Fotografen: – Angrer på at jeg tok bildet

Saigon, Sør-Vietnam, 1. februar 1968:

En fange føres gjennom bygatene og frem til en uniformert politigeneral. Offiseren holder en revolver i hånden og vifter vekk sine underordnede som har flokket seg rundt ham.

Offiseren går opp på siden av fangen, løfter våpenet rolig opp mot hodet hans og trekker av. Fangen faller om. Han er død og blodet spruter ut fra hullet i hodeskallen.

Så spaserer generalen rolig videre mens han fester revolveren i beltet. Han virker uberørt, nesten som en cowboyhelt i en spillefilm.

Skapte kraftige reaksjoner

Hendelsen ble fotografert og filmet.

– Jeg visste ikke at han kom til å skyte, jeg løftet bare opp kameraet. Da bildet ble tatt var kulen fortsatt inne i hodet, fortalte Eddie Adams fra Associated Press i et intervju etter hendelsen.

Han tok bildet i det øyeblikket revolverkulen passerte kraniet og trengte videre inn i hjernen.

Denne uken er det 50 år siden det kornete sort-hvitt-bildet ble publisert. Fotografiet skapte sjokk og vantro over en hel verden.

Den drepte fangen ble en av Vietnamkrigens to millioner ofre, men nettopp hans død fikk en helt spesiell betydning.

Bildet ble et viktig symbol for den internasjonale antikrigsbevegelsen som i økende grad rettet voldsom kritikk mot USA og Sør-Vietnam. Det ble hevdet at kommunistiske frihetskjempere ble utsatt for krigsforbrytelser.

Dette førte igjen til at motstanden mot USAs krigføring i Vietnam økte over hele verden.

Eddie Adams snakket derimot ikke så mye om hendelsen eller det groteske fotografiet i ettertid. Han visste hva som egentlig skjedde den dagen i Saigon, bakgrunnshistorien og årsaken til henrettelsen. Mye av det ble aldri viet stor oppmerksomhet.

Det ville blitt for komplisert.

Hva skjedde egentlig?

Den sorte røyken lå tett over den sørvietnamesiske hovedstaden Saigon den første dagen i februar, 1968. Deler av byen var preget av de harde kampene som hadde rast de siste timene og gjennom natten. Bygninger og biler sto i brann. Flere steder lå døde mennesker på fortauene, mange av dem sivile.

Dette var under den vietnamesiske nyttårsfeiringen. To dager tidligere hadde Nord-Vietnam og den sørvietnamesiske kommunistgeriljaen FNL satt inn omfattende angrep over hele Sør-Vietnam. Operasjonen gikk under navnet Tet-offensiven. Også hovedstaden Saigon ble rammet.

– Det kom overraskende, mente pressefotograf Eddie Adams. Han var 34 år denne dagen og på jobb i Saigon.

Sammen med et TV-team fra NBC News var han på vei inn i bydelen Cholon, det såkalte «kineserkvarteret», sørvest i Saigon. Der hadde det i morgentimene denne tirsdagen vært harde kamper. Det var riktignok rolig i området da de kom frem.

Det eneste de så var en fange som ble ført ut av en bygning. De antok det var en kommunistisk geriljasoldat som var tatt.

Kommunistiske drapskommandoer

Som en del av Tet-offensiven hadde kommunistene sendt drapskommandoer inn i områdene de tok kontroll over. De skulle drepe sørvietnamesiske offiserer, embetsmenn og familiene deres.

En av disse drapskommandoene ble ledet av 36-årige Nguyen Van Lem. Han var også kjent som kaptein Bay Lop.

Ved 04.30-tiden om morgenen 1. februar ledet han et angrep mot en militærbase utenfor Saigon. Der tok enheten hans til fange den sørvietnamesiske offiseren Nguyen Tuan og hele hans familie. Offiseren nektet å samarbeide da Nguyen Van Lem ville ha kjennskap til avdelingens stridsvogner.

Det endte med at Nguyen Tuan, hans ektefelle, seks av deres barn og offiserens 80-årige mor ble drept. De fikk strupene sine skåret over og blødde i hjel.

Den eneste som overlevde var en ti år gammel gutt, som ble påført alvorlige kuttskader.

Pågrepet ved en massegrav

Noen minutter etter drapene ble Ngyuen Van Lem pågrepet av sørvietnamesiske styrker ved en massegrav med sivile drapsofre.

36-åringen fortalte soldatene at han var stolt over å ha utført ordren om å drepe sivile. De var navngitt på en såkalt dødsliste han hadde fått utlevert.

