Hellas og Tyrkia fra kollisjon mellom krigsskip til samtaler om gass

EU og Nato har lenge presset på for å få i gang dialogen igjen, skriver Reuters. Denne uka kom til slutt samtalene i gang i Istanbul. Et hovedspørsmål er dragkampen om gassforekomstene i Middelhavet.

I fjor ble konflikten mellom dem skjerpet da regjeringen i Ankara sendte et seismikkskip for å lete etter gass under havbunnen i farvann Hellas mener de har krav på.

Det var da to marinefartøyer kolliderte.

Tyrkia på sin side mener at Hellas bruker de mange små øyene sine som argument for å kreve en for stor andel av havområdet mellom landene.

Her kan du lese flere artikler om konfliktene mellom Hellas og Tyrkia.

Sjarmoffensiv

At samtalene er i gang igjen kan tolkes som et tegn på at Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan ønsker å forbedre forholdet til EU, skriver Guardian.

Det er viktig for ham fordi Donald Trump ikke lenger er USAs president. Trump og Erdogan hadde en god relasjon seg imellom.

USAs nye president, Joe Biden, er langt mer kritisk til Tyrkias politikk.

Forholdet mellom Tyrkia og EU har vært dårlig over lengre tid. Det er spesielt Frankrike som har står fremst blant de kritiske røstene.

Tyrkias militære innblanding i Syria og Libya, samt Erdogans støtte til Aserbajdsjan i konflikten med Armenia om enklaven Nagorno-Karabakh, har høstet kritikk.

Hot line nødvendig

Dersom samtalene mellom Hellas og Tyrkia lykkes kan de legge grunnlaget for å utnytte de relativt nylig oppdagede gassressurser i det østlige Middelhav.

Både Hellas' utenriksminister Nikos Dendias og hans tyrkiske kollega Mevlüt Çavusoglu har sagt at de går til møtene med ønsket om å finne løsninger.

De to landene hadde flere forhandlingsrunder fra 2002 til de brøt sammen i 2016.

Uenighetene mellom dem har vært så sterk og vedvarende at Nato har satt opp en direkte telefonlinje mellom Aten og Ankara for å hindre en militær konfrontasjon ved et uhell eller en ubetenksom handling.

En tredje part

Det blir ikke lett å finne fram til enighet, siden samtalene starter med at partene har forskjellige oppfatninger av hva det skal forhandles om, skriver al-Jazeera.

Hellas vil at samtalene skal dreie seg om grensene for kontinentalsokkelen og størrelsen på landenes økonomiske soner.

Men Tyrkia vil også forhandle om demilitarisering av greske øyer og om luftrommet mellom landene.

– USA eller Tyskland, som er allierte av begge parter, kan gå inn i forhandlingsprosessen for å hjelpe til, sier professor Michael Tanchum ved Harvard universitetet, til Reuters.

Han er ekspert på konflikten i området. Tanchum ser for seg et kompromiss der mindre greske øyer nær det tyrkiske fastlandet ikke tas med i beregningen av det greske havområdet.

Hellas kunngjorde nylig at de vil utvide sin suverenitet fra 6 til 12 nautiske mil (22.22 km).

Det er i tråd med FNs havrettskonvensjon fra 1994, men skaper gnisninger i forholdet til Tyrkia. Derfra kalles grekernes kunngjøring en «krigserklæring».

Rettigheter rundt øyene

Hellas har tusenvis av øyer. Dersom landets krav blir tatt hensyn til fullt ut – også i farvannene i øst mot Tyrkia – vil det gi Hellas suverenitet over 71,5 prosent av havområdet landene deler.

Tyrkia ville få suverenitet over 8,7 prosent. Dermed ville det gjenstå kun 19.8 prosent av havområdet som ville være gjenstand for forhandlinger.

Kypros krangler også med Tyrkia om havområdene rundt øya.

Det er muligheter for å finne gass under sjøbunnen også der. Det bidrar til å øke spenningen dem imellom at den nordlige delen av Kypros fortsatt er okkupert av Tyrkia.

Landet invaderte Kypros i 1974. Det ble begrunnet med et forsvar av den tyrkisk-kypriotiske minoritetens rettigheter, som Tyrkia mente var truet av et statskupp på øya.

Forhandlinger om et samlet Kypros har strandet gang på gang.

Det kan du lese om her.