– Det siste året har jeg opplevd en merkbar forandring i holdningen til afghanere. De jeg har snakket med har alle uttrykt en større grad av usikkerhet, og få gir utrykk for at de vet hvordan dette kommer til å gå, sier Afghanistan-kjenner og forskningsleder ved Chr. Michelsens Institutt, Arne Strand.
I går holdt Taliban-soldater stand i 19 timer midt i det som skulle være Kabuls best bevoktede område.
Først i morgentimene i dag klarte Afghanske regjeringsstyrker støttet av NATO å overmanne opprørerne som sto bak angrepet, som også rammet NATO-hovedkvarteret.
Video: Minst elleve mennesker ble drept under det 19 timer lange slaget, blant dem seks opprørere.
En som var øyenvitne til hele angrepet var journalist Anders Sømme Hammer.
– Det brøt ut full panikk der jeg var. Hundrevis av mennesker løp vekk fra området. Det var spesielt de rakettdrevne granatene som slo ned rundt oss som skapte frykt. Det har vært konstant krig i Afghanistan siden 1979, og under noen tidligere angrep er jeg blitt overrasket over hvor rolige en del mennesker rundt meg har vært. Og det er ikke mange ganger jeg har sett afghanere åle seg langs murer og gjerder for å søke dekning for eksplosjoner, slik jeg så tirsdag, skriver han på sin egen blogg i dag.
Fra vondt til verre
Både han og Strand kjenner landet godt, og begge er enige om at ting har gått fra vondt til verre det siste året.
- Kommentar:
forskningsleder ved Christian Michelsens Institutt, Arne Strand ser ikke mye postivit i Afghanistan akkurat nå.
Foto: PRIO– Det jeg ser er en økt grad av stammetilhørighet og etnisk tilhørighet, der man i større grad søker mot sine egne etniske grupper grad enn det nasjonale. Og det man da kan frykte, er en større grad av etniske konflikter lik de man hadde på 90-tallet, før Taliban tok kontroll, sier Strand.
– Det er en generell negativ utvikling i landet, og man skal lete lenge etter noe positivt i Afghanistan i dag, understreker Strand, og får støtte av Hammer.
– Mens militæret snakker om afghanisering og overføring av sikkerhetsansvar fra utenlandske soldater til afghanske sikkerhetsstyrker, forbereder alle som bor her seg på at det kommer til å bli enda verre utover høsten. Opprørerne vil vise at ingen har kontroll her, og akkurat det har de rett i, skriver Hammer.
– Lovet for mye i 2001
Da Taliban-soldater ydmyket den afghanske hæren og politiet i Kabul i går, var ikke det fordi de har økt sin oppslutning i byen, snarere tvert i mot.
– Taliban er svake i Kabul, men politiet og hæren er enda svakere. De er desillusjonerte og dårlig organisert, sier Strand.
I Kabul og i de større afghanske byene har ting blitt bedre siden den amerikanskledede invasjonen i 2001, men forskjellene mellom fattig og rik har blitt større.
– Det største problemet er nok at man lovet for mye i 2001. Det skulle blant annet bli fullt demokrati i Afghanistan innen fem år, og man har ikke vært i nærheten av å nå disse målene. Så gapet mellom det som ble lovet og det som har skjedd har blitt for stort, sier Strand.
Den vanlige afghaner opplever nå en systemtrøtthet og har i stor grad mistet troen på at det internasjonale samfunnet kan hjelpe dem, samtidig opplever de også en mye større grad av usikkerhet enn før.
– Når de internasjonale styrkene trekker seg ut om tre år frykter jeg en full borgerkrig og etnisk rensing slik man så på 90-tallet, men det finnes også alternativer, sier Strand og lister opp tre løsninger.
– For det første så bør det etablereres en fredsbevarende stabiliseringsstyrke, som sikrer politisk stabilitet i Kabul. Så må man gi garantier om langsiktig utviklingsstøtte på vilkår som kan hindre at landet blir plyndret og at personer i maktposisjoner tømmer statskassa og rømmer landet. Til slutt, men ikke minst så må man la afghanerne selv få utvikle sitt eget politiske system, og det er ikke gitt at det vil ligne på vårt.