Nguyen Van Lem ble ført inn mot byens sentrum langs Lý Thái Tổ, en av hovedgatene. Flukt var umulig. Hendene var bundet sammen og han var omringet av en gruppe soldater fra den sørvietnamesiske hæren, militærpolitiet og marineinfanteriet. Fortsatt hadde han på seg sine sivile klær. Skoene var tatt fra ham.

36-åringen virket medtatt. Han gikk litt ustøtt og bar preg av å ha blitt banket opp. Ansiktet var hovnet opp flere steder, underleppen ødelagt og det kom blod ut av munnen.

Nguyen Van Lem hadde kun noen minutter igjen å leve.

Mente henrettelsen var riktig

Eddie Adams og NBC-teamet fulgte Ngyuen Van Lem og soldatene gjennom gatene. Kameraene fanget opp alt som skjedde.

– Plutselig kom general Loan, den nasjonale politisjefen. Jeg trodde han bare skulle true fangen med pistolen, sa Adams i ettertid.

Fangen ble ført frem til politisjef Nguyen Ngoc Loan. Den 37-årige generalen hadde lang fartstid i det sørvietnamesiske luftvåpenet. Han ble omtalt som en handlekraftig offiser, en som fikk tingene gjort.

Etter at generalen hadde skutt og drept Ngyuen Van Lem, gikk han bort til noen journalister.

– De drepte mange av våre, og mange av dine. Jeg tror Buddah vil tilgi meg, sa general Loan til pressefolkene.

Angret på bildet

Til tross for flere utmerkelser og stor anerkjennelse hadde Eddie Adams i etterkant et anstrengt forhold til fotografiet som gjorde ham verdensberømt. Han mente det var to ofre den dagen.

– To mennesker døde. Generalen drepte geriljakrigeren, jeg drepte generalen med mitt kamera, sa Adams.

Eddie Adams hevdet videre at bildet ikke fortalte hele sannheten. Han viste liten forståelse for at dette skulle bli et symbol for antikrigsbevegelsen og styrke motstanden mot USAs engasjement i Vietnam.

Etter Vietnamkrigens slutt prøvde Adams i stedet å forklare hvorfor general Nguyen Ngoc Loan skjøt fangen i hodet og drepte ham.

Adams påpekte at generalens nære venner var blitt drept av 36-åringen, som han deretter selv tok livet av.

– Hva ville du gjort hvis du var general på det tidspunktet, på det stedet under de omgivelsene, og fikk en såkalt «bad-guy» etter at han hadde drept en, to eller tre amerikanske soldater, sa Eddie Adams.

Beklaget

Adams mente også at fotografier kunne lyve selv om de ikke var manipulerte. De ble kun halvsannheter, de ga aldri bakgrunn eller årsaksforklaring.

Han beklaget senere overfor general Nguyen Ngoc Loan at bildet ble tatt.

– Bildet ødela livet hans, men han klandret meg aldri. Han sa at hvis ikke jeg hadde tatt bildet så hadde noen andre gjort det, men jeg syntes synd på ham og hans familie i lang tid, fortalte Eddie Adams.

Han sa aldri at henrettelsen han tok bilde av var riktg, men ga general Nguyen Ngoc Loan gode skussmål.

– Han var en helt. USA burde takke ham, mente Adams.

Flyktet til USA

Henrettelsen ble fordømt av en hel verden. Noen måneder etter hendelsen ble Nguyen Ngoc Loan såret under en skuddveksling og måtte etter hvert amputere det høyre benet.

Etter Saigons fall i april 1975 greide generalen å flykte til USA sammen med sin familie. Der slo han seg ned i byen Burke i Virginia hvor familien også startet en pizzarestaurant.

Det er flere ganger gjort forsøk på å rettsforfølge Nguyen Ngoc Loan for henrettelsen og få ham dømt for krigsforbrytelser.

Det har aldri lyktes. Det er fortsatt uenighet mellom rettsekspertene om det var en krigsforbrytelse ut fra datidenes regelverk.

Det påpekes at militære standretter i en krigssituasjon kan dømme siviliser til døden for drap på andre sivilister.

Kontakt til det siste

I juli 1998 døde den tidligere sørvietnamesiske generalen av kreft. Nguyen Ngoc Loan ble 67 år gammel.

Helt til det siste hadde han kontakt med fotografen Eddie Adams, det til tross for at det var nettopp Adams som forandret livet hans og ga ham et ettermæle som krigsforbryter.

Eddie Adams sendte for øvrig blomster til familien da det ble kjent at Nguyen Ngoc Loan var død. På kortet skrev han:

«Jeg beklager. Det er tårer i øynene mine».

• Les også: De var de første barna i et nytt årtusen - Hvordan har det gått med dem?

Kilder: New York Times, Washington Post, The Guardian og Time