Hopp til innhold

Første tusenbein med over tusen bein er funnet i Australia

For første gang i historien kan man si at et tusenbein kan ha tusen bein.

Eumillipes persephone

REKORD: Dette lille leddyret har slått en verdensrekord. Den 9,5 centimeter lange Eumillipes Persephone har 1306 bein fordelt på 330 ledd.

Foto: MAREK ET AL/SCIENTIFIC REPORTS / Reuters

– Når det dukker opp noe veldig rart, kommer det jo selvfølgelig fra Australia, sier zoolog Petter Bøckman.

I Vest-Australia har forskere funnet en skapning som har flere bein enn noen andre oppdagede arter på denne jord.

Møt den ni centimeter lange krabaten Eumillipes Persephone.

Aldri før har det vært oppdaget et tusenbein med over 750 bein. Dette tallet er nå historie. Det smale leddyret kan skryte av å ha hele 1.306 bein fordelt på 330 ledd, og har dermed slått en verdensrekord i antall bein.

Eumillipes persephone

Tusenbein har et tungfordøyelig kosthold, noe Petter Bøckman sier at kan forklare den langstrakte kroppen og det rolige tempoet.

Foto: MAREK ET AL/SCIENTIFIC REPORTS / Reuters

Veldig smal

Den nye oppdagelsen ble funnet 60 meter nede i et gruveborehull i Vest-Australia, skriver australske ABC News. Eumillipes Persephone er omtrent 9,5 centimeter lang og én millimeter bred.

Dette leddyret lever i dyp jord, og er lang og tynn. Ifølge zoolog Petter Bøckman er det ikke uvanlig at dyr som lever langsomme og rolige liv har denne fasongen.

– Det er nok ikke uten grunn at den ble oppdaget ganske nylig, sier han.

Petter Bøckman er zoolog ved Naturhistorisk museum

Zoolog Petter Bøckman forklarer at tusenbein i Norge ofte er kortere og kompakte. De har mellom femti til et par hundre par med ben.

Foto: Karsten Sund

Langstrakt tarmsystem

Tusenbein har en unik oppbygning med mange ledd og en lang, tynn kropp. Bøckman forklarer hvorfor.

Fordøyelsessystemet og kostholdet kan forklare den lange kroppen. Tusenbein er rolige dyr. De spiser tungfordøyelig mat med lite næring. Da trenger man en lang tarm for å fordøye maten.

– Vår tarm ligger i sikksakk, men ikke alle dyr har det sånn. De har heller et rør som går gjennom hele kroppen. Skal du ha en lang tarm da, må du være lang, sier Bøckman.

– Når du spiser veldig tungfordøyelig mat har du heller ikke noe særlig energioverskudd, og dermed ender det med at du går langsomt, forklarer han.

Eumillipes persephone

Her ser man noen av de 1306 beina til tusenbeinet som ble oppdaget i Australia.

Foto: MAREK ET AL/SCIENTIFIC REPORTS / Reuters

Det gjelder også andre lange og smale dyr, som mark og larver.

De langsomme dyrene har flere felles egenskaper. Bøckman forklarer at de ofte er harde, har gift eller andre forsvarsmekanismer for å holde seg unna trøbbel, da de ikke kan løpe fra fienden.

– Det er litt som brunsneglen, den kan ikke løpe fra noen. Den tar igjen med å være motbydelig, sier han.

Mange uoppdagede arter i Australia

Foreløpig vet forskerne lite om den nye arten, da det kun finnes et fåtall tusenbeinspesialister i verden.

Dr. Bruno Buzatto var med på klassifiseringen av Eumillipes Persephone. Han forklarer til ABC News hvorfor den lange skapningen har så fryktelig mange bein.

– De bor ikke i store underjordiske huler. De lever i små sprekker. Det er godt mulig de har flere ben for å få mer trekkraft til å bevege seg, forklarer han.

Dr. Buzatto sier at det generelt er for lite støtte til å identifisere og klassifisere nye arter i Australia.

– Flertallet av de underjordiske og virvelløse dyrene i Australia er fortsatt uoppdaget. 90 prosent av det vi trekker ut av disse hullene er uoppdagede arter, sier Dr. Buzatto til avisen.

SISTE NYTT

Siste nytt