Fugleinfluensa rammer store deler av verden – ekspertene følger med på at det ikke blir en pandemi

– Det er en økning i nesten hele verden.

Det sier Norges offisielle sjefveterinær og fagdirektør i Mattilsynet, Ole-Herman Tronerud.

– Vi er ikke ukjent med at en del av disse fugleinfluensa-variantene kan gå på mennesker, sier han.

Men viruset smitter ikke mellom mennesker i dag.

Norske helsemyndigheter følger tett med på utviklingen av sykdommen både i utlandet og i Norge.

Det siste halvannet året har det vært svært mye smitte av en undervariant av viruset H5N1 i Europa og i Sør-Amerika.

Også i Norge er det mange flere smittede fugler enn før, og de fleste dør.

– Vi har sånne tilfeller mer eller mindre hele tiden, sier sjefveterinæren.

Men nylig er det også oppdaget smitte blant mink på en pelsdyrfarm i Spania og blant ville sjøløver i Peru.

I Peru har over 500 sjøløver og 55.000 ville fugler dødd av sykdommen

Mulig smitte fra pattedyr til pattedyr bekymrer helsemyndigheter over hele verden, også Folkehelseinstituttet.

– Flere påvisninger hos pattedyr og tegn på at viruset har smittet mellom pattedyr gir oss økende grunn til å være bekymret fordi dette kan være et forvarsel på at viruset kan utvikle lignende egenskaper hos mennesker.

Det sier Ragnhild Tønnessen, seniorrådgiver ved avdeling for smittevern og vaksine ved Folkehelseinstituttet.

Frykten er at fugleinfluensa i verste fall utvikler seg til en pandemi, slik covid-19 gjorde.

Kan være farlig for mennesker

Fugleinfluensa ble først oppdaget i Kina i 1996. Allerede i 1997 ble det oppdaget smitte hos mennesker.

Det finnes flere virusvarianter av fugleinfluensa, og mennesker som blir smittet av fugler kan bli alvorlig syke.

Utover 2000-tallet har det vært flere utbrudd blant fugler hvor også mennesker har blitt rammet.

Verdens helseorganisasjon sa i februar i år at man de siste 20 årene hadde registrert 868 mennesker i 21 land som var smittet av H5N1, av disse har over halvparten, 457, mistet livet.

Men viruset som har spredd seg i Europa er en mindre farlig undertype av H5N1. Det er få mennesker som har blitt syke av denne typen.

– De siste to årene er det under ti personer som har fått påvist det viruset som er mest utbredt hos fugler nå, sier Tønnessen.

– De aller fleste tilfellene hos mennesker vært milde, men det har og vært noen som har fått alvorlig sykdom, sier hun.

Avblåst frykt for smitte mellom mennesker i Kambodsja

Rundt tiden WHO-rapporten ble sluppet i februar ble det kjent at en 11 år gammel jente i Kambodsja var død av fugleinfluensa, og at også faren var smittet.

Dette førte til redsel for smitte mellom mennesker. WHO bistod myndighetene i Kambodsja i granskingen.

1. mars ble det slått fast at det ikke var smitte mellom mennesker, men at begge var smittet i direkte kontakt med fjørfe.

Det viste seg også at var en annen undervariant av H5N1 enn den som sirkulerer i Europa og Sør-Amerika.

– Det finnes mange forskjellige utgaver av H5N1-viruset i verden, forklarer Tønnesen.

– Dette viruset har sirkulert ganske mange år hos fjørfe i Sør-Øst-Asia inkludert i Kambodsja, men ikke i vår del av verden.

Knytter smitte til levekår

Det er hovedsakelig i Asia folk har blitt smittet. Dette et folk som har levd svært tett på dyrene.

– Der bor man i hus med masse fjørfe, sier Tronerud i Mattilsynet.

– Våre fjørfe kan bli akkurat like syke som andre, men vi holder dem ute i egne hus, sier han.

Smitte til fuglebesetninger skjer ofte gjennom kontakt med villfugl.

I Norge er dette ikke en bekymring for dem som driver profesjonelt, sier Tronerud.

– I de produksjonsdyreholdene vi har med slaktekylling eller eggprodusenter så er det jo krav til biosikkerhet og en bevissthet rundt smittesikring.

Men for de som har noen høner i hagen må passe på.

– I hobbyfjørfehold med fjørfe som går ute så er det en mye større risiko for å ha tett kontakt med villfugl, som lander på de samme områdene og spiser av den samme maten.

Folk bør sørge for tett tak over fuglene og maten deres, for å sikre god dyrevelferd, mener han.

Smitte i Norge

I Norge er det oppdaget mye smitte blant måker, havsuler, havørn, svaner. Det er de store fuglene Mattilsynet blir varslet om at folk finner.

– Om noen spurver dør ute i en skog er ikke så lett å oppdage. Det blir veldig synlig med døde svaner på en strand, sier Tronerud.

Han forteller at det også ble oppdaget noen smittede rever i Norge i fjor, men antar at de er smittet av fugler de har spist.

– Rev er jo dyr som spiser åtsel, men det er jo også dyr som ikke er i veldig tett kontakt med mennesker. Det er jo ingen folkehelserisiko forbundet med det.

Tronerud understreker at man aldri vet hvordan et virus utvikler seg, men han er optimist.

– Vi er ikke så bekymret for at dette skal bli en human pandemi, for å si det sånn, sier Tronerud.

Tønnesen fra FHI sier det slik:

– Det er ikke gitt at det noensinne blir en pandemi, men det er en av de kandidatene som vi må følge med på.