Normal

Frykter at tradisjonelle franske restauranter vil dø ut

Nå henvender bransjen seg til Unesco for å verne de ikoniske bistroene i Paris.

Bistro Montparnasse

Restauranten «Rougeot» er én av rundt 1000 bistroer i Paris som trues av byens skyhøye leiepriser. Bistroer er små, enkle restauranter med tradisjonell fransk mat og rimelige priser.

Foto: Wikimedia Commons

Hvis du besøker den franske hovedstaden er de et uunngåelig skue: Fargerike inngangspartier, tøyduker på runde kafébord og høylytte franskmenn.

I århundrer har bistroene i Paris stått som et symbol på fransk livsstil og kultur.

Nå har bransjen slått alarm, etter at økende leiepriser har tvunget restauranteiere til å sette kroken på døra.

Det er den franske avisen Le Parisien som først skriver saken.

Restaurantsjef Pierre-Christophe Hantz foran restauranten «Le Vaudesir» i Paris. Hele bransjen har vist et stort engasjement for å beskytte denne typen restauranter gjennom Unescos vern for immateriell kulturarv.

Foto: Francois Mori / AP

– En fransk smeltedigel

I juni gikk fem representanter for bransjen sammen og startet opp en forening, som er i gang med å jobbe frem en søknad til Unescos vern av immateriell kulturarv, for bistroene i Paris.

De ønsker at spisestedene skal klassifiseres som en livskunst.

Au Bistro

Maleriet «Au Bistro» av Jean Béraud. Det sosiale livet på bistroene er ofte gjengitt i fransk kunst og litteratur.

Foto: Jean Béraud / Wikimedia Commons

Visepresidenten i foreningen, Jean-Pierre Chedal, sier i et intervju med Le Parisien at bistroene er av stor betydning for byens innbyggere.

– De er et symbol på en fransk smeltedigel som har eksistert i århundrer. Her møtes alle rundt bardisken, arbeidere som bedriftsledere, parisere og ikke-parisere.

Alain Fontaine, formannen bak foreningen, beskriver bistroene som en livsstil, og en sosial møteplass som er økonomisk tilgjengelig for folk i alle samfunnslag.

Alain Fontaine, restaurantsjef for Le Mesturet

Restaurantsjef og formann for «Foreningen for søknaden til Unescos vern av immateriell kulturarv for bistroer og terrasser i Paris», Alain Fontaine.

Foto: Francois Mori / AP

– Du finner administrerende direktører som deler en kopp kaffe, et glass vin og diskuterer alt og ingenting med en kontormedarbeider. Alle har råd til prisene på bistroen, og derfor slettes de sosioøkonomiske linjene.

Historisk møteplass

De første bistroene så dagens lys allerede på 1600-tallet, og har senere tiltrukket seg kjente historiske figurer, som den amerikanske forfatteren Ernest Hemingway og den franske filosofen Jean-Jacques Rousseau.

Cafe Le Dome

«Le Dôme Café» i Paris utviklet seg som en møteplass for byens intellektuelle på 1920-tallet, blant annet forfatteren Ernest Hemingway.

I løpet av det 20. århundre fikk de tradisjonelle restaurantene også en sentral plass i hverdagen til vanlige parisere.

Nå trues møteplassene av stadig økende leiepriser, og en tilstrømning av turister som bringer med seg andre spisevaner.

Ifølge foreningen bak Unesco-initiativet skal vi ikke mer enn 30 år tilbake i tid før bistroene utgjorde rundt halvparten av alle hovedstadens restauranter.

I dag, sier de, har andelen sunket til 14 prosent.

– Det er bistroen som en sosial og kulturell praksis vi ønsker å beskytte, sier Bruno Carlhian i foreningen til Le Monde.

Han legger til at de har et mål om å rette turistenes oppmerksomhet mot et utvalg av de tradisjonelle restaurantene under sommer-OL i Paris i 2024.

Menyer, Le Vaudesir

Typisk for bistroene er at menyene står skrevet på tavler som henger på veggen, og at måltidene endres fra dag til dag.

Foto: Francois Mori / AP

Samme vern som fransk gastronomi

«En restaurant som er familiedrevet eller uavhengig, som er åpen hele dagen og serverer fransk gastronomi til rimelige priser og som legger til rette for en sosial blanding».

Slik lyder foreningens beskrivelse av typen restauranter de ønsker skal vernes.

Bistrot Victoires

«Bistrot Victoires», som ligger ikke langt fra Louvre-museet i Paris, er en av de typiske tradisjonelle bistroene i den franske hovedstaden.

Foto: David Broad / Wikimedia Commons

Det er den franske kulturministeren, Françoise Nyssen, som sitter med beslutningsmakten til å godkjenne søknaden som utarbeides, før den eventuelt presenteres for Unesco i mars 2019.

Hvis den godkjennes, vil bistroene få samme status som blant annet fransk gastronomi, som har vært vernet siden 2010.

Kulturrådet definerer immateriell kulturarv som levende tradisjoner og tradisjonell kunnskap som blir overført mellom folk gjennom kreative uttrykksmåter, som håndverk, musikk, dans, mattradisjoner, ritualer og muntlige fortellinger.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt