Urix forklarer

Fredsplan uten fredshåp

Første del av Trumps fredsplan for Midtøsten er ute. Men lite tyder på at presidentens svigersønn vil lykkes der andre har mislyktes.

Protester2

Palestinerne boikotter konferansen i Bahrain, og på Vestbredden er det protester mot planen.

Foto: MOHAMAD TOROKMAN / Reuters

Av Donald Trump er den blitt beskrevet som «århundrets avtale». Men forventningene til USAs fredsplan for Midtøsten er svært lave – og er ikke blitt høyere etter at den første delen er offentliggjort.

Etter en rekke utsettelser, la Trumps svigersønn og rådgiver Jared Kushner frem deler av fredsplanen på en amerikanskledet konferanse i Bahrain tirsdag kveld. Til stede er deltakere fra en rekke arabiske land – men både palestinske og israelske ledere glimrer med sitt fravær.

Dokumentet som Kushner presenterte er den minst kontroversielle delen av planen, men den er likevel blitt utsatt for latterliggjøring og kritikk.

Todelt plan

Kushner velger en ukonvensjonell fremgangsmåte når han presenterer USAs fredsplan for Midtøsten: Han deler den i to. I går kveld la han frem den økonomiske delen. Den mer kontroversielle – og langt mer vanskelige – politiske delen av planen vil presenteres på en senere, foreløpig ikke angitt dato. Trolig vil det skje først en gang til høsten, etter nyvalget i Israel.

Den økonomiske delen av planen innebærer støtte på 50 milliarder dollar over 10 år, til Palestina og til naboland med palestinske flyktninger. I et 95 sider langt dokument som med sine grafer og statistikk minner mer om en eiendomsbrosjyre enn en fredsplan, foreslås blant annet følgende:

Hele 179 infrastruktur-prosjekter, blant annet en transport-korridor for å binde sammen Vestbredden og Gaza. Økt handel mellom Palestina og nabolandene. Prosjekter som skal få liv i turistnæring og jordbruk, redusere den skyhøye arbeidsledigheten, og sikre mer strøm og vann til Gaza.

Kushner

Trumps svigersønn Jared Kushner snakker om fredsplanen i et intervju med Reuters.

Foto: Kevin Lamarque / Reuters

Målet med planen er å doble det palestinske bruttonasjonalproduktet i løpet av 10 år, skape en million jobber, redusere arbeidsledigheten (som i dag er på 31 prosent) og redusere fattigdomsraten med 50 prosent.

Alt er sårt trengt. Men ingenting blir en realitet dersom partene ikke også går med på den politiske delen av planen. Og der ligger Kushners store utfordring.

Palestinsk boikott

Palestinerne boikotter konferansen i Bahrain, slik de gjør med alle amerikanske initiativ for tiden. Trump-administrasjonen har påført dem altfor mange sviende nederlag til at de vil ha noe med den å gjøre, deriblant anerkjennelsen av Jerusalem som hovedstad i Israel, flytting av den amerikanske ambassaden til den omstridte byen, og kutting av økonomisk støtte til palestinerne.

Protest

Palestinere protesterer mot fredsplanen som ble lagt frem i Bahrain.

Foto: MOHAMMED SALEM / Reuters

Dermed kan det bli vanskelig å få dem til å gå med på noe som helst. Tillit, og at partene opplever at de blir sett og hørt på i hvert fall noen av sine krav, er to av grunnsteinene i fredsforhandlinger. Ingen av delene er tilfelle her.

I Palestina er det en utbredt opplevelse av at Trumps fredsplan forsøker å kjøpe palestinerne ut av tostatsløsningen. Den har Trump gang på gang nektet å stille seg bak.

– Penger er viktig. Økonomien er viktig. Men politikk er viktigere. Den politiske løsningen er viktigere, sier president Mahmoud Abbas om planen.

Skjevt

Israels statsminister Benjamin Netanyahu deltar heller ikke på Bahrain-konferansen, men sier han vil lytte til planen med åpenhet. Det har han all mulig grunn til, all den tid Trump-administrasjonen har vært svært så lydhør for den israelske posisjonen.

Trump er kanskje den mest Israel-vennlige amerikanske presidenten i historien, og har brutt med tiår med amerikansk politikk når han har anerkjent både Jerusalem og okkuperte Golan-høydene som israelske.

Basert på dette og på ubekreftede detaljer som er lekket til medier, er den politiske delen av planen ventet å bli svært skjev. Den vil sannsynligvis ta langt mer hensyn til israelernes krav, enn til palestinernes.

I et intervju med Al Jazeera i går sier Kushner at planen ikke vil belage seg på det arabiske fredsinitiativet fra 2002, som i grove trekk tilbyr Israel anerkjennelse og normalisering av forholdet til arabiske land i bytte mot en palestinsk stat langs grensene før 1967.

– Jeg tror vi alle må anerkjenne at hvis det skal bli en avtale, kommer det ikke til å være som det arabiske fredsinitiativet. Det vil være et sted mellom det arabiske fredsinitiativet og den israelske posisjonen, sier Kushner til Al Jazeera.

Spørsmålet er hvorvidt han kan få palestinerne eller nabolandene til å godta noe slikt.

Søker støtte

På konferansen i Bahrain i går og i dag skal Kushner forsøke å få støtte fra rike araberland for planen. Delvis for å sikre finansiering, og delvis fordi det da vil være lettere å få dem med på den politiske planen senere.

Kushner2

Kushner ankommer Four Seasons i Manama i Bahrain, der konferansen holdes i dag og i morgen.

Foto: MATT SPETALNICK / Reuters

Utfordringen er at det er så lite informasjon om hva den politiske delen innebærer – og at den uansett kan være vanskelig for araberstatene å svelge. Det Kushner derfor antakelig håper på, er at den spente situasjonen med Iran vil overskygge uenighetene. Den opplevde trusselen fra Iran er noe både USA og de sunnimuslimske araberlandene som deltar, kan enes om. Og der de trenger støtte fra hverandre.

Likevel er planen møtt med mye kritikk og boikott allerede. I splittede Libanon, for eksempel, der politikerne sjelden enes om noe, er alle enige om dette: Trumps fredsplan avvises.

Ifølge den økonomiske planen, vil Libanon få seks milliarder dollar i bistand for å ta seg av de palestinske flyktningene. I et land som er inne i en stor økonomisk krise, vil det kunne komme godt med. Men i Beirut blir planen sett på som et forsøk på å kjøpe landets støtte, slik at de vil gå med på å huse de anslagsvis 200 000 palestinske flyktningene som bor i landet, permanent. Det vil ingen politikere i et land med en skjør sekterisk balanse – en balanse som historien viser kan føre til krig hvis den utfordres – gå med på.

Stemples som mislykket

Med så mange uløste floker, er det kanskje ikke rart at Trumps fredsplan allerede blir stemplet som mislykket.

Muren

Mang en erfaren statsleder og fredsmegler har forsøkt å løse denne situasjonen. Lite tyder på at Jared Kushner vil lykkes.

Foto: THOMAS COEX / AFP

Mange erfarne statsledere og fredsmeglere har forsøkt å løse konflikten som Kushner – en mann med erfaring fra eiendom, ikke fredsmegling – nå forsøker å finne ut av. Til nå uten hell.

Ingenting tyder så langt på at Trumps svigersønn vil lykkes der andre har mislyktes.

SISTE NYTT

Siste nytt