En rasedelt idrettsnasjon

Sola steker på gressmatta, men Lafayettes gylne bjørner er klare til kamp.
På sidelinja står vi fotballmammaer og pappaer klare med vannflaskene til sjuåringene. De varmer opp i varmen med altfor lange leggskinn og altfor store fotballtrøyer.

Lafayette er navnet på barneskolen til sønnen min. Og siden en bamse er skolens maskot og trøyene andreklassingene er blitt tildelt i høst er gule, heter laget de gylne bjørnene denne sesongen.

I fjor var drakta grønn, men det ble ingen god sesong for de grønne firfislene.

Så nå håper barn og foreldre på flere mål og bedre forsvarsspill.

Blendahvitt

Men akkurat denne lørdagen skal vise seg å bli tøff.

For der, i oransje trøyer, kommer motstanderne løpende ut på gresset. De tilhører Oyster Biligual School.

Spillerne til Oyster tospråklige skole har svart hår og mørkere hud enn de fleste på vårt lag.

Det er nokså blendahvitt i hjørnet av Washington DC der jeg bor. Der må du må ut med flerfoldige millioner kroner for et bitte lite hus (selv om jeg med en gang må legge til at ingen amerikaner snakker høyt om hva han eller hun har betalt for boligen sin.)

Og jo flere barnefamilier som flokker seg sammen i skolekretsen, jo færre skoleplasser er igjen i lotteriet i byen vår som gjør det mulig for barn fra fattigere bydeler å få plass på de beste offentlige skolene. Derfor stadig mer blendahvitt.

Men dette var en digresjon.

For foreldrenes eiendomsinvesteringer er ikke noe å stille opp med på fotballbanen denne lørdagen.

Miniputt-Ronaldo

Ved Oyster tospråklige skole har et stort flertall av elevene har spansk som morsmål og bakgrunn fra Latin-Amerika.

Det viser seg at det er en ting disse barna kan like godt som spansk, og det er fotball

Nummer 11 er som en miniputt-Ronaldo der han leker seg framover med ballen og scorer gang på gang med et høyrebein jeg aldri har sett maken til hos en sjuåring.

Nummer 27 med svart hår i bolleklipp løper så fort og takler så effektivt at de gylne bjørnene blir omgjort til sedate bamser.

Oyster Bilingual feier rett og slett banen med laget vårt.

– Vi teller ikke antall mål, det er ikke viktig, har foreldre og treneren innprentet i barna.

Men alle teller likevel. Og etter en halvtime er stillingen 11–0 til Oyster.

Advokatmat

Når kampen er over, hisser alle advokatforeldrene på laget vårt seg opp og hevder at Ronaldoene jukset.

Trenerne og noen fedre krangler.

Jeg trekker meg tilbake og angrer på at jeg ikke tok bilder, men det er ikke lov å fotografere andres barn uten tillatelse her i USA.

Men denne opplevelsen må jeg i alle fall huske slik at jeg kan bruke den i et korrespondentbrev en gang, tenker jeg.

Og nå, bare to uker senere dukket faktisk den anledningen opp.

NFL-protestene

Veien er kanskje litt lang fra sju år gamle latinamerikanske stjerner i vanlig fotball til voksne afroamerikanske stjerner i amerikansk fotball.

Men jeg skal se om jeg klarer å finne den.

Mye har handlet om idrett og etnisitet her den siste uka etter at president Trump kalte fotballspillere drittsekker fordi de protesterer ved å gå ned på kne under nasjonalsangen.

Protesten til de afroamerikanske spillerne i NFL ble startet av San Francisco 49ers' quarterback Colin Kaepernick i fjor da han satte seg ned under The Star Sprangled Banner.

Kaepernick sa han nektet å vise respekt for flagget til et land som undertrykker svarte og fargede mennesker.

Etterpå fikk han litt støtte, men også kritikk og drapstrusler. Og i dag spiller han ikke lenger for 49ers.

Men da Trump løftet flaggprotesten opp på den nasjonale scenen på et folkemøte i Alabama og lot den dominere på Twitter forrige helg, utløste han en masseprotest blant NFL-spillere som trolig var det Kaepernick hadde ønsket seg.

Etniske fotballskillelinjer

Mer enn 200 spillere og ledere demonstrerte på ulike måter i fotballrunden sist helg, og også denne helgen er det ventet at spillere vil sette seg ned eller nekte å komme ut av garderoben.

