Fra India til Japan: Kina viser makt mens koronaviruset herjer

Kina er en stormakt. Og som stormakt går landet frem for å styrke sikkerheten langs grensene.

Beijing ser nå mot Taiwan, Hongkong, havområdene rundt, og mot landegrensene til India i sørvest.

Hittil i år har kinesiske styrker vært svært aktive, og konfliktene er betente. Samtidig kan koronapandemien ha styrket Vestens fiendtlige bilde av Kina, ifølge en kinesisk rapport Reuters har omtalt.

Her er fem områder der Kina har økt sitt nærvær mens koronaviruset har herjet verden:

1. Hongkong

De siste månedene har Kina innført en rekke lover som øker kontrollen over Hongkong. I går ble den nye nasjonale sikkerhetsloven vedtatt i Beijing.

Sikkerhetsloven gjør det nå straffbart å uttale seg for uavhengighet. Det er lite tvil om at den innskrenker ytringsfriheten, og regjeringen i Hongkong kan nå selv utnevne dommerne i sikkerhetssaker.

Hongkong var en del av Kina frem til Storbritannia tok øyen i 1842. I 1997 ga Storbritannia Hongkong tilbake, så lenge landet kunne bevare et fritt, demokratisk system frem til 2047.

I juni 2019 prøvde regjeringen i Hongkong å innføre en lov for å kunne utveksle fanger med blant annet Kina.

Mange hongkongere var redd for at dette var et steg på veien mot full kinesisk kontroll, lenge før 2047. De tok til gatene i voldsomme protester.

Lovforslaget ble trukket i september, men demonstrantene ville ha demokrati. Noen av dem vil frigjøres helt fra Kina. Det virker vanskeligere enn noensinne.

– Det er i hvert fall ingen ulempe for Kina å legge frem denne loven nå som det er vanskeligere for demonstrantene og verdenssamfunnet å protestere, sier Henrik Stålhane Hiim, som forsker på kinesisk sikkerhetspolitikk ved NUPI.

– Men denne oppførselen fra Kina handler mer om å «beskytte landets suverenitet», noe de ville gjort uansett, enn det er en effekt av COVID-19, sier han.

• Les også: Kina har vedtatt ny sikkerhetslov for Hongkong

2. Grensen til India

Høsten 1962 kjempet Kina og India en rask, men blodig krig over grenseområdet i Himalaya mellom de to landene. Krigen endte med kinesisk seier og kontroll over området kjent som Aksai Chin, og det døde rundt 2000 på hver side av konflikten.

Natt til 16. juni i år ble konflikten blodig igjen, for første gang på 45 år.

De to landene anklager hverandre for å ha krysset den uformelle grensen, flere tusen meter over havet.

Den indiske hæren hevder 20 av sine soldater døde, og sier flere kinesiske soldater mistet livet under konfrontasjonene, i området de kaller Ladakh.

Ingen skudd ble avfyrt under oppgjøret, som angivelig besto av håndgemeng, dytting og steinkasting.

Situasjonen har vært særlig opphetet siden mai, da slåsskampene mellom grensestyrkene først brøt ut.

– De siste månedene har kinesisk propaganda spilt nasjonalisme-kortet for fullt. Det brukes også til å fremheve forskjellene til India, som anses som underutviklet, sier Antoine Bondaz ved Stiftelsen for strategisk forskning i Paris til NRK.

Bondaz har forsket mye på Kinas strategi.

• Les også: Kina sender kampsport-soldater til den indiske grensen

3. Sør-Kinahavet

Sør-Kinahavet er et av de mest strategisk viktige havområdene i verden. I 2016 gikk rundt 20 prosent av verdenshandelen gjennom området.

Det er mange land som hevder å ha rett til området: Filippinene, Malaysia, Brunei, Vietnam og Taiwan hevder alle at deler av havet er deres. I tillegg har Kina erklært at de eier 90 prosent av området.

Så langt i 2020 har Kina fortsatt å bygge ut militærleirer og bebyggelser på øyer i havet de har kontroll over. I april senket de en vietnamesisk fiskebåt.

En kilde i det kinesiske militæret sier til avisen South China Morning Post at et kinesisk og et amerikansk krigsskip kom opptil 100 meter nær hverandre i april.

– I Sør-Kinahavet har Beijing hurtig flyttet sjakkbrikkene forover på brettet mellom 2013 og 2017. Situasjonen er til dels fastlåst, nå som maktforholdet er så ubalansert i Kinas favør, forklarer Bondaz.

Les også: Ordkrig i Sør-Kinahavet: USA mener Kina utnytter koronapandemien

4. Senkaku-øyene

Øygruppen kjent som Senkaku i Japan og Diaoyu i Kina er åstedet for jevnlige møter mellom de to landenes krigsskip.

De ubebodde øyene ligger 300 kilometer øst for det kinesiske fastlandet, 170 kilometer nord for Taiwan og 170 kilometer nordøst for den nærmeste japanske øyen.

I mai jaget den kinesiske kystvakten en japansk fiskebåt som opererte i området. Det førte til et opphetet møte med den japanske kystvakten. Det er den femte gangen det skjer siden 2013.

Japan kontrollerer og administrer øyen, som de hevder har vært en del av landet siden 1895. Den japanske kystvakten er ofte nødt til å jage kinesiske skip ut av farvannene rundt.

– Hovedproblemet med økningen i kinesisk nasjonalisme er at den fører til en sterk uforsonlighet i territorielle konflikter. Det betyr at situasjonen fort kan eskalere hvis en militær konfrontasjon finner sted, advarer Bondaz.

– Tendensen i Kina-Japan forholdet den siste tiden har vært mot en bedring, og det er veldig langt til en konflikt, selv om hendelser kan oppstå, nyanserer Stålhane Hiim.

Les også: Kinesiske krigsskip ved omstridt øygruppe

5. Taiwan

Under koronakrisen har Kina nektet Taiwan en plass i Verdens helseorganisasjon (WHO).

I tillegg har kinesiske bombefly og jagerfly besøkt det taiwanske luftrommet hele åtte ganger i løpet av juni.

«Den vakre øya», Formosa, ble en del av Kina i 1683, og fikk navnet Taiwan. I 1949, da styrkene ledet av nasjonalist Chiang Kai-shek måtte se seg slått av Maos røde hær, flyktet de østover.

130 kilometer over sjøen satte de opp sin hovedbase. Der fortsatte de under navnet «Republikken Kina», med støtte fra USA og sete i Sikkerhetsrådet.

I Taiwan fordufter drømmen om Kina sakte. I 1971 glapp plassen i Sikkerhetsrådet, og fastlandet jobber hardt for å fryse Taiwan ut av det internasjonale samfunnet.

– Spørsmålet om Taiwan er unikt; øyen var i realiteten uavhengig. Beijing klarte å unngå en formell uavhengighetserklæring på 2000-tallet, men klarer ikke å oppnå gjenforening, sier Bondaz.

Han legger til at situasjonen i Hongkong har stor innflytelse på taiwaneserene:

– Samtidig har Hongkong-krisen bare styrket den taiwanske identiteten og avvisningen av fastlandet.

– Det har vært en skjerping i Taiwan-politikken, men det er ikke duket for noen konflikt. Muligheten for å yte motstand i Taiwan er en helt annen enn det den er i Hongkong, sier Stålhane Hiim.

• Les også: Bråk etter at WHO-nestsjef nektet å svare om Taiwan