Arbeidet styres av den ideelle organisasjonen Folding@Home ved Stanford-universitetet i California.
I slutten av mars kunne de melde at den samlede kapasiteten til nettverket hadde passert en exaflop.
Det vil si at datamaskinene til sammen kan utføre 1.000.000.000.000.000.000 operasjoner i sekundet.
Det er seks ganger kapasiteten til verdens raskeste superdatamaskin, «IBM Summit» ved Oak Ridge National Laboratory i USA.
Denne uka hadde Folding@Home-nettverket allerede doblet kapasiteten og vel så det. Over en million nye bidragsytere hevet den nye rekorden til 2,4 exaflop, mer enn det verdens 500 raskeste superdatamaskiner klarer til sammen.
Bidrar hjemmefra
Deltakerne installerer og kjører et enkelt program på datamaskinene sine hjemme. Dette programmet laster ned og utfører små oppgaver som hjelper til med å kartlegge strukturen til proteiner.
Proteiner består av tråder med aminosyrer som er brettet sammen på forskjellige måter. Brettingen er komplisert, men også forutsigbar. Dermed kan man regne seg frem til mønstre, og det er disse utregningene vanlige datamaskiner kan hjelpe til med.
Å simulere det er ekstremt krevende, men når flere millioner datamaskiner bidrar, blir regnekraften enorm.
Oppgavene som er knyttet til koronaviruset skal simulere dynamikken i proteinene som utgjør viruset Sars-CoV-2. En av oppgavene er rettet mot et spisst protein som viruset bruker til å komme seg inn i menneskelige celler.
– Spissen må gjennom en dramatisk åpningsbevegelse. Å forstå hvordan spissen åpner seg kan være ekstremt nyttig, sier prosjektkoordinator Greg Bowman til The Guardian.
Det har hittil ikke vært mulig å teste ved hjelp av vanlige eksperiementer, men etter et par uker med hjelp fra nettverket er en simulering nå på plass. Det kan være til god hjelp i jakten på medisiner eller en vaksine.
- Les også:
- Alt om koronaviruset
Nordmenn i verdenstoppen
Folding@Home fører statistikk over de største bidragsyterne verden over. Helt i toppen finner vi det norske laget Hardware.no og brukeren «war», som drives av Kristoffer Alm og Stian Andersen.
I skrivende stund ligger Hardware.no på femteplass over de beste lagene, mens war ligger på tredjeplass, der listen toppes av alle brukerne som ikke har registrert seg.
– Vi konkurrerer litt på statistikk, men det har ingenting å si for forskningen. Det er ikke noe mål i seg selv å være størst, men vi har kanskje vært litt galere enn de andre, sier Alm til NRK.
Hardware-laget ble startet helt tilbake i 2004, og har litt over 900 aktive medlemmer. Alm og Andersen har samarbeidet siden 2012.
– Det har kostet litt. Ingen av oss har masse penger til overs, men det oppleves som mye mer meningsfylt enn mye annet man kan bruke penger på, sier Alm.
Har brukt over en million
Han anslår at han har brukt over en million kroner på å bidra.
Alm og Andersen har nå fått leie et lokale på et kjøpesenter i Trondheim for å få plass til alt utstyret.
– Det er et frivillig miljø. Ingen tjener penger på det. Forskerne slipper å bruke masse tid og ressurser på å søke om å få låne en superdatamaskin for å bevise oppgavene sine, og får fristilt mer ressurser, sier Alm.
Nettverket er stilt til rådighet for forskning på koronaviruset. Forskningen har nå nådd et nivå der man kan simulere hvordan viruset reagerer på medisiner.
Alm sier han er motstander av at legemiddelindustrien styres av profitt, og mener det hindrer fremskritt, noe han også har forklart i et tidligere intervju med tek.no.
– For meg er hovedmotivet at jeg egentlig alltid har blitt inspirert av å kunne gi noe mer tilbake. Jeg føler jeg er en veldig liten del av noe mye større som kommer flere til gode, sier han.
– Får en god følelse
Prosjektet ble startet av Stanford-universitetet i California allerede i 2000.
De har tidligere jobbet med data knyttet til kreft, Alzheimers sykdom og Parkinsons syndrom, og resultatene derfra har ifølge universitetet resultert i over 200 vitenskapelige avhandlinger.
– Jeg er idealist, og gjør dette i rettferdighetens ånd. Disse funnene blir patentert til menneskeheten. Alle kan bruke kunnskapen, men ingen kan ta den selv og selge den videre. For meg er det verdifullt i seg selv, sier Alm.
Han er glad for at flere har fått øyenene opp for prosjektet.
– Jeg har aldri tenkt at jeg har ofret noen ting. Meningen er å gi mest mulig tilbake til alle som ikke er så heldige at de kan kjøpe seg til alt mulig. Det er min ideelle tanke. Det høres ut som et dårlig eventyr for veldig mange, og ikke alle godtar at man bruker pengene sine på sånt. Men barna mine sulter ikke.
– Før hørtes det ut som et dårlig opplegg med bare utgifter, hvor man ikke fikk noe igjen. Men man får en god følelse når man legger seg om kvelden, sier han.