Fra kamptolk i Afghanistan til hjelpepleier på Nordberg

For to år siden, etter en lang politisk debatt, ble regjeringen tvunget til å snu og gi afghanske kamptolker som kjempet med de norske styrkene under krigen i Afghanistan, opphold i Norge. Siden 2015 har 56 afghanere med sine familier, totalt 220 personer, fått oppholdstillatelse i Norge.

Kom med familien

Mujtaba Omid er en av dem. 30-åringen jobbet som kamptolk for de norske styrkene i Mazar-e Sharif nord i Afghanistan. I oktober 2015 fikk han, etter tre avslag på asylsøknader hit, likevel komme til Norge med sin kone og to små barn.

I tillegg til å gå på det obligatoriske introduksjonsprogrammet for flyktninger, har han nå praksisplass som hjelpepleier på et sykehjem på Nordberg i Oslo, for å lære språket bedre. Omid er utdannet sykepleier fra Afghanistan, og håper å få utdannelsen godkjent i Norge slik at han kan jobbe som sykepleier også her.

Helt i starten var det uvant å bo i Norge, men det har endret seg.

– Det vanskeligste i begynnelsen var at det var mørkt, men nå går det bra. Vi trives med å bo her fordi det ikke er krig. Vi har et godt liv.

Tolken, som ble drapstruet i hjemlandet etter oppdraget for norske styrker, synes det var vanskelig å flytte fra ett hjemland til et annet, men sier han prøver å glemme alt det vonde fra Afghanistan.

– Jeg vil se framover, ikke bakover, sier Omid.

Les flere saker om kamptolkene her: Kamptolkene

Stemplet som forrædere

Kamptolkenes oppgaver, fra 2006 til 2014, var blant annet å bistå de norske styrkene med å kommunisere med lokalbefolkningen og oversette under avhør. På grunn av deres bistand til utenlandske styrker, ofte i fremste linje under strid, ble de stemplet som forrædere av lokale opprørsgrupper som Taliban.

Mange har måttet leve i skjul eller på flukt i eget hjemland eller Europa, i frykt for sine egne liv.

Flertall for å hente afghanske kamptolker til Norge

Opphever instruksen

Da tolken Faizullah Muradi fikk avslag på sin søknad om asyl i 2014 og ble kastet ut av Norge, ble det lagt mye press på norske myndigheter om å la ham få opphold.

Regjeringen ble tvunget til å snu og en ny instruks åpnet i 2015 for at de som hadde jobbet på Norges side i krigsrammede områder kunne søke asyl i Norge sammen med sine familier. Nå viser et rundskriv fra Justisdepartementet at instruksen oppheves.

En av organisasjonene som la press på regjeringen var «Leave no man behind», startet opp av Libanon-veteran Geir Dolonen-Marthinussen. Han er overrasket over beslutningen om at instruksen om kamptolkene nå endres.

– Da må man gi klarere føringer for ansettelse av tolker i utenlandsoperasjoner.

Justisdepartemnetet har laget en ny instruks for lokalt personell ansatt etter 1.januar 2015, men reglene for slike ansettelser er strengere enn før og har ført til en nedgang i bruken av lokale i utenlandsoperasjoner.

Dolonen-Marthinussen mener kamptolkene gjør en uvurderlig innsats, og tror det vil få negative konsekvenser å ikke få hjelp av noen som kjenner områdene godt.

– Bakdelen er at man mister mange lokale nyanser. Tolkene der nede kan ha et nettverk som er helt nødvendig for å utføre oppdrag.

Må i fengsel etter vold mot tidligere kamptolk