NRK Meny
Urix forklarer

Frykter at presidenten strammer grepet

Flere som lenge har ønsket å bli kvitt Erdogan, var i natt ute og protesterte mot kuppforsøket. Men selv om kuppet er avverget, er demokratiet langt fra reddet, og den neste tiden kan det bli ytterligere truet.

Kvinner med tyrkiske flagg

Folk veiver med tyrkiske flagg etter at regjeringen hadde gjenopprettet kontrollen over Ataturk-flyplassen lørdag morgen. Natt til lørdag hadde militæret tatt kontroll over flyplassen i et kuppforsøk.

Foto: GURCAN OZTURK / Afp

Demonstrantene stilte seg opp foran stridsvogner. De buet mot soldatene. De trosset kuler og frykt. De vaiet med tyrkiske flagg.

En del av menneskene som protesterte mot kuppforsøket, er støttespillere av Recep Tayyip Erdogan. De var ute i gatene på presidentens sterke oppfordring. Andre er kritikere av Erdogan, men trakk likevel ut i gatene, til tross for at en del mener han er en trussel mot demokratiet i landet.

Død tyrkisk soldat bæres vekk av politifolk på Bosporus-broen i Istanbul

Kaotiske tilstander i morgentimene på Bosporos-broen i Istanbul.

Foto: YASIN AKGUL / Afp

For etter tre tradisjonelle og et mer postmoderne militærkupp i republikken Tyrkias historie, er ikke militærstyre et godt alternativ for mange tyrkere, uansett hvor sterkt de måtte mislike Erdogan.

Men nå som kuppforsøket later til å være slått tilbake, frykter de samme menneskene hva som vil skje med demokratiet nå. De frykter en autoritær leder, en mer paranoid leder, med et nytt påskudd til å sentrere mer makt i egne hender.

Elsket og hatet

Erdogan er en skikkelse som enten er elsket eller hatet, der Tyrkia er delt mer eller mindre på midten.

De som elsker ham, roser ham for å ha bedret økonomi og levekår for middelklassen. De snakker om hvordan han har gitt religionen mer plass i offentligheten, blant annet gjennom å tillate bruk av hijab på universiteter og i offentlig sektor. Og – ikke minst – de gir ham æren for å ha presset militæret tilbake fra politikken i løpet av sine 13 år ved makten.

Folk snakker om at Erdogan ikke er demokratisk.

– Men han har brakt demokrati til Tyrkia, sa en Erdogan-støttespiller jeg snakket med nylig.

President Recep Tayyip Erdogan 16. juli 2016

President Erdogan var på ferie i Marmaris da kuppforsøket skjedde natt til lørdag. Lørdag morgen var han tilbake i Istanbul og sa at kuppet var avverget.

Foto: Anadolu Agency / Ap

De som hater Erdogan, føler like sterkt. De mener han truer demokratiet i landet, og ser med gru på hans stadig mer autoritære og paranoide lederstil. Han forsøker å sentrere stadig mer makt i egne hender ved å stilne kritikere, kneble medier og ønsker å innføre en ny grunnlov som gir ham selv som president mer makt. Hans kritikere ser hvordan Tyrkia blir stadig mer isolert internasjonalt, hvordan tidligere allierte blir til personlige fiender av presidenten.

– Jeg tror han planlegger å innføre diktatur i Tyrkia, sa en Erdogan-kritiker jeg snakket med nylig.

Så splittet er altså landet; så ulike narrativer eksisterer, med store spenninger dem imellom.

Et varslet kuppforsøk?

Kuppforsøket var på ingen måte varslet. De aller fleste tyrkere jeg har vært i kontakt med siden i går kveld, har uttrykket et stort sjokk over det som er skjedd.

Men i etterpåklokskapens navn, fantes det noen få tegn på at noe kunne komme til å skje.

