Fredshåp tent i Ukraina

1. oktober ble det kjent at Ukrainas nye president Volodymyr Zelenskij har sagt ja til en plan som går ut på at det skal arrangeres valg i de separatistkontrollerte områdene under internasjonal kontroll.

Den siste uken har Zelenskij fått mest oppmerksomhet for samtalene han skal ha hatt med Donald Trump i sommer, men på hjemmebane er det nå mulighetene for en fredsløsning øst i landet som tar all oppmerksomhet.

Blir valgene i de separatistkontrollerte områdene godkjent av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa OSCE som frie og rettferdige, skal Donbass-området innvilges en spesiell status innenfor Ukraina, samtidig som Ukraina skal få tilbake kontrollen over grensen mot Russland.

Steinmeier-planen

Det var den tyske utenriksministeren Frank-Walter Steinmeier som i 2015 lanserte en tidsplan for å få en løsning på konflikten i Donbass, der prorussiske separatister støttet av Russland siden 2014 har slåss mot ukrainske regjeringsstyrker.

Separatistene kontroller store områder i Luhansk og Donetsk fylke, blant annet storbyen Donetsk.

Les også: Den glemte krigen

Volodymyr Zelenskij hadde som et av sine viktigste løfter før han ble valgt til president i Ukraina i april at han skulle få slutt på konflikten i Donbass.

Et grunnlag for det som nå skjer ble lagt da Russland og Ukraina i august ble enig om en større fangeutveksling, som så skjedde 7. september.

Hvem skal kontrollere grensen?

1. oktober ble ukrainske og russiske forhandlere i den hviterussiske hovedstaden Minsk enige om å støtte Steinmeierplanen, der det viktigste punktet altså er at det skal gjennomføres frie valg i tråd med den ukrainske konstitusjonen og under internasjonal overvåking.

Men det er fremdeles skjær i sjøen, og det gjør at Zelenskijs ja til Steinmeier-planen møter kritikk på hjemmebane.

For det er uklart om valgene skal gjennomføres før ukrainske myndigheter har fått tilbake kontrollen over mange hundre kilometer med grense mot Russland.

Det er gjennom denne grensen de prorussiske separatistene har mottatt både humanitær og militær hjelp fra Russland, særlig i forbindelse med de harde kampene sommeren 2014 og i januar og februar 2015.

Les også: Ny analyse: Russiske styrker tungt inne i Ukraina i 2014

Kapitulasjon overfor Putin

Kritikerne mener at det er umulig å gjennomføre valg så lenge separatistene får tilførsel både av frivillige og penger og våpen fra Russland over denne grensen.

– Dette er en kapitulasjon overfor Putin og Russland. Det sa Ukrainas tidligere president og nå medlem av de ukrainske parlamentet Petro Porosjenko til journalister onsdag.

Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskij avfeide kritikken mot at han nå har gått med på Steinmeierplanen ved å si at de er uaktuelt for ham og Ukraina «å godta valg i skyggen av geværløp».

Dette med henvisning til frykten mange i Ukraina har for at det vil umulig å gjennomføre valgene så lenge de prorussiske separatistene ikke er avvæpnet.

Demonstrasjoner mange steder

Tirsdag kveld var det mindre demonstrasjoner mot avtalen som er inngått både i den ukrainske hovedstaden Kyiv og i Kharkiv i øst og Lviv i vest.

Ukrainske nasjonalister, som har båret en stor del av byrden i kampen mot de prorussiske separatistene, er svært skeptisk til at man har gått med på et kompromiss som kan gjøre det mulig for mange av separatistene å beholde makten, innenfor den ukrainske statsdannelsen.

Andrej Parubyj, som tidligere var president i nasjonalforsamlingen, sier at han vil innkalle til en høring i parlamentet om fredsavtalen, samtidig som han beskylder Zelenskij for sette store deler av det ukrainske samfunnet til side i en så viktig sak som dette.

Men Zelenskijs parti Folkets tjener har nå 2/3 flertall i parlamentet, og opposisjonen har derfor få muligheter til å stoppe den fredsprosessen som er i gang innenfor det politiske systemet i Ukraina.

Men nasjonalistene har godt organiserte grupper som tidligere har vist at de kan gjennom for kraftige og til dels voldelige aksjoner ute på gatene, og mange spør seg om det som nå kan skje kan føre til en alvorlig splittelse i det ukrainske samfunnet.

Toppmøte i Paris

Planen er at det skal arrangeres et toppmøte om Ukraina med presidentene fra Russland, Ukraina, Tyskland og Frankrike i Paris i løpet av oktober.

Tysklands forbundskansler Angela Merkel roste onsdag avtalen som Ukraina og Russland nå er enig om, men hun sa at det var for tidlig å si om dette kan gi grunnlag for å heve sanksjonene som EU med støtte fra Norge har innført mot Russland for landets innblanding i Ukraina.

Samtidig er det uklart hvordan bråket rundt den mye omtalte telefonsamtalen mellom Zelenskij og den amerikanske presidenten Donald Trump kommer til å påvirke fredsprosessen.

Trump har sagt han støtter Ukraina, samtidig som ha ofte har sagt at han også ønsker et godt forhold til, og har personlig stor sympati for Russlands president Vladimir Putin.

13000 mennesker har mistet livet siden uroen i Ukraina startet for snart seks år siden.