Tirsdag varslet president Donald Trump at han vil sette inn det amerikanske forsvaret om ikke guvernørene klarer å ta tilbake kontrollen over gatene.
Men onsdag ettermiddag går forsvarsminister Mark Esper mot dette.
– Å ta i bruk soldater i aktiv tjeneste bør være siste alternativ i de aller mest kritiske situasjonene. Vi er ikke i en av de situasjonene nå. Jeg er ikke for å ta i bruk Insurrection Act, sier Esper.
Kommentaren er blitt lagt merke til fordi Esper regnes som en av de mest lojale til Trump.
Esper har etterfulgt James Mattis og Patrick Shanahan som forsvarsminister under Trump.
Fyller opp med soldater i Washington
Nasjonalgarden opplyser at nærmere 1500 soldater er sendt til Washington tirsdag og at flere ankommer onsdag.
Men guvernører i tre delstater har avvist forespørselen fra Trump om å sende soldater fra nasjonalgarden til Washington D.C.
Forsvarsministeren har godkjent at soldater kan flyttes til militærbaser utenfor hovedstaden, men han er imot bruken av Insurrection Act, som Trump tok til orde for.
– Jeg jobber veldig hardt for å holde departementet utenfor politikken, noe som er veldig vanskelig disse dagene ettersom vi kommer nærmere og nærmere et valg, sier Esper.
Onsdag måtte pressetalskvinne Kayleigh McEnany i Det hvite hus forsikre at Esper fortsatt er forsvarsminister. Hun sa også at Trump vil bruke Insurrection Act om det blir nødvendig.
OPPRØR: Demonstranter i nærheten av Det hvite hus Washington.
Foto: Evan Vucci / APLov fra 1807
Det var på en pressekonferanse natt til tirsdag norsk tid at presidenten varslet at han kunne ta i bruk en 213 år gammel lov, som gir rett til å mobilisere amerikanske soldater.
– Jeg vil sette inn det amerikanske forsvaret og raskt løse problemet. Jeg handler raskt og effektivt for å beskytte hovedstaden vår, Washington D.C. Det som skjedde i byen natten før var en skam, sa Trump.
Loven er blitt brukt 19 ganger, men aldri i så utstrakt grad som Trump nå ønsker.
Insurrection Act ble sist tatt i bruk i Los Angeles i 1992. Da var det Rodney King-saken som var foranledningen. King ble banket opp av fire politimenn, men alle gikk fri til tross for at det fantes video av hendelsen.
Frikjennelsen utløste seks dager med voldsomme opptøyer, der biler og hus ble satt i brann og butikker plyndret.
59 personer døde og 2300 ble skadd. Skadene kom opp i en milliard dollar. Opptøyene spredde seg til flere byer.
FREDELIG PROTEST: Demonstranter kneler under en mars for å hedre minnet til George Floyd.
Foto: Alex Brandon / APEsper kraftig ut mot politiet
Det er store protester i flere amerikanske byer etter at den svarte amerikaneren George Floyd døde under en pågripelse. Selv om protestene flere steder er fredelige, har det også være opptøyer og plyndring en rekke steder.
Over 5000 er arrestert den siste uken.
Forsvarsminister Esper kritiserte politiet i Minneapolis, der en av politimennene nå er siktet for drap på George Floyd. Esper brukte begrepene drap og en grusom forbrytelse om politiets maktbruk.
Floyd ble kvalt som følge av at politimannen trykket kneet ned mot halsen hans under en pågripelse.
Tre nye siktet
Onsdag ble tre nye polititjenestemenn i Minneapolis siktet etter George Floyds død.
Lokalavisa Star Tribune skriver at de tre siktes for medvirkning til drap. Fra før er en politimann siktet for drap. Floyds død har ført til demonstrasjoner over hele USA.
Samtidig bekrefter Minnesota-senator Amy Klobuchar at politimannen som knelte på George Floyds hals siktes for forsettlig drap.
– Dette er et viktig steg for rettferdighet, skriver hun i en melding på Twitter.
Undersøker mistenkelig helikoptertur
Onsdag kom også nyheten om at forsvarsdepartementet etterforsker en spesiell hendelse etter en av demonstrasjonene i Washington, melder nyhetsbyrået AFP.
Et medisinsk helikopter skal mandag ha fløyet så lavt at rotorene blåste opp gjenstander og skapte frykt, en type flygning som brukes i krigssituasjoner for å tvinge folk til å fjerne seg.
Helikopteret var merket med Røde Kors, men var under nasjonalgardens kommando i Washington.
Ifølge nyhetsbyrået AP sier kilder i forsvarsdepartementet at militæret ble bedt om å fly over demonstrantene for å «vise styrke».
Forsvarsminister Esper sier flygingen kan ha framstått utrygg, og at han vil undersøke hendelsen.
– Det er motstridende rapporter. Jeg tror vi må la forsvaret utføre etterforskningen, og komme tilbake til faktaene.
Også nasjonalgardens leder i Washington, William J. Walker, bekrefter at saken blir etterforsket.
