NRK Meny
Normal

Førstekoneklubben i Hebron

Mange palestinske menn er uten jobb, men likevel ønsker de seg både to og tre koner. Førstekona og ungene må da klare seg selv. Nawal Slemiah startet opp en butikk som har fått mange førstekoner til å rette seg opp i ryggen og tjene sine egne penger.

Nawal Slemiah

Nawal Slemiah startet butikk for å tjene sine egne penger. Nå er bedriften vokst fra henne selv til 120 andre kvinner.

Foto: Åse Marit Befring / NRK

Nawal Slemiah byr på myntete og trekker frem en stol i butikken sin som bærer navnet «Women in Hebron».

Det lille lokalet i Gamlebyen bugner av fargerikt håndarbeid som kvinnene i landsbyene rundt Hebron har laget.

- Kvinnene lager både eget design og får oppdrag fra oss, forteller Nawal Slemiah til NRK.

Den største slageren er en lommebok med brodert påskrift «Kvinner kan gjøre alt».

- Jeg tror veldig sterkt på akkurat det budskapet, sier hun på godt engelsk, og med glimt i øyet. Og viser frem motstykket, som er en like fargerik lommebok, der det står «Menn kan gjøre noe».

Opp fra ingenting

Nawal Slemiah startet opp fra ingenting for seks år siden. Hun forsøkte seg først med broderisalg hjemme i landsbyen Edna, men kundene var ikke akkurat mange.

Så kom ideen om å flytte utsalget til Hebron, hvor turister kommer for å se den berømte Ibrahim-moskeen hvor det sies at Abrahams grav er.

Hun fikk 700 shekel fra ektemann, lokaler fra kommunen og startet opp «Women in Hebron».

I dag har hun over 120 kvinner som syr og vever for butikken. Hun har også kontaktpersoner i utlandet, blant annet USA, Frankrike og Sverige, som selger varene der.

- Jeg var som en av de kvinnene som var uten noen inntekt. Jeg begynte først for å tjene egne penger. Men så forsto jeg at det var mange kvinner som meg, så jeg lot dem få bli med, forteller hun til NRK.

Bedriften beskrives som et feminist-kooperativ.

Førstekonene

«Women in Hebron» er Hebrons eneste kvinnearbeidsplass. Og den eneste bedriften som er ledet av en kvinne. I det konservative muslimske miljøet blir mange nektet å ta jobb utenfor hjemmet.

De fleste av leverandørene er fattige kvinner fra landsbygda, som knapt har fått skolegang men som gjennom kvinnene i familien har lært seg gamle broderitradisjoner.

Enkelte av kvinnene er blitt overlatt til seg selv, såkalte «førstekonene».

- Mange av mennene får to eller tre koner og glemmer den første. De får ikke penger til mat verken til seg selv eller barna, sier Nawal.

Dermed er inntekten fra broderiene kjærkommen.

- Det er ikke mye penger å tjene, men nok til å være uavhengig, sier hun.

Fattige familier

Men det er ikke slettes ikke alle av Nawals kvinner som er «førstekoner».

Mur som deler Hebron

Sentrum i Hebron er fortsatt delt og avstengt av provisoriske murer.

Foto: Åse Marit Befring / NRK

Arbeidsledigheten i Hebron er høy, også blant menn, og det som kommer inn av inntekter til familien, er kjærkomment uansett hvem som har tjent dem.

- Sikkerhetsmuren har tatt jorda fra mange palestinere her. De har hus på en side av sperringene og jorden sin på den andre, og kommer derfor ikke til. Dermed får de verken dyrket eller produsert noe, og hele familien lider, sier Nawal.

Industriproduksjonen har også gått nedover i byen som fortsatt er størst på Vestbredden med sine 170.000 innbyggere.

Hebron er en av de eldste byene i området som var Palestina og var i århundrer et handels- og jordbrukssenter. I mer moderne tid ble den bygget opp som et industrisenter. Men også industriproduksjonen har lidd under tiår med bråk og uroligheter.

- Så kvinnene hjelper ikke bare seg selv ved å jobbe her, men også barna og mannen, sier den banebrytende kvinnen.

