Da Magnitskij døde i et russisk fengsel i november 2009 skapte det overskrifter over store deler av verden. Han hadde da blitt holdt i varetekt i elleve måneder anklaget for svindel.
Noe kriminelt lå bak
Senere innrømmet russiske myndigheter at det lå en kriminell handling bak hans død og en rapport fra russiske myndigheters menneskerettsråd viste at Magnitskij ble mishandlet og ikke fikk den medisinske behandlingen han trengte i fengselet.
Til tross for dette hevdet dommer Tatjana Neverova i retten i dag at hun ikke fant noen bevis for at fengselslegen Dmitri Kratov hadde gjort noe som kunne ha forårsaket Magnitskijs død.
Kratov er den eneste som er tiltalt i saken som har ført til en diplomatisk isfront mellom de to supermaktene.
Storpolitikk
Saken har provosert mange russiske menneskerettighetsaktivister og politikere i Vesten. Tidligere i desember vedtok den amerikanske kongressen en lov som de kalte Magnitskij-loven.
- Les:
En lov som i utgangspunktet gikk inn for å normalisere handelen mellom USA og Russland, men som knyttet klare betingelser for handelen til russiske menneskerettigheter. Blant annet blir alle verdier som tilhører personer med tilknytning til Magnitskijs avsløringer og hans død sperret. De nektes også amerikansk visum.
Russland svarte med å kalle det hele et absurd teater og i dag underskrev president Vladimir Putin et omstridt lovforslag som forbyr amerikanere å adoptere russiske barn.
- Les:
Flere døde russere
Omstendighetene rundt Magnitskijs død har ført til mange spekulasjoner og de ble ikke mindre da mannen som satt på mange av Magnitskijs dokumenter, Alexander Perepilitjsnij, ble funnet død etter en joggetur i Surrey i England i november.
Perepilitjsnij hadde søkt politisk asyl i Storbritannia for tre år siden, og fôret sveitsiske politietterforskere med politidokumenter knyttet til etterforskning av russiske toppolitikere og sentrale byråkrater og tjenestemenn i en lang periode.
Dette bildet er tatt av en amatørfotograf og viser den døde personen som ble funnet tildekket i veibanen i St George's Hill, Surrey.
Foto: STRINGER / Reuters Dokumentene skal angivelig kunne vise at både politikere og offentlige tjenestemenn spiser av det offentlige lasset – og det i stort monn. 230 millioner dollar skal uriktig være rutet tilbake til privatpersoners bankkonti. Det skal også finnes bevis for storstilt korrupsjon.
I sentrum for saken stod det London-baserte hedgefondet, Hermitage Capital Management, som inntil 2005 var en av de største vestlige investorene i Russland.
Det er her Magnitskij kommer inn i bildet. Hermitage hyret nemlig inn Magnitskij som sin advokat, og han mente å kunne bevise at en liten krets var skyldig i å ha lurt til seg 230 millioner dollar gjennom falske skatteordninger.
Senere ble han selv arrestert tiltalt for skatteunndragelse og bedrageri. Åtte dager før han enten måtte bli stilt for retten eller løslatt ble han funnet død på cella.
En granskingsrapport fra 2011 konkluderte med advokaten døde av skader etter mishandling samt at hjertet sviktet. Mannen hadde brukne fingre og slagskader på kroppen. Granskingskommisjonen mente også å kunne bevise at han var nektet medisinsk hjelp.
I etterkant av Magnitskijs død, er fire personer knyttet til ham funnet døde. Den siste er altså Alexander Perepilitjsnij.
Nå har hele Magnitskij-saken blitt en stor belastning for Russland.
I tillegg til den amerikanske loven har Europaparlamentet vedtatt sanksjoner mot 60 russiske tjenestemenn og politikere som er innblandet i bedragerisaken Magnitskij undersøkte.
