Forsker: – Sjtokman kan utløse naturkatastrofe

Den høytstående russiske forskeren Anatolij Vinogradov slår overfor Forskning.no alarm: Den tekniske sikringen av det enorme gassfeltet er mangelfull, mener Vinogradov ved Det russiske vitenskasakademi.

Produksjonen på Sjtokmanfeltet kan starte opp i 2015.

Men etter hvert som gassreservene pumpes opp, vil det bli igjen hulrom under havbunnen. I verste fall kan havbunnen kollapse. Dette kan føre til det som tilsvarer et jordskjelv.

Et resultat kan være tsunami og ødeleggelser i stor skala langs kysten, skriver nettstedet.

LES OGSÅ: Populære Sjtokman

Mangler måleinstrumenter

En kollaps av havbunnen kan unngås. En installasjon av ømfintlige optiske instrumenter, som er i stand til å måle de minste bevegelser, kan varsle ifra.

– Russerne mangler denne teknogien. Uten slike instrumenter vil vi få vite om en eventuell katastrofe for sent, sier forskeren.

Ifølge Vinogradov ble et russisk forskningsinstitutt med 1500 ansatte, som arbeidet med denne teknologien, nedlagt i 1993. Siden har det ikke skjedd noe utvikling på feltet i Russland.

LES OGSÅ: Skal bruke 5 milliarder på Sjtokman

(Saken fortsetter under bildet)

Hensyn til rikets sikkerhet

– Norge har utviklet måleinstrumentene vi trenger, men Russland har takket nei, forklarer forskeren.

Ifølge Vinogradov er årsaken russernes hensyn til rikets sikkerhet, ved den strategisk viktige marinebasen på Kolahalvøya.

LES OGSÅ: NUPI og Statoil tror på Sjtokman

Forskeren deltok nylig på et seminar om marine ressurser sammen med norske og russiske forskere i forrige uke.

LES OGSÅ: Sjtokman-utbyggingen utsatt tre år

«Sank inn» på Ekofisk

Forskningssjef Inge Carlsen ved SINTEF Petroleumsforskning, avdeling for Produksjonsteknolog, bekrefter overfor NRK at havbunnen kan ”synke inn” når olje- og gassfelt tømmes, og at dette kan by på problemer noen steder.

På Ekofisk-feltet i Nordsjøen har havbunnen sunket inn noe etter flere års drift.

– I starten tenkte de nok ikke at det kunne bli innsunket havbunn på Ekofisk. Men etter at det skjedde, har de overvåket havbunnen og installasjonene nøye ved hjelp av sensorer og satellitt-teknologi, forklarer Carlsen.

At en kan få en jordskjelvlignende tilstand som følge av innsynking, er å dra det langt, mener forskeren. Det kan likevel tenkes i et område med seismisk aktivitet.

(Saken fortsetter under bildet)

Klar over risikoen

Et annet eksempel fra norsk sokkel er fra Sleipnerfeltet, hvor Statoil nå pumper CO2 inn i undergrunnen. En prosess selskapet overvåker nøye ved geologiske modeller og gjentatte seismiske målinger, såkalt 4D seismikk.

– Dette er en teknikk hovedsakelig utviklet på norsk sokkel. Den er i bruk flere steder i verden, påpeker Carlsen til NRK.

Han tror likevel at russerne har kartlagt geologien i området nøye, og at de dermed er klar over risikomomentene akkurat der de skal jobbe.

Forskningslederen tror også russerne vil skaffe seg sensorteknologi til overvåkning etter hvert som prosjektet utvikles.