Fortsatt britisk-norsk strid om Robert F. Scott - 100 år etter

17. januar 1912 kom Robert Falcon Scott og fire andre medlemmer av hans ekspedisjon frem til Sørpolen, bare for å finne ut at de hadde tapt kappløpet med Roald Amundsen og var 33 dager for sent ute.

I dag, tirsdag 17. januar 2012, er det akkurat 100 år siden en av tidenes mest omdiskuterte ekspedisjoner nådde sitt mål.

Mens jubileet for Amundsens Sørpol-bragd ble feiret med brask og bram før jul, med statsminister Jens Stoltenberg selv på polpunktet, så er britenes markering av Scotts 100-årsdag mer stillferdig.

• Se bildene: 100 år siden Roald Amundsen nådde Sørpolen

Ved polarinstituttet på ærverdige Cambridge University, er institutt som er kalt opp etter Robert F. Scott, blir imidlertid 100-årsdagen for at han nådde Sørpolen markert.

Hedres mer som vitenskapsmann

Mens Amundsen ble hedret som polarhelt og førstemann på polpunktet, så er det Scotts rolle som vitenskapsmann som blir dratt frem når britene skal markere 100-årsdagen.

– Scotts ekspedisjon hadde to mål. Det første målet var å utforske det indre av Antarktis og å nå Sørpolen. Det andre var å ta med en gruppe vitenskapsmenn som forsket på geologi, oseanografi, glasiologi og biologi og andre felt, sier professor Julian Dowdeswell, direktør ved Scott-instituttet, til NRK.

Robert F. Scott og hans fire følgesvenner døde på vei tilbake fra Sørpolen, av kulde, sult og utmattelse.

Professor Dowdeswell mener at Scotts vitenskapelige innsats var så viktig for ham at den kan ha kostet ham livet. Han viser til den dagboken Scott skrev, og som ble funnet sammen med likene av ham og hans følge åtte måneder etter at de døde.

– Når man leser dagboken ser man at han ikke var villig til å gå på akkord med det vitenskapelige for å nå frem til Sørpolen, sier professoren til NRK.

Scotts barnebarn

Også Scotts barnebarn, Dafila Scott, trekker frem den vitenskapelige innsatsen til bestefaren.

– Selv om ekspedisjonen ikke var vellykket når det gjelder å komme tilbake, så var den en suksess på andre måter. De satte i gang en serie vitenskapelige prosjekter som fortsatt er i gang i dag, sier Dafila Scott til NRK.

Også professor Dowdeswell viser til at enkelte av de vitenskapelige prosjektene er viktige også for dagens forskere.

Scott og hans menn tok målinger av dalsenkninger og isbreer i Antarktis, og de målingene gjør det mulig for dagens vitenskapsmenn å sammenligne utviklingen, noe som blant annet er viktig for klimaforskningen.

– Hvis Scott ikke hadde hatt et vitenskapelig mål for ekspedisjonen så ville vi mistet 50 års sammenligningsgrunnlag når det gjelder å måle endringer i Antarktis, fordi det ikke ble gjort ny forskning før etter annen verdenskrig, sier Julian Dowdeswell til NRK.

– Vil ikke fremheve en taper

Også styreleder ved Frammuseet i Oslo, Olav Orheim, er til stede under markeringen i Cambridge. Den norske polforskeren ser imidlertid andre motiver til at britene fremhever Scotts vitenskapelige innsats.

– Det er ingen som liker å fremheve en taper, så da vil man heller fremheve der Scott gjorde en innsats, sier Olav Orheim til NRK.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Han mener at det for hundre år siden ikke var tvil om at det var kappløpet til Sørpolen som var det viktigste, både for Amundsen og for Scott.

– Kappløpet til Sørpolen var det største som skjedde i verdensnyhetene den gangen. Alle vet at Scott var der for kappløpets skyld, det er bare at det nedtones i dag. Da han seilte ut fra Storbritannia var det for å vinne Sørpolen, de hadde jo prøvd flere ganger, sier Frammuseets styreleder.

Han peker også på at Scotts mindre gode sider ble holdt skjult i mange tiår og først nylig er kommet opp i dagen.

– Da Scotts dagbok kom tilbake så valgte man å utelate det som stilte ham i et dårlig lys. I dag vil si at det var dårlig lederskap av Scott å fortsette til Sørpolen og utsette hele gruppen for livsfare. Vi vil ikke gjøre et menneske til helt som tar med seg sine fire andre inn i døden, sier Olav Orheim til NRK.

En helt for sin tid

Likevel mener både den britiske og den norske polarforskeren at Scott ble viktig helt for sin tid.

– Han er en gammeldags helt. Historien om Scott har alt. Den har suksess, den har offer og den har til og med et sterkt element av vitenskap. Scott er en ikonisk figur i Storbritannia, sier professor Julian Dowdeswell til NRK.

Styrelederen ved Frammuseet peker på hvor viktig måten Scott og hans venner døde på var den gangen, rett før starten på første verdenskrig.

– Scott var en helt i den forstand at han døde for sitt land. Det var veldig viktig i 1913, sier styrelederen ved Frammuseet i Oslo, Olav Orheim, til NRK.

• Les også: Amundsens ferd mot Sørpolen

Artikkelen fortsetter under videoen.

Bilder funnet etter 70 år

Samtidig med 100-årsdagen kan britene se bilder fra Sørpol-ekspedisjonen som har vært borte i flere generasjoner.

Det er 109 bilder som ble tatt av Robert F. Scott selv på veien til Sørpolen.

NRK har kjøpt rettighetene til seks av bildene. Se billedgalleri øverst i artikkelen.

Bildene ble fremkalt i Antarktis av geologen Frank Debenham og brakt tilbake til Storbritannia i 1913.

Det var meningen at bildene skulle være en del av bøker og foredrag i etterkant av ekspedisjonen, men på grunn av at første verdenskrig startet året etter så ble de ikke brukt.

I 1935 ble bildene solgt til fotobyrået Popperfoto, og deretter ble de liggende og samle støv i en kjeller i årevis.

Først i 2001 kom de 109 bildene frem igjen, og de ble da solgt til en privat samler på en auksjon i New York.

Bildene ble i fjor publisert i boken «The Lost Photographs of Captain Scott», skrevet av David Wilson, grandnevø av Edward Wilson, som døde på ekspedisjonen sammen med Scott.

Nå er bildene kjøpt inn til polarforskningsinstituttet som bære Robert Scotts navn ved Cambridge University.

Der vil de være sammen med de rundt 1700 bildene som ekspedisjonens offisielle fotograf, Herbert Ponting, tok under oppholdet på Sørpolen.

Ponting var imidlertid ikke med i gruppen som gikk til Sørpolen – og døde på veien tilbake – og Scotts egne bilder gir dermed et nytt lys til ekspedisjonen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Feiret med cricketkamp

I tillegg til markeringen på instituttet i Cambridge var det også en markering på selve Sørpolen av 100-årsdagen.

Et gruppe briter spilte en cricketkamp mot «resten av verden» på polpunktet, i 35 minusgrader.

Laget ble ledet av Neil Laughton, en tidligere offiser i de britiske elitestyrkene SAS, som har fulgt Scotts rute som en del av en pengeinnsamling veldedige formål.

Britene vant cricketkampen mot vitenskapsmennene fra resten av verden, og Laughton sa at han håpet at Robert Scott ville vært fornøyd med triumfen.

– Med den britiske seieren, så håper jeg at han ser ned på oss med et smil om munnen, sa Neil Laughton ifølge nyhetsbyrået AFP.