  • Enkelte medier skrev om hvordan militæret igjen hadde økt sin innflytelse i politikken, etter lengre fravær. Til tross for at hoveddelen av hæren ikke later til å ha hatt noe med kuppforsøket å gjøre, kan det ha gjort offiserene og soldatene som handlet på egen hånd modigere.
  • Myndighetene har snudd raskt og overraskende i flere bilaterale forhold de siste ukene: De forsøkte å reparere forholdet til Israel. Samme dag ringte Erdogan til president Putin for å beklage at Tyrkia skjøt ned et russisk kampfly som var inne i tyrkisk luftrom. Noen dager senere ymtet regjeringen frempå om at de kunne ønske seg et nytt forhold til regjeringen i Syria – en regjering de i fem år har krevd at må gå av. Denne nye, mer forsonende tonen kan tyde på at Erdogan visste at noe var i gjære, og svarte med å både forsøke å stilne noe av kritikken om en skakkjørt utenrikspolitikk på hjemmebane, samtidig som han ville sikre seg mer internasjonal støtte i tilfelle krise.
Russisk korvett ledsaget av tyrkisk kysvakt i Bosporos

Et tyrkisk militærskip blir eskortert av en tyrkisk kystvaktbåt i Bosporos-stredet. Tyrkia har nylig strakt ut en hånd til Russland etter et halvt år med en svært spent situasjon mellom de to landene.

Foto: MURAD SEZER / Reuters
  • Erdogan har gått fort frem i det siste halve året: Hans kritikere mener hans autoritære lederstil har blitt enda mer fremtredende i rask hastighet. Statsminister Ahmet Davutoglu gikk av og ble erstattet med Binali Yildrim, som er mer lojal til Erdogan. Planene om en den nye grunnloven som gir Erdogan mer makt, er intensivert.
  • Samtidig er sikkerhetssituasjonen blitt forverret, med flere angrep, sist på Atatürk-flyplassen for tre uker siden. Turistnæringen – en viktig sektor for landet – sliter. For mange kritikere var situasjonen i landet nådd bristepunktet. "Det eneste jeg kan håpe, er at alt som skjer i så stor fart, får folk til å bli såpass skremte over utviklingen at vi endelig blir kvitt denne regjeringen," sa en venninne som i går var ute i gatene og protesterte mot kuppforsøket. Men hun så for seg en folkelig revolusjon, ikke et militærkupp.
Politibil foran Hagia Sofia i Istanbul i Tyrkia

Turismen har hatt en markant nedgang med mange terrorangrep mot landet den siste tiden.

Foto: MURAD SEZER / Reuters
  • Sist, men ikke minst, i et land der militæret har en historie som kuppmakere, er det sjelden aktuelt å utelukke et nytt.

Hva nå?

I skrivende stund er minst 265 mennesker drept, ifølge landets nyutnevnte hærsjef. Myndighetene sier de har arrestert rundt 3000 soldater og offiserer som skal ha vært involvert i kuppforsøket.

Nå frykter mange tyrkere – og spesielt Erdogan-motstandere – hva som vil skje fremover.

Dette er det de frykter:

En leder som har vist såpass store autoritære – og ikke minst paranoide – trekk, kan bruke helgens hendelser som et påskudd til å sentrere enda mer mak|t i egne hender. Til å arrestere enda flere meningsmotstandere. Til å fortsette å undergrave demokratiske institusjoner. Til å fortsette å innskrenke ytringsfriheten og kneble mediene. Til å fortsette militæroffensiven i de kurdiske områdene i sørøst, uten å forsøke å få fredsprosessen i gang. Kort sagt kan det føre til en Erdogan som kommer styrket ut av den største trusselen mot hans styre på 13 år.

En uttalelse fra Erdogan i natt kan tolkes i en slik retning:

– De vil betale en høy pris for dette, sa Erdogan om menneskene bak kuppforsøket.

– Opprøret er en gave fra Gud til oss fordi det gir oss en grunn til å renske hæren.

Selv et kupp i Tyrkia for nå er avverget, er demokratiet ikke reddet.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt