Franske bønder i opprør - tusener kan gå konkurs

Franske bønder blokkerer veier og angriper supermarkeder i protest mot synkende inntekter. Ifølge den franske regjeringen er 10 prosent av landets bønder truet av konkurs.

Bøndene blokkerer motorveier i protest mot fallende priser

Franske bønder blokkerer motorvei A1 mellom Paris og Lille. - Vårt arbeid har en pris, er budskapet.

Foto: PASCAL ROSSIGNOL / Reuters

Et bondeopprør feier over Frankrike. I Poitiers, Normandie og Bretagne har sinte bønder sperret veier, angrepet butikker og holdt demonstrasjoner.

Og opprøret vil fortsette, sier bondelederne, til tross for at myndighetene nå har lagt frem en kriseplan for å møte bøndenes krav.

Konkurs truer

Det er fallende priser på landbruksprodukter som er bakgrunnen for opprøret. Ifølge bøndene er prisene matvareindustrien betaler nå så lave at de i mange tilfeller må selge med tap.

Brenner bildekk for å fremme sine krav

Det franske bondeopprøret har pågått i flere uker, og det tiltar i styrke.

Foto: FRED TANNEAU / Afp

Melkebøndene i flere områder av Frankrike hevder, for eksempel, at prisen de får, ligger tre prosent lavere enn det koster å produsere melken.

Og myndighetene har stor forståelse for landbrukets problemer: Ifølge sosialistregjeringen er nå hele 10 prosent av franske bønder truet av konkurs.

Kriseplan

For å komme kriserammede bønder i møte har den franske regjeringen nå lagt frem en plan i 24-punkter, der målet blant annet er å lette den store gjeldsbyrden i næringen.

Planen innebærer blant annet utsettelse med betaling av skatter og avgifter, og i noen tilfeller sletting av gjeld.

Presenterer 24-punkts plan for å hjelpe franske bønder

Statsminister Manuel Valls kunngjør en omfattende kriseplan for å hjelpe bøndene.

Foto: POOL / Reuters

Statsminister Manuel Valls understreker at han tar bøndenes opprør på stort alvor:

– Demonstrasjonene vi har sett den siste tiden avspeiler den smerte og den nød som nå rår blant franske bønder. Vårt mål er å lindre denne smerten, sier han.

Lunken respons

Men responsen fra bondeorganisasjonene er lunken. De fleste mener tiltakene er alt for beskjedne i forhold til de problemene næringen står overfor.

Men lederen for den store bondeorganisasjonen FNSEA, Xavier Beulin mener regjeringen nå beveger seg i riktig retning. Han understreker likevel at situasjonen er kritisk:

- Forbitrelse og sinne blant franske bønder, sier bondelederen.

– Vi har penger til å hjelpe grekerne, men ikke tilvære egne bønder, sier bondeleder Xavier Beulin.

Foto: JEAN-FRANCOIS MONIER / Afp

– Vi ser nå en forbitrelse og et sinne som har bygget seg opp i ukevis, og det er en grunn til dette. Mange spør seg hvorfor vi har råd til å hjelpe grekerne, men ikke franske bønder, sier han.

Tøffere EU-krav

Det er mange årsaker til bondeopprøret som nå sprer seg i Frankrike. Den direkte konflikten går mellom landbruksnæringen og matvareindustrien, og flere av aksjonene har rettet seg direkte mot store supermarkedkjeder.

Ifølge bøndene saboterer kjedene de minsteprisene som myndighetene har fastsatt, og tvinger mange mindre gårdsbruk ut av næringen.

Men misnøyen blant bøndene er også knyttet til en gradvis nedgang i støtten som gis gjennom EUs felles landbrukspolitikk (CAP). Likevel utgjør landbruksstøtten fra EU fortsatt rundt 40 prosent av unionens totale budsjett.

Stadig mindre EU-penger til franske bønder.

Mindre EU-penger og redusert eksport til Kina er to av årsakene til problemene i det franske landbruket.

Foto: GEORGES GOBET / Afp

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt