Fransk-britisk krangel om Calais-flyktningene

«Jungelen» ble den kalt, den store flyktningleiren utenfor Calais, på den franske siden av Den engelske kanal. På det meste bodde det opptil 10.000 personer i den illegale flyktningleiren, som ble tvangsoppløst og jevnet med jorden høsten 2016.

I et forsøk på å få kontroll over situasjonen, inngikk Frankrike og Storbritannia Le Touquet-avtalen, hvor asylsøkere kunne vente i Frankrike mens de fikk søknaden sin om asyl behandlet i Storbritannia. Frankrike forpliktet seg også å ta tilbake personer som lyktes å komme seg over kanalen.

Storbritannia på sin side skulle betale for sikkerhetstiltak rundt det franske grensefergeleiet og tiltak rundt flyktningleiren.

Vil til Storbritannia

Svært mange av dem som kommer til Calais, har Storbritannia som mål.

• Les: Derfor risikerer de livet for å komme til Storbritannia

– Calais er ingen bakdør til Storbritannia. Det å være her er en blindvei, sa Emmanuel Macron da han besøkte det omtalte området i dag.

Selv om «Jungelen» ble tvangsfjernet, har mindre leire poppet opp i samme område, med flyktninger og migranter som ønsker seg over kanalen. I forrige uke ble en leir med 40 afghanere fjernet.

• Les: Forbud mot matutdeling i Calais vekker harme

«Absurd» å betale mer

Macron ønsker at britene tar enda større ansvar og mer av belastningen. Både ved å bidra med mer politisamarbeid og mer penger for å sikre kanalgrensen og ta imot flere asylsøkere som kan ha grunnlag for opphold – ikke minst enslige mindreårige som har slektninger i Storbritannia.

Storbritannia tok imot noen hundre av de 6500 personene som bodde i Calais-leiren da den ble ryddet, de aller fleste ble spredd på franske mottakssentre.

Den franske presidenten mener Calais-avtalen har vært mest til gunst for Storbritannia, gitt at britene i praksis har fått en grensekontroll på fransk side og slipper å ta hånd om asylsøkerne som ønsker seg dit.

Storbritannia svarer at de bidrar med ekstra sikkerhet for Frankrike.

Brexit-tilhengere i det konservative regjeringspartiet kaller det «absurd» at britene skal betale mer for at Frankrike skal håndtere migranter og flyktninger som befinner seg på fransk jord.

En talsmann for den britiske statsministeren sier at «Storbritannia har allerede tatt imot et betydelig antall enslige mindreårige asylsøkere fra Calais-området».

Theresa May må forholde seg til den mektige EU- og innvandringsskeptiske fløyen i partiet, og de underliggende strømningene som førte til brexit.

Men Macron kan true med å nekte å utføre grensekontrolljobben for britene og si nei til å ta imot personer som avvises på britisk side. Han kan også insistere på at Storbritannia selv må returnere asylsøkerne til det første landet de kom til i Europa.

Vil endre politikken

Det er ikke bare Le Touquet-avtalen Macron ønsker å forandre. Han ønsker en endring både av den franske asyl- og flyktningpolitikken – som er en av den mest liberale i Europa – og av den felles europeiske asylpolitikken.

I fjor søkte flere enn 100.000 personer asyl i Frankrike. Dette kommer på toppen av de 85.000 som ble avvist ved den franske grensen.

Macron vil både stramme og myke opp hvordan asylsøkere behandles, med kortere tidsfrister for å søke og anke, samt raskere svar på opphold og avslag.

Frankrike har også hatt lavere tilbakesendelsesgrad enn mange andre europeiske land, nå skal flere ut.

Samtidig lover han bedre opptreden fra politiets side. Fransk politi har måttet tåle kritikk for hardhendt behandling, blant annet at de konfiskerer eiendeler som telt, klær, soveposer, tar ifra personer maten og vekker grupper bevisst om natten og jager dem bort.

Mange i Frankrike, også i Macrons eget parti, er skeptiske til de foreslåtte innstrammingene og frykter at landet svikter sine humanistiske idealer.

• Les: Tyskland best på integrering i Europa, men mange vil ikke ha muslimer som nabo

EU skal diskutere flyktninger

Macron tar til orde for at EU må få et felles asylkontor, og han ønsker en justering av Dublin-avtalen.

Dublin-avtalen slår fast at søknad om asyl skal behandles i landet hvor asylsøkeren først registreres, men dette har ført til at land som Hellas og Italia har måttet ta en uforholdsmessig stor byrde mens andre slipper lettere unna.

Selv om den franske presidenten ønsker en endring av avtalen, understreker han at en asylsøker ikke kan søke asyl «fra hvor som helst til hvor som helst» i Europa.

EU skal de neste månedene diskutere hvordan man håndterer tilbakesendelse av asylsøkere uten krav på opphold samt bedre grensekontroll og samarbeid mellom medlemslandene. Også kravene og ansvaret medlemslandene har i behandlingen av asylsøknader skal gjennomgås.

En mulig endring vil omfatte Norge som Schengen-land og frivillig tilsluttet Dublin-avtalen.