Første steg bort fra sanksjonene mot Russland?

I helgen ble avtalen om salg av 19,5 prosent av aksjene i det russiske oljeskapet Rosneft undertegnet.

Salget av Rosneft-aksjene ble kjent allerede onsdag 7. desember, men det var først nå i helgen detaljene om det mange har beskrevet som en av de største økonomiske avgjørelsene i moderne russisk historie, ble kjent.

Det er det sveitsiskbaserte selskapet Glencore som nå går tungt inn på eiersiden i den russiske energisektoren sammen med det statlige investeringsfondet i golfstaten Qatar. Pengene har selskapene i hovedsak hentet fra den italienske banken Intesa Sanapaola.

Det handler altså om knapt en femtedel av aksjene i Rosneft, verdens største produsent av olje. Rosneft ble dannet i 1993 og har under ledelse av sin nåværende sjef Igor Setsjin vokst til å bli ikke bare en av gigantene i russisk næringsliv, men også en svært sentral aktør i russisk politikk.

Det fikk landets tidligere økonomiminister Aleksej Uljukajev merke da han ble arrestert i midten av november, formelt for å ha mottatt bestikkelser, men etter alt å dømme i forbindelse med en maktkamp om privatiseringen nettopp av Rosneft.

I dag sitter Uljukajev i husarrest og hele den russiske politiske og økonomiske eliten sitter skremt tilbake og vet ikke helt hva som var hensikten. Var det et forsøk på å skremme alle som var uenig med Setsjin til taushet?

• Les: Korrupsjonsskandale ryster Russland – regjeringsmedlem arrestert

Setsjin, Putins mann i Rosneft

Igor Setsjin har, som Russlands president Vladimir Putin, sin bakgrunn fra den russiske sikkerhetstjenesten FSB. Fra 2004 har han vært styreformann for Rosneft, i 2012 overtok han stillingen som president i selskapet.

Rosneft har under Setsjin utviklet seg til et moderne internasjonalt oljeselskap, og i 2012 inngikk norske Statoil et omfattende samarbeid med selskapet, dog uten å gå inn på eiersiden.

Men der er britiske BP og nå altså råvