Fremtidens meny: Syntetisk kjøtt, insekter og grønnsaker

Framtidens matvaner må endres radikalt dersom planeten skal klare å fø alle når vi bikker ni milliarder mennesker, konkluderer internasjonal rapport.

Elever testet klassikere med en insektsvri da Munkegata skole i Oslo arrangerte klimadager.

Elever testet klassikere med en insektsvri da Munkegata skole i Oslo arrangerte klimadager.

Dersom vi fortsetter å produsere mat slik vi gjør i dag, vil halvparten av verdens over ni milliarder mennesker i 2050 være feilernærte. Naturen og klimaet vil ikke tåle det, og FNs bærekraftsmål blir en uoppnåelig drøm.

Det er konklusjonen i en fersk rapport fra Food and Land Use Coalitio som lanseres under FNs klimatoppmøte.

Dagens menneskediett er den absolutt største driveren av klimaendringer og tap av naturmangfold, slår rapporten fast. Dermed er det duket for store endringer av menyen.

Kjøtt dyrket fram i laboratorium

Verdens første laboratorie-dyrkede biff-burger vises fram i London i 2013. Kjøttet er dyrket fram fra stamceller av kyr. Forskerne bak mener det syntetiske kjøttet kan bøte på matmangel i verden og bidra til å bekjempe klimaendringene.

Foto: Pool / Reuters

Insekter og syntetisk kjøtt

Mange steder i verden spiser man allerede insekter. Selv om noen så smått har begynt å spise larve-taco eller lage mat med insektmel her hjemme, vil nok insektene være en mer indirekte del av matproduksjonen i vesten i fremtiden, tror ekspertene.

Det forskes i dag på hvordan insekter avlet her hjemme kan brukes i dyrefôr, slik at vi slipper å importere soya fra regnskogen. Mattilsynet har allerede bestemmelser om hvordan insekter kan brukes til å fôre dyrene våre.

Stekte gresshopper

Gresshopper er en populær snack i Uganda. Det må nok store kulturelle og mentale endringer til for å få nordmenn til å elske disse. Men insekter i dyrefôr er allerede underveis i Norge.

Foto: Robyn Beck / AFP

Larvene kan nemlig spise ting som mennesker og andre dyr ikke kan spise. Når larvene i neste omgang høstes, kan de bli til proteinmel i fiskefôr, dyrefôr, eller for de ekstra tøffe av oss, kan larvene tørkes og kanskje bli til proteinrik larvetaco.

Andre ting vi må venne oss til i fremtiden, er syntetisk kjøtt. Dette er kjøtt dyrket fram i laboratorier fra celler fra for eksempel storfe. Metoden gjør at vi slipper å produsere dyrefôr eller å slakte dyr, og verden spares for metanutslippene fra dyreholdet.

Future Meat Technologies

Yaakov Nahmias, grunnlegger og sjefsforsker ved Future Meat Technologies arbeider i sitt laboratorium i Jerusalem med å lage syntetisk kjøtt.

Foto: Ammar Awad / Reuters

Forskerne i FOLU-rapporten tror at de syntetiske proteinene kan utgjøre hele ti prosent av det totale proteintilfanget allerede innen 2030, og deretter bare øke.

Mindre kjøtt

For de med litt mindre vågal gane, kan det være greit å vite at det fortsatt vil være tradisjonell mat på fremtidens meny.

Fremtidens bærekraftige matvaner vil fortsatt ha plass til kjøtt, egg og melkeprodukter.

Men mindre enn i dag, og det må fordeles mer rettferdig – altså mindre på deg og meg, og mer på de som er underernærte i dag.

Mange regioner, som Afrika sør for Sahara, bør spise mer animalske proteiner, mens særlig USA og Canada må kutte drastisk i konsumet av rødt kjøtt.

I dag brukes mer enn 60 prosent av verdens landbruksarealer til å produsere kjøtt, noe som kun gir 17 prosent av det totale kaloriutbyttet og 33 prosent av proteinene. Dette kan ikke fortsette om vi skal ha nok mat til alle i fremtiden.

Mer variert diett

I løpet av det siste århundret har variasjonen i matplanter falt med 75 prosent. Ris, hvete, mais og poteter utgjør 60 prosent av verdens proteintilfang. Dette gjør oss spesielt sårbare for skadedyr, sykdom på avlinger og ekstremvær.

Konsentrasjonen av jordbruksforskning på en håndfull matplanter har hemmet mulighetene som finnes i en rekke andre matplanter tilpasset lokale jord- og klimaforhold hos småbrukere verden over.

Ris

Sekker med ris i Zhejiang provinsen i Kina. Ensrettingen i matutvalget inn mot ris, hvete, mais og poteter gjør verdens matforsyning særlig sårbar for globale svingninger i alt fra oljeprisen til tørke eller flom, eller det at mye av vekstene går til å produsere biodrivstoff i stedet for mat.

Foto: AP

Mer oppmerksomhet om alternative matplanter vil gi økt matsikkerhet, bedre beskyttelse av de naturlige økosystemene og bedre tilgang til markedet for fattige småbønder, slår FOLUs rapport fast.

Dette betyr også et bredere og mer spennende utvalg grønnsaker, noe som vil komme godt med når kjøttforbruket må ned.

NRK besøkte JUST i San Francisco, hvor de hovedsaklig produserer plantebasert mat.

NRK besøkte JUST i San Francisco, hvor de hovedsaklig produserer plantebasert mat.

Mer sjømat

Kun to prosent av maten vi spiser i dag kommer fra havet. Havet må i fremtiden levere minst 40 prosent mer proteiner enn i dag. Men det må, i motsetning til i dag, foregå på en bærekraftig måte, noe forskerne mener er fullt mulig med bedre regulering av havbruket.

Mer sjømat på dietten vil ikke bare redusere avskogingen og miljøødeleggelsene på land, men også gi bedre folkehelse.

Erik Giercksky, ansvarlig for Sustainable Ocean Business i FN Global Compact, mener norsk havbruksteknologi kan bidra til mangedobling av global sjømatproduksjon, og til å bekjempe sult og gi betydelig kutt i verdens klimautslipp.

SISTE NYTT

Siste nytt