– Det er forsvarsledelsen som avgjør når Mubaraks dager er talte

Egypt, kjempen i Midtøsten, vakler i sine grunnvoller.

Det er nå gatekamper i hovedstaden Kairos gater. På den ene siden står demonstrantene som i ni døgn har forlangt at president Hosni Mubarak må gå av, på den andre står tilhengere av president Mubarak.

De egyptiske soldatene har foreløpig latt være å gripe inn i kampene.

• Følg liveoppdatereringer fra Egypt

Mubarak lovet i går kveld ikke å søke sin sjette presidentperiode, og at han går av i forbindelse med presidentvalget i september.

• Les: Mubarak: - For sliten til å stille til gjenvalg

Men dette var ikke nok, verken for demonstrantene eller for opposisjonen. De nekter fortsatt å snakke om forhandlinger og et overgangsregime før Mubarak er ute av presidentpalasset.

• Odd Karsten Tveit: - Vi er midt oppe i en revolusjon

Støtten forsvinner

Mubaraks støtte er ikke stor nå, mener Egypt-forsker Bjørn Olav Utvik ved Universitetet i Oslo.

– Den egyptiske presidentens støtte har alltid hatt sin basis i det militæret, forklarer Utvik.

– Analytikere jeg har snakket med i Egypt, antyder at en del i det militære maktapparatet nå ønsker at Mubarak skal gå, men at det bør skje på en verdig måte.

– Og hvis de - altså forsvarsledelsen - bestemmer seg for at Mubarak må gå, ja da må han gå, sier Utvik.

Militæret har vært Egypts ryggrad siden revolusjonen i 1952. Mubarak har, i likhet med sine to forgjengere Gamal Abdel Nasser og Anwar Sadat, bakgrunn fra forsvaret og har generals grad. Den nye visepresidenten Omar Suleiman og landets nye statsminister Ahmed Shafiq er begge også generaler.

• Bakgrunn: Dette er Mubaraks Egypt

– Situasjonen representerer et dilemma for forsvaret. Hæren vil ikke gå imot folket og knuse demonstrasjonene. De har offentlig lovet at de ikke vil skyte mot demonstrantene.

– Samtidig kan endringer i det eksisterende maktapparatet føre til at forsvaret får en svekket posisjon i det egyptiske samfunnet, noe som er imot deres egne interesser.

– Det engelske begrepet «to bargain for time» beskriver situasjonen best akkurat nå for Egypts militærtopper, mener Utvik.

Hvor lenge de velger å sitte på gjerdet, avhenger av situasjonen i gatene, spesielt når situasjonen er så uoversiktlig som nå.

Men forskeren tror ikke at Mubarak varer helt til september.

(Saken fortsetter under videoen)

100.000-spørsmålet

– Hvem som overtar makten etter Mubarak, er det store «100.000 egyptiske pund-spørsmålet» akkurat nå. Det er fremdeles ikke én kandidat som har stukket seg frem som den sterkeste, sier Utvik.

– Det er egentlig to spørsmål nå:

1. Hvem skal lede landet i en eventuell overgangsperiode?
2. Hvem skal være president på lang sikt?

Det muslimske brorskapet har kommet med forslaget om at presidenten for grunnlovsdomstolen kan lede landet i en overgangsperiode. Lederen er ifølge grunnloven nummer tre i rang i landet, etter president Mubarak og presidenten i nasjonalforsamlingen.

Lederen av grunnlovsdomstolen er alltid en dommer.

– Til tross for at det er mye korrupsjon i Egypt, er dommerstanden ansett for ikke være så korrupt. De har av den grunn tillit hos mange, forklarer Utvik.

– Og hvis en dommer skal lede landet, kan løsningen være en regjering med teknokrater, så og si et forretningsministerium, frem til det er avholdt nye valg, sier historikeren.

Brorskapet har også signalisert at de kan stille seg bak landets forsvarssjef som en overgangspresident. Han regnes som liberal, men ukorrupt og spiselig.

Utenriksministeren og diplomaten

Utover militære eller administrative personer mener Utvik det er to personer som peker seg ut, slik situasjonen er nå. Den ene er Mohamed ElBaradei, nobelprisvinner og tidligere leder av Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Den andre er Amr Moussa, leder av Den arabiske liga og landets tidligere utenriksminister.

– Analytikere i Egypt anser ElBaradei som mest aktuell som leder i en overgangsperiode, sier Utvik.

– ElBaradei har, som det er påpekt, bodd utenfor Egypt lenge. Det er en ulempe fordi han ikke har hatt nok kontakt med det egyptiske samfunnet de siste tiårene, men også en fordel fordi han ikke er bundet opp mot én bestem fraksjon. Han har eksempelvis klart å samle opposisjonen nå.

– På lengre sikt kunne han bli president av en annen type enn Egypt hittil har hatt, med mindre makt til presidenten og mer makt til parlamentet.

– Når det gjelder Amr Moussa: Det sies at president Mubarak sparket ham over til Den arabiske liga, hvor han har vært generalsekretær siden 2001, for å bli kvitt ham.

– Moussa har vært en markant figur i Egypt, og er populær blant mange. Det som kan tale mot ham, er at han kommer fra Mubaraks regime selv om han delvis har trådt ut av det.

Liberalt brorskapsmedlem

Utvik trekker også frem en kandidat fra Det muslimske brorskap, Abou el-Fotouh, som en mulig lederskikkelse.

El-Fotouh, som er lege, er en kjent figur i egyptisk samfunnsliv. Han stod før på konservativ islamsk grunn, men har beveget seg i en mer liberal retning de siste årene - bort fra brorskapets offisielle standpunkter.

Han mener eksempelvis at både kristne og kvinner burde kunne velges til Egypts president, og kan være en akseptabel samlingsfigur.

El-Fotouh har aldri vært innvalgt i parlamentet og er dermed uberørt av politiske skandaler eller politisk spill.

En annen er Ayman Nour fra det liberale Morgendagens parti. Nour er en svært frittalende politiker som ble fengslet i 2005, etter at han endte som nummer to i presidentvalget etter Mubarak.

Han har den siste uken vært ute i gatene sammen med demonstrantene, og har de siste årene stått fremst i køa blant dem som ønsker å få veltet Mubaraks autoritære regime.

– Men han oppfattes ikke som sterk nok til å kunne være en samlende kandidat, mener Utvik.

– Men slik det ligger an nå, er ikke opposisjonen så fokusert på én kandidat som kan ta over etter Mubarak. Først og fremst vil de ha et rettmessig og folkevalgt parlament.

• Les: Ingen favoritt til å overta i Egypt

Gav ikke nok

President Mubarak forsøkte gjennom sin tale i går kveld å vise seg som den ansvarlige statslederen som nekter å svikte sitt folk, men likevel kommer dem i møte i deres misnøye.

• Les: Derfor er Mubarak hjelpeløs

– Det han sa var lite og vagt, samtidig som han blir sittende. Han snakket om nyvalg i enkelte valgkretser, men sa ingenting om de forhatte unntakslovene skal oppheves. Han lovet at bestemmelsene om hvem som kan stille som presidentkandidat skal bli endret, men sa ikke hvordan.

• Les: - USA ba Mubarak droppe gjenvalg

– Myndighetene håpet nok at noen av demonstrantene ville bli fornøyd med talen, men jeg tror talen om mulig bare bidro til å øke opprøret og motstanden, sier Utvik.