Fra nikab til nattklubb

Vi kjører ut av Riyadh sent på kvelden. Langt ut av byen. Bygningene rundt oss blir lavere og lavere. Veiene smalere og mindre opplyste. Vi tar av fra motorveien til det som ser ut som et villaområde.

Der står det private sikkerhetsvakter ved gatehjørner og vinker oss forbi. Helt til vi kommer til det som ser ut som en resort ved en liten høyde. Resorten er omgitt av høye murvegger, og det er mye sikkerhet i porten. Vi blir kroppsvisitert grundig.

De andre deltakerne betaler 2500 kroner i inngangspenger. Vi slipper inn gratis av arrangøren. Nå hører vi musikken som dundrer ut av festlokalet, som ligger et par hundre meter opp i høyden.

– Jeg kan ikke tro at vi er her, sier jeg til fotografen min, libanesiske Imad.

– Ja, sier han. – Hvem skulle tro at vi ville få oppleve et raveparty i Saudi-Arabia.

Sponser festing

For bare fem år siden risikerte man å havne i klørne på det fryktede religiøse politiet i Saudi-Arabia hvis man så mye som hørte på musikk. Nå arrangeres det fester med myndighetenes velsignelse. Hva som ligger bak den oppsiktsvekkende kuvendingen, kommer jeg tilbake til.

På vei opp alleen med opplyste palmer på begge sider, ser vi overraskende mange unge kvinner. De går kledd i de lange sorte abayaene sine, men de dekker ikke håret. Jeg kan se at flere av dem har pyntet seg for anledningen. Håret er velfrisert, sminken er på og den sterke oud-parfymen deres kiler i nesa på lang avstand.

– Skal dere på festen?

– Ja, svarer de unge kvinnene i kor og ler.

De er i midten av 20-årene.

– Hvordan føles det å dra på fest i Saudi-Arabia?

– Det er helt absurd. Vi skjønner ikke hva som skjer i landet vårt. Før kunne vi ikke spise på restaurant engang uten å være fysisk adskilt fra menn. Nå drar vi på fest med dem, sier en av kvinnene.

– Jeg trodde aldri jeg skulle få oppleve dette i mitt eget land, sier den andre, til anerkjennende nikk fra venninnene.

Trange jeans og utringninger

Den svale kveldsvinden blåser abayaene deres til side. Jeg kan skimte bekledningen. Det går i trange jeans, korte kjoler, dype utringninger, og bare mager. Akkurat slik man kler seg når man skal ut på byen. Forskjellen er at i Saudi-Arabia er «byen» lagt ut på landet.

– Det var hyggelig å prate med deg. Men nå må vi løpe inn. Vi må få danset litt før vi må hjem til foreldrene våre til midnatt, sier en av kvinnene, før hun og venninnene forsvinner inn i festlokalet som ser ut som restauranten i resorten, og som er omgjort til kveldens festligheter.

Det er ikke mange her, rundt 200 personer, kanskje.

– Vi liker ikke å markedsføre disse festene. Vi vil ha et eksklusivt og diskré preg på festen, sier en av de unge mennene som arrangerer.

Han vet at vi er journalister, og ber oss pent legge vekk kameraene våre. Ingen her skal bli filmet eller tatt bilder av. Her er det full diskresjon som gjelder. Men den vennlige, unge mannen viser oss velvillig rundt.

– I kveld har vi en kjent saudiarabisk kvinne i DJ-lineupen. Hun spiller om en liten halvtime. Dere må få med dere henne, sier mannen i 30-årene.

Housemusikken dundrer ut av høyttalerne. Dansegulvet er fullt. De unge saudierne ser ut til å kose seg. Noen hopper opp og ned i takt, mens andre danser med myke og løse bevegelser i overkroppen.

– Her har vi matservering, sier arrangøren og peker på en husvogn på hjul i 50-tallsdesign, hvor det serveres fingermat.

Kontrollerer alt

Rett utenfor porten til festlokale ser jeg to ambulanser parkert.

– Hvorfor står det ambulanser utenfor.

– De er der for å ta seg av de som måtte føle seg dårlig. Myndighetene er veldig opptatt av helse og sikkerhet, sier arrangøren.

– Så myndighetene vet om denne festen?

– Selvfølgelig. Vi må ha godkjenning fra myndighetene før vi kan arrangere en slik fest. Vi må levere detaljerte planer om hvilke artister vi inviterer, hvor mange vi skal være. Og så kommer det en representant fra myndighetene som inspirerer lokalet for å se om det egner seg til festen. Han sjekker til og med nødutgangene, før vi eventuelt får godkjent festplanene.

Med andre ord er dette myndighetenes måte å gi ungdommer en mulighet til å både feste under diskre og strengt kontrollerte forhold.

Hvorfor gir myndighetene i konservative Saudi-Arabia, hvor musikk var forbudt for bare fem år siden, grønt lys til slike private fester?

Dette er en del av kronprins Mohammed bin Salmans store visjon 2030. Han vil modernisere landet sitt og åpne det for utenlandsk turisme, blant annet. Han vil ha 100 millioner turister hvert år innen de neste sju årene. Da kan ikke Saudi-Arabia være styrt etter ekstreme religiøse regler. Da må ting åpnes opp og liberaliseres.

Festbudsjett: 600 milliarder

Men det er ikke den eneste grunnen. Kronprinsen vet at 2/3 av de 35 millioner undersåttene hans er under 30 år. Dette er mennesker som alltid har reist ut av landet sitt, til steder som Dubai, Paris, og New York, for å feste fra seg – og svi av millionene sine.

Nå lager han arenaer og lekeplasser for dem slik at de kan kose seg hjemme og heller bruke pengene her.

Enten det er på eksklusive, private fester som den vi er på, eller når han hvert år flyr inn verdens mest kjente DJ-er og artister for å underholde saudierne. Og med «han» mener jeg underholdningsgigant, General Entertainment Authority, som kronprinsen har opprettet. GEA er direkte finansiert av oljefondet til Saudi-Arabia, som har bestemt å bruke mer enn 600 milliarder kroner på å bygge opp en underholdningsindustri i landet.

De har planer om å få Dubai til å blekne.

GEA har fått nærmest frie tøyler i å bygge opp underholdningsindustrien i kongedømmet. Og i denne satsingen inngår verdens største shoppingfestival, fornøyelsesparker, kinoer, museer og kunstutstillinger og Soundstorm – verdens største raveparty.

En tre dager lang musikkfestival på et område som dekker flere titalls fotballbaner rett utenfor Riyadh. I fjor var opp mot 700.000 festglade saudiarabiske ungdommer innom, ifølge arrangøren Middle Beast.

Brød & sirkus

Gjennom gigantsatsing på underholdning vil kronprinsen styrke økonomien i landet, som til nå har vært avhengig av oljeinntektene. Han vil skape millioner av arbeidsplasser. Planene hans har begeistret alle saudierne vi møter.

Folk har fått et nytt håp for en bedre økonomisk fremtid, og et friere liv.

I hvert fall på det sosiale planet, for i autoritære Saudi-Arabia er det strengt forbudt å si sin mening og organisere seg politisk.

Men feste, danse og kose seg, det skal saudierne nå få gjøre uten å få politiet på nakken.

Det er også en eldgammel maktstrategi som ligger bak underholdningssatsingen til kronprinsen. De romerske keiserne reiste Colosseum for å gi de fattige massene gratis underholdning slik at de ikke skulle gjøre opprør mot keiserne. Eneveldige og autoritære Mohammed bin Salman har sin egen brød og sirkus-strategi.

Han inviterer til raveparty i ørkenen for å vinne folkets gunst.