Historisk arv

For Hebron er en av de mest omstridte byene i den israelsk-palestinske konflikten. Byen anses som hellig av både jøder og muslimer og er dermed religiøst og politisk viktig for begge parter. Den har siden 1929 vært åstedet for flere massakrer, både på muslimer og jøder.

I forbindelse med Oslo-prosessene ble 80 prosent av byen overdratt til palestinsk styre, etter den såkalte Hebron-protokollen. De resterende 20 prosentene er under kontroll av det israelske forsvaret.

Hovedgaten i Hebron

Hovedgaten Shuhada ligger øde og tom - selv etter å ha fått millionoppussing.

Foto: Åse Marit Befring / NRK

For det som skiller Hebron fra andre palestinske byer, er at det har en jødisk koloni midt i byen. Blant 20.000 palestinere bor 400 jødiske bosettere. De som bor i bosettingen Avraham Avinu regnes som noen av de mest fanatiske av alle bosettermiljøer i Israel.

Selv om byen er omkranset av eldre og nyere bosettinger, hvor det bor rundt 7000 bosettere, er det først og fremst forholdene i den delte Gamlebyen som skaper spenning.

Dette har ført til jevnlige sammenstøt. Hebron har vært regelrett avstengt fra omverdenen i lengre perioder, unntakstilstandene og portforbudene har vært mange.

Store deler av byen er fortsatt stengt av med murblokker og sjekkpunkter. Hovedgaten Shuhada - som ble pusset opp for amerikanske bistandsmidler - er forbudt område for palestinere flest.

Det mer eller mindre permanente sivile observatørkorpset Temporary International Presence in Hebron (TIPH), hvor Norge bidrar stort, har forsøkt å bidra til stabilitet og gjenoppretting av et tilnærmet normalt sivilt liv i byen.

Et israelsk flagg i Hebron

Et israelsk flagg vaier fra ett av husene i Avraham Avinu.

Foto: Åse Marit Befring / NRK

Israelsk soldat i Hebron

Sjekkpunktene i byen er mange, og voktes av israelske soldater.

Foto: Åse Marit Befring / NRK
- Men turistene strømmer ikke akkurat inn i byen, sier Nawal Slemiah.

- Da jeg startet i 2005, var det bare noen få butikker som var åpne på grunn av intifadaen. Det er blitt noen flere nå, men turistene uteblir i lange perioder, sier hun.

- Konsekvensen er at de som jobber for meg, må vente både to og tre måneder før de tjener noe som helst.

Sønnen arrestert

Gamlebyen i Hebron er fortsatt som en krigssone, med veisperringer og soldater overalt.

Palestinske barn eskorteres til skolen for å unngå angrep fra jødiske bosettere. Daglig er det sammenstøt mellom jødiske bosetterbarn og ungdom og palestinske barn og ungdom.

En av dem som har fått smake hva det koster, er sønnen til Leihla Awawda, Nawals søster, som driver butikken sammen med henne.

- Han var 15 år da politiet tok ham med seg fra gaten og anklaget ham for å ha vært med på steinkasting mot bosetterne. Han ble stilt for retten med trusler om fengselsstraff hvis han ikke sa seg skyldig, forteller Leihla Awawda.

Sønnen er ikke alene. Så langt internasjonale organisasjoner har oversikt, sitter 220 barn og unge under 18 år i israelske fengsler. 45 av dem er mellom 12 og 14 år.

En opptelling viser at fra år 2000 og frem til nå har 7000 mindreårige blitt fengslet.

- Da jeg fikk treffe ham sa han «mamma, jeg vil ut, jeg vil ikke være i fengsel». Nå er han dømt til fire års husarrest. Han er ikke den samme lenger. Han var stille før, men nå er han enda stillere og veldig nervøs, sier Leihla Awawda.

De to søstrene er ikke i tvil om hva de ønsker seg av fremtiden.

- Jeg drømmer om at jeg en dag våkner til et «Palestina» uten israelske soldater. Jeg drømmer at barna mine i fremtiden bor i et land uten våpen, soldater, bosettere, og at barna mine kan gå til skolen uten å bli truet, sier Nawal Slemiah.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt