NRK Meny
Normal

Setter pris på tiltak mot skyhøye topplederlønner

– En av de verste utvekstene på den moderne økonomien, mener LOs Stein Reegård om toppledernes lønninger. Han er spent på hvordan det franske lønnstaket vil slå ut.

Flåthen og Reegård

LOs sjeføkonom Stein Reegård (t.h.) kommer her sammen med leder Roar Flåthen til sentralbanksjefens gjennomgang i Norges Bank.

Foto: Bendiksby, Terje / SCANPIX

Pierre Moscovici

Finansminister Pierre Moscovici offentliggjorde onsdag de nye reglene for topplederlønninger i statseide selskaper.

Foto: ERIC PIERMONT / Afp

Frankrikes finansminister Pierre Moscovici offentliggjorde onsdag det nye taket på lederlønninger i statlig eide selskaper.

Ingen skal kunne tjene mer enn 450.000 euro (rundt 3,4 mill. kroner) i året. Og ingen toppleder skal tjene mer enn 20 ganger lønnen til den dårligst betalte i selskapet.

Hvis dette for eksempel utgjør 300.000 norske kroner, vil det bety at topplederen må nøye seg med en årslønn på 6 millioner kroner.

Ifølge LOs Brussel-kontor vil den franske regjeringens tak bety et lønnskutt på mellom 50 og 70 prosent siden noen av de franske topplederne har fått en lønn som er 65 ganger den lavest betalte ansatte.

Loven er ventet å komme i juli.

– Sykt høye topplønninger

– Det er prisverdig at man prøver drastiske tiltak mot et problem som åpenbart er svært vanskelig å løse, kommenterer LOs sjeføkonom Stein Reegård.

– Toppledernes lønnsvekst de siste årene har vært sykt høyt. Det er en av de verste utvekstene på den moderne økonomien, tordner Reegård.

President Hollande

Noe av det første sosialisten François Hollande gjorde etter han ble valgt til president i mai var å kutte sin egen og regjeringens lønn med 30 prosent.

Foto: POOL / Reuters

Han er spent på om den franske regjeringen virkelig klarer å gjennomføre en så streng regulering, men påpeker at det handler om politisk vilje.

– Det kan jo nevnes historiske eksempler på at vi i Norge også har gjort dramatiske tiltak. Etter jappekrisen i 1988 innførte vi lønnsregulering, og det gjaldt absolutt alle – så vel offentlige som private.

– Noe liknende hadde vi i 1978. Dette er krevende tiltak, men ikke umulig, i hvert fall for en begrenset periode, sier Reegård, som selv var statssekretær da lønnsreguleringen ble gjennomført.

Slik stoppet Norge lønnsveksten

Loven om inntekts og utbyttestopp satte forbud mot all inntektsøkning etter 29. februar 1988 og fram til den ble avløst av lov om inntekt- og utbytteregulering.

Alle grupper skulle gis det samme kronetillegget som lønnstakere i LO/NHO-området, varehandelen og staten.

Statens pristilsyn kontrollerte 3.000 bedrifter, og tok rundt 50.000 stikkprøvekontroller.

Snittlønn: 8,7 millioner

– En utfordring nå er at det er mange elementer i lønna. Topplederlønninger er blitt krevende å regulere, ettersom det vokser fram ordninger med opsjoner, aksjer, pensjoner og etterlønn, påpeker Reegård.

En utregning E24 gjorde i slutten av mai viste at topplederne i de statlige børsnoterte selskapene økte lønnen med 17,56 prosent i fjor. Norske lønnsmottakere fikk i samme periode en lønnsvekst på 4,2 prosent. Topplederne tjente i snitt 8,7 millioner kroner i året.

Professor Kalle Moene på Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo mener det kan slå uheldig ut dersom statseide bedrifter får et strengt lønnstak.

– Det kan utvikle seg et A- og B-lag. Det er viktig at de statseide selskapene fortsatt kan beholde de beste folkene, sier Moene.

Han mener sosial oppmerksomhet, press fra arbeidsorganisasjonene og media stort sett har begrenset topplønningene i Norge.

NRK.no har i to dager forsøkt å få en kommentar fra næringsminister Trond Giske uten å lykkes.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt