenge dørene i 2011, og mange forretningsmenn har liten tillit til at de selv kan overleve Montis spareplan. Det har ført til en selvmordsbølge i Italia etter at kuttene for alvor veltet inn over husholdningene.

I Hellas er antall selvmord doblet de siste årene, og forskning viser at budsjettkutt og økt arbeidsledighet fører flere grekere inn i dype depresjoner og narkotikaavhengighet.

«Hjerneflukt»

3,4 millioner unge i eurosonen er nå uten jobb, en økning på 254.000 sammenlignet med mai i fjor.

Mange høyt utdannede sør-europeere gir opp håpet i hjemlandene og ser ingen annen utvei enn å migrere til andre land i Europa eller til USA.

Unge rømmer Hellas

Dimitris Christodoulou (t.v.) og Kostas Vlachopoulos har ikke tro på at den økonomiske situasjonen i Hellas blir bedre. Derfor søker de lykken i utlandet, fortalte de til NRK i juni.

Foto: Kristian Aanensen / NRK

Hellas, Spania og Italia står med det i fare for å tappes for intellektuelle, såkalt «hjerneflukt», i stor skala. Det siste året har en halv million unge, høyt utdannede grekere enten reist eller planlegger å reise fra Hellas.


SISTE NYTT

Siste nytt