– Dette handler ikke om rase. Det handler om respekt og patriotisme, sier president Trump. Han mener spillerne vanærer krigsveteraner ved å nekte å stå oppreist under nasjonalsangen.

Idrett samler amerikanerne. Men idretten splitter dem også langs etniske skillelinjer.
Det skjedde noe rart som handlet om etnisitet på den fotballkampen til min sjuåring.

Og selv om president Trump sier hans utfall mot NFL-spillere handler om alminnelig folkeskikk og patriotisme, er det klart flest hvite amerikanere som er enige med ham.

Nesten 75 prosent av de hvite som er blitt spurt er imot flaggprotesten til fotballspillerne ifølge en meningsmåling fra Quinnipiac.

Blant afroamerikanere er det motsatt. 75 prosent av de spurte i denne befolkningsgruppa støtter protesten.

Årsaken er kanskje at 70 prosent av hvite amerikanere i en lignende undersøkelse mener politiet gjør en god jobb når det gjelder å beskytte amerikanere.

Bare 25 prosent av afroamerikanere er enige.

Etnisitet på frammarsj

USA er ingen smeltedigel, men en salatbolle, konstaterte antropologer en gang på 1970-tallet. Multikulturalismen dominerer over assimileringen.

Og akkurat nå virker det som etnisitet splitter mer enn før.

Flagget, nasjonalsangen og ikke minst idretten er derfor viktige som samlende faktorer.

Amerikansk fotball er stadig den overlegent mest populære TV-idretten her.
111 millioner mennesker benket seg for å se cupfinalen Superbowl i februar.

De svartes idrett

Men om amerikanere av alle raser samler seg for å se på fotball, deltar de på ingen måte likt.

Amerikansk fotball og basket er fullstendig dominert av afroamerikanske spillere.

I 2015 var 68 prosent av spillerne i NFL og hele 74 prosent i basketligaen NBA, den afroamerikanere.

Også baskestjerner som LeBron James har støttet protesten til fotballspillerne denne uka.

– Det er folket som styrer dette landet, ikke et individ, og definitivt ikke ham, sa superstjernen med adresse til USAs president Trump.

Både han og mange fotballspillere ser seg selv som mer enn forbilder for den afroamerikanske befolkningen.

De er svært kjent og veldig godt betalt.

Mange av dem bruker nå mulighetene det gir til å involvere seg aktivt for endringer i politiets behandling av svarte og kjemper for justisreform.

At en etnisk gruppe dominerer så voldsomt i basket og fotball, har flere årsaker. Mange afroamerikanske utøvere er rett og slett overlegent best, og tradisjonelt afroamerikanske universiteter er flinke til å utvikle spillere.

Redd for hodeskader

Men i amerikansk fotball er det også en annen faktor som påvirker rekrutteringen.

Det har vært mye fokus på alle hjernerystelsene som har gitt mange spillere varige hodeskader.

Det er en grunn til at europeisk fotball, eller soccer, er langt mer populært som breddeidrett blant unge her i USA.

I en undersøkelse blant foreldre CBS refererte til før årets Superbowl svarte bare 18 prosent at de ville la sine sønner spille amerikansk fotball.

57 prosent sa at europeisk fotball er ok.

En annen undersøkelse viste at jo mer utdanning foreldrene har, jo oftere sier de nei til amerikansk fotball for barna.

Er framtidas stjerner latinamerikanere?

En ny helg er i gang med kamper for både små og store.

Det er ventet nye protester på fotballarenaer rundt om i landet; kanskje med påfølgende twittermeldinger fra presidenten.

NFL-krangelen har dominert nyhetsbildet her denne uka til tross for katastrofen i Puerto Rico og mye action i kongressen, og det er presidenten selv som har vært mest aktiv på Twitter.

Jeg har ikke sjekket hvilket lag sjuåringene våre skal møte til denne lørdagens kamp.

At Oyster Bilingual kommer til å vinne miniputtserien, føler jeg meg imidlertid nokså overbevist om.

Amerikanere med latinamerikansk bakgrunn dominerer ikke idretter på toppnivå her i USA på samme måte som afroamerikanere gjør.

Mange mangler statsborgerskap og går ikke på universitetene der rekrutteringen skjer.
Men 28 prosent av de profesjonelle baseballspillerne her nå har bakgrunn fra Latin-Amerika.

Og ser en på nivået blant spillerne i småskolen, bør rekrutteringsgrunnlaget bør være godt i denne befolkningsgruppa også for fotball i årene framover.