Frykter Ukraina-konflikten kan skade forholdet mellom Norge og Russland

– Vi har sett tidligere, med kald krig, at også Norges forhold til Russland kan rammes. På den andre side er vårt forhold til Russland godt – russerne stoler stort sett på Norge. Vi har alltid balanserte synspunkter. Det videre forholdet til Russland kommer an på hvordan utviklingen blir: Hvis det kommer til en åpen konflikt vil ikke bare Norge, men også andre bli rammet, sier Thorbjørn Jagland, generalsekretær i Europarådet, til NRK.no.

I Kreml faller det ikke i god jord at flere land vil innføre straffetiltak på grunn av handlingene i Ukraina. EU har varslet at den russiske militære opptrappingen vil måtte få konsekvenser, og USA har allerede kunngjort at både militært og økonomisk samarbeid legges på is.

• Les også: Russland nekter å betale amerikanske lån

– Amerikanerne truer Russland med sanksjoner og vil trekke EU inn i en handelsmessig og økonomisk krig med Russland, sier Putin-rådgiveren Sergei Glazyev ifølge nyhetsbyrået Ria Novosti.

– Men de fleste av sanksjonene mot Russland vil påføre USA skade selv. Når det gjelder handelsforbindelser med USA, er vi ikke avhengige av dem på noen måte, legger han til.

Artikkelen fortsetter under bildet ...

Regjeringen dropper Sotsji

Norge har ikke varslet noen direkte sanksjoner, men tirsdag ettermiddag ble det besluttet at verken helseminister Bent Høie eller prinsesse Märtha Louise kommer til å være til stede under Paralympics i russiske Sotsji i mars.

Russlands krenkelse av Ukrainas grenser og fraværet av en russisk garanti mot en opptrapping av konflikten, gjør det ikke naturlig å sende noen fra regjeringen dit, ifølge utenriksminister Børge Brende.

• Les også: Putin: Vi vil foreløpig ikke bruke militærmakt i Ukraina

De siste årene har forholdet mellom Norge og Russland vært historisk godt. Blant annet har forenklede prosedyrer for grensepassering i nord kommet på plass, og i 2011 oppnådde man også enighet om delelinjen i Barentshavet – etter mange års utfordringer i den såkalte «Gråsonen».

- Når Vesten øver press mot Russland, så fører det til motreaksjoner. Dersom vi er blant dem som øver dette presset, kan vi også bli mål for disse motreaksjonene. Det kan bli vanskeligere å samarbeide og reise. Spørsmålet er om Norge er villig til å legge ned noen sanksjoner, noe vi siden den kalde krigens slutt har vært avventende med, sier Yngvar B. Steinholt, førsteamanuensis og Russland-kjenner ved Universitetet i Tromsø, til NRK.no.

– Uheldig hvis samarbeidet skades

Barentssamarbeidet utgjør en bærebjelke i den regionale kontakten med nabolandet i nord.

– Det er en viktig symbolsk paraply for samarbeid på mange områder, særlig kulturelt. Hvis det mot formodning skulle komme noe i veien for dette samarbeidet, som har fungert godt, vil det være veldig uheldig og skadelig. Det er viktig å ha en slik permanent kontakt, som fungerer på en annen måte og et annet nivå enn gjennom ambassader og vanlige offentlige kanaler, forklarer Steinholt og utdyper:

– På den ene siden må vi tørre å si at det er ting vi ikke er enig i og ikke kan tolerere. På den andre siden bør vi passe på at vi ikke støter Russland fra oss. I Russland er det nemlig sterke krefter som nå vil stoppe alt samarbeid vestover. Gir man dem overtaket, er heller ikke det bra. Slik sett er det viktig å tenke langsiktig.

– For tidlig å si

Helge Blakkisrud, Russland-ekspert og forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), mener det er for tidlig å si noe om hvordan samarbeidet med Russland kan bli påvirket.

– Vi står fortsatt midt oppi denne situasjonen og vet heller ikke hvilke straffereaksjoner som vil kunne trå i kraft i regi av NATO, EU og eventuelt bilateralt mellom Russland og enkeltland. Men det er naturlig å tenke seg at dersom det kommer til en generell nedkjøling av forholdet mellom Russland og Vesten, vil det også ramme Norge, sier Blakkisrud til NRK.no.

– Russiske myndigheter har en helt annen virkelighetsforståelse av hva som har foregått i Ukraina. Deres fortolkning både av hva som har skjedd i Kiev og den videre geopolitiske konteksten gjør at de nok forventer reaksjoner, men de oppfatter dem som urimelige og sannsynligvis som nok et bevis på at Vesten ønsker å presse Russland tilbake i det postsovjetiske rom, sier forskeren.

• Les også: Ukrainsk tidligere forsvarssjef: Ett skudd her er nok til å utløse en ny storkrig

Han tviler riktig nok på at vi står overfor noen ny kald krig.

– Vi har ikke de samme ideologiske motsetninger som den gangen – og ikke minst økonomisk er avhengighetsforholdet helt annerledes nå, sier Blakkisrud.

Artikkelen fortsetter under bildet ...

– Ikke langvarig

Terje Knutsen, førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, mener Norge i øyeblikket har det beste forholdet til Russland noensinne.

– Delelinjekonflikten er løst og vi samarbeider stadig mer innen både forskning og næringsutvikling. Dersom NATO, EU og USA vedtar sanksjoner, vil nok Norge følge opp – og i så fall vil forholdet midlertidig kunne bli forverret. Men den effekten tror jeg ikke vil bli langvarig. Det er i vår nasjonale interesse å ha et tett og nært forhold til Russland, sier Knutsen.

• Les også: Kerry sier Russland vil invadere mer av Ukraina

Denne oppfatningen deler Thorbjørn Jagland.

– Begge land har egne interesser av at samarbeidet går godt, blant annet i forvaltningen av fiskeriressursene og utvinning av olje- og gassressursene. Jeg tror det skal mye til før dette grunnleggende sett rammes, understreker Jagland.

Gjennomslagskraft

Men forsker Steinholt ved Universitetet i Tromsø mener Norge ikke skal ha altfor mye respekt overfor Russland – og våge å sette ned foten når det behøves.

– Norge kan nok bli bedre på å kritisere Russland uavhengig, og i større grad på Russlands premisser. Slik kunne vi kanskje få større gjennomslagskraft. Vi oppnår uansett lite med å prøve å framstå som bedrevitere i våre initiativer for å påvirke vår store nabo i øst.