NRK Meny
Normal

Førstemann over målstreken vinner!

Ikke veldig omstridt, skulle man tro, men når det gjelder den britiske valgordningen er nettopp dette et av de store problemene. For i Storbritannia får vinneren alt og de andre deltagerne ingenting.

Slik fungerer valget i England presentert av Korrespondent Espen Aas

Det britiske valgsystemet kalles FPTP – First Past The Post – altså førstemann over målstreken.

Storbritannia består av 650 valgkretser – like mange som det er seter i Underhuset. I hver valgkrets stiller det flere kandidater, men den som får flest stemmer vinner.

De andre får ingenting.

Laget for topartisystem

Systemet ble laget for et topartisystem med De konservative (The Tories) og Arbeiderpartiet (Labour). Meningen var å gi styringsdyktige regjeringer. Og det fungerte bra, så lenge det i stor grad var disse partiene det dreide seg om.

I 1951 gikk 97 prosent av stemmene til de to store partiene, men ved siste valg, i 2010, hadde dette sunket til 65 prosent.

Britisk partiledebatt

Partilederdebatt før det britiske valget.

Foto: ITV / AFP

Nytt politisk landskap

Så nå har vi et nytt politisk landskap. Med de to store, som ikke er så store lenger. De ligger jevnt og får i overkant av 30 prosent oppslutning på meningsmålingene.

I tillegg er det en rekke mindre partier, som liberaldemokratene, UKIP (Uavhengighetspartiet), SNP (de skotske nasjonalistene), De grønne, pluss partier i Wales og Nord-Irland.

Tidligere var det valgdebatter med tre deltagere, de to store og liberaldemokratene. I årets partilederdebatt var det sju deltakere.

Urettferdig valgordning

For Liberaldemokratene har valgordningen vært en kampsak, for det er ikke samsvar mellom hvor stor prosent av stemmene du får og hvor mange seter du får i parlamentet.

For det er å vinne i hver valgkrets som teller. Stemmer som gis til nummer to og tre i valgkretsen er i praksis bortkastet.

Da Liberaldemokratene gikk i regjering med De konservative i 2010, stilte de en folkeavstemning om valgordningen som krav. Den kom i 2011, men britene stemte overveldende ja til å beholde sin gamle ordning.

Store skjevheter

Slik kan valgordningen gi seg utslag i store skjevheter mellom oppslutning og antall plasser i Parlamentet også i dette valget.

Verst er det med UKIP, som på målingene er det tredje største partiet, men som ser ut til bare å få to seter.

På den andre siden de skotske nasjonalistene, SNP, som får bare 5 prosents oppslutning når du ser Storbritannia under ett, men som kan få over 50 plasser i Underhuset.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt