Full konflikt mellom Ukraina og nabolandene etter ny språklov

Den nye ukrainske undervisningsloven, som ble vedtatt av parlamentet 5. september og formelt underskrevet av landets president Petro Porosjenko mandag kveld, sier at undervisningsspråket i alle skoler skal være ukrainsk fra og med femte klasse.

Minoritetene i landet skal fortsatt ha rett til undervisning på sitt eget språk, men da bare som et sideemne.

Det bor i dag rundt 400.000 rumensktalende og vel 150.000 ungarsktalende i Ukraina, og både Romania og spesielt Ungarn har i harde ordelag kritisert den nye undervisningsloven.

Vil stoppe Ukrainas integrasjon med Europa

Før helgen valgte Romanias president Klaus Iohannis å avlyse et planlagt besøk til Ukraina i protest mot den nye loven. Etter at det ble kjent at den ukrainske presidenten ikke har brukt mulighetene til å legge ned veto mot loven, gikk den ungarske utenriksministeren Péter Szijjártó tirsdag ut på det nasjonale nyhetsbyrået MTI og sa at dette skal bli en smertelig sak for Ukraina.

–Ungarn kommer nå til å legge ned veto mot alle forlag om tettere integrasjon av Ukraina med EU sa Péter Szijjártó.

Ungarn har tidligere vært en varm forsvarer av den ukrainske integrasjonen med Europa og støttet aktivt innføringen av visumfrihet til EU som ble satt i verk i juni i år.

Den ukrainske undervisningsministeren Liliia Hrynevych sier at uttalelsene som nå kommer fra Ungarn er svært skuffende og at det ikke er riktig at ungarsktalende barn ikke får lære ungarsk i skolen.

– Vi trenger mer felles forståelse i stedet for denne type ultimatum, sier hun til TV-kanalen 112.

Den kjente ukrainske journalisten Mustafa Najem, som selv har afghansk bakgrunn og er russisktalende, skriver på sin blogg at det er viktig å forstå at det er ingen som har forbudt ungarsk språk og at Ukraina i dag er et land som fysisk betaler for sin frihet, gjennom krigen mot de prorussiske separatistene øst i landet.

De russiskspråklige skal integreres

Men den nye språkloven vil først og fremst berøre de mer enn 360.000 elevene som går i russiskspråklige skoler i Ukraina. En undersøkelse som ble gjort av Razumkov-senteret i 2016 viste at rundt 40 prosent av ukrainerne snakker russisk som hjemmespråk, selv om det store flertallet av disse også regner seg som ukrainere.

Den russiske presidenten Vladimir Putins pressetalsmann Dmitrij Peskov har også vært ute og kritisert den nye språkloven og sier at den bryter med de internasjonale forpliktelser overfor minoriteter som Ukraina har forpliktet seg til å følge.

Ifølge den nye loven får alle elevene grunnopplæring på sitt morsmål de fire første klassene, men fra femte klasse skal altså undervisningsspråket i skolene være ukrainsk. Minoritetene skal likevel ha full rett til undervisning i sitt eget språk, men da som et eget fag. Den nye loven skal tre i kraft fra skoleåret 2020/2021.

I dag kan minoritetene i Ukraina få undervisning på sitt eget språk gjennom hele skolesystemet og den ungarske minoriteten har også sin egen høyskole. Den formelle begrunnelsen fra ukrainske myndigheter er at det er viktig for alle barn å kunne beherske Ukrainas offisielle språk, for å stå likt rustet til videre studier og jobbmuligheter.

Minske russisk innflytelse

Det er likevel neppe tvil om at loven først og fremst er vedtatt for å minske den russiske innflytelsen i det ukrainske samfunnet.

Russisk språk brukes over store deler av Ukraina, og påvirkningen fra russisk kultur gjennom massemedier og ikke minst internett er stor, 26 år etter at Ukraina ble et selvstendig land.

Språk er et svært betent spørsmål i Ukraina, og en viktig årsak til konflikten mellom de prorussiske separatistene øst i landet og ukrainske myndigheter, er nettopp muligheten til undervisning på russisk i skolene.

• Les også: Eurovision-turistene blir møtt av bilder av døde krigsveteraner