NRK Meny
Normal

Forvirret folkeavstemning i Danmark

Til tross for mange forsøk på forklarende TV-debatter og avisartikler er mange dansker fremdeles usikre på hva de stemmer over. Også på selve valgdagen strever danske medier med å forklare det hele.

Alexander Descroix

Alexander Descroix syns det var vanskelig å forstå hva han stemte over. Han konfererte med kjæresten som er jurist.

Foto: DR

– Jeg syns dette er vanskelig. Jeg har ikke forstått forskjellen på ja og nei, men har valgt å stole på kjæresten min som er jurist. Så jeg stoler på hennes svar, sier Alexander Descroix som har stemt ja.

Siden 1993 har Danmark hatt det de kaller et rettsforbehold overfor EU. Det betyr at landet ikke automatisk har tilsluttet seg EU-regler om rettslige anliggende, forklarer Danmarks Radio.

  • Oppdatering fra kl. 22.45 torsdag: Danskene stemte klart nei. Da 96,9 prosent av stemmene var talt opp, hadde Nei-siden 53 prosent oppslutning.

Referendum om EU-tilknytning

Nå vil regjeringen ha mulighet til å melde Danmark på ulike justisprogrammer fra sak til sak gjennom en såkalt tilvalgsordning. Det gjelder først og fremst politi- og justissamarbeidet i EU.

Jørgen Ravn Juncher

Jørgen Ravn Juncher stemte nei, selv om han både er for og mot.

Foto: DR

Ja-partiene mener danskene bør tilslutte seg 22 avtaler, eller protokoller, pluss fire EU-protokoller. Samtidig sier de nei til ti andre protokoller og sier et delvis nei til 18 andre avtaler som omhandler EUs felles asyl- og innvandringspolitikk.

– Dette har vært forvirrende. Men vi har et godt lovsystem og jeg forstår ikke hvorfor vi skal være del av et enda større system, så jeg stemte nei, sier Jørgen Ravn Juncher.

Ja eller nei?

Men hva skal folket egentlig svare på?

På stemmesedlene står det: «Forslag til lov om omdannelse af retsforbeholdet til en tilvalgsordning.» Stemmegiveren blir bedt om å sette et kryss ved et ja eller et nei.

– Dette er jo ikke en setning, det er ikke et spørsmål, det er bare en merkelig konstatering, sier Line Pedersen som er kommunikasjonsrådgiver for offentlige virksomheter til Danmarks Radio.

– Det var forvirrende å stå der og lese teksten, sier Birgitte Raben til avisen Politiken som møtte henne idet hun kom ut fra stemmelokalet.

Hun hadde egentlig bestemt seg på forhånd, men da hun så seddelen ble hun usikker.

– Plutselig ble jeg i tvil om hva det faktisk var jeg stemte for, hvis jeg stemte ja. Men så gjorde jeg det likevel, sier hun.

Mer nja eller tja

Det har ikke gjort det enklere at ja-siden ikke ønsker et uforbeholdent ja, eller at nei-siden ikke sier et blankt nei.

Ja-siden, sier «ja, men» forklarer Politiken og påpeker at de vil erstatte det såkalte retsforbeholdet med en tilvalgsordning. De vil at man i sak for sak skal velge hvilke områder Danmark deltar i, og hvilke man velger å stå utenfor.

Nei-partiene har også et «men». Det er nemlig slik at hvis danskene nå stemmer nei, ryker landet ut av Europol-samarbeidet og det ønsker ikke nei-siden. Hvordan det skal forhindres er likevel uklart, skriver avisen.

Hvis danskene sier nei, betyr det at de må forhandle fram en annen type tilknytning til politisamarbeidet.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt