Full kollaps i prisen på amerikansk råolje – må betale for å bli kvitt oljen

Breddfulle oljelagre og svikt i etterspørselen førte mandag til en historisk priskollaps på olje i USA.

Solen går over et av oljefeltene i Texas.

Solen går ned over ett av oljefeltene i Texas.

Foto: Eric Gay / Eric Gay

Da børsen stengte betalte produsentene 37,63 dollar til de som ville «kjøpe» oljen, viser Bloombergs oversikt. Det er prisen for levering av olje i mai.

– Det er helt vilt. Det har aldri skjedd før, sier sjefanalytiker i Nordea, Thina Saltvedt, til NRK.

Produsentene er så desperate etter å bli kvitt oljen at det betalte for å bli kvitt den.

Fallet i løpet av mandagen er enormt, på hele 307,97 prosent. Fredag var prisen 18.27 dollar. Ifølge Bloomberg er det første gang det har vært negative priser på råolje.

Saltvedt sier at det først og fremst er fallende etterspørsel på grunn av koronapandemien som har ført til prisfallet.

– Vi flyr ikke lenger. Vi kjører ikke bil lenger. Det gjør at lagrene fylles opp, sier hun.

Ettersom lagrene nærmest er breddfulle har ikke produsentene noe sted å gjøre av oljen Derfor er de villige til å betale for at noen overtar oljen deres.

Mindre prisfall for nordsjøolje

Thina Saltvedt

Sjefanalytiker i Nordea, Thina Saltvedt,

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Det er den amerikanske WTI-oljen som har hatt kollapsen. Siden kapasitetsproblemet er størst ved de amerikanske lagrene, er ikke prisen på nordsjøolje like sterkt berørt.

Brent-olje selges mandag til 25,47 dollar fatet, en nedgang på 8,69 prosent.

– I verste fall kan et slikt fall også skje her, sier Saltvedt og viser til fallet i USA.

Et fat olje er 42 US gallon, eller 158,99 liter.

Opec-kutt

Opec-medlemmene og gruppens samarbeidsland ble 10. april enige om et kutt i produksjonen med totalt 10 millioner fat daglig i mai og juni i et forsøk på å bremse prisfallet.

Kuttet ser så langt ikke ut til å ha hatt en ønsket virkning. Koronapandemien har ført til at etterspørselen er rekordlav.

– Man kuttet oljeproduksjonen med ti prosent, men etterspørselen har falt med 30 prosent, sier Thina Saltvedt.

Ifølge en rapport fra Det internasjonale energibyråets (IEA) vil etterspørselen falle med 9,3 millioner fat olje per dag for året som helhet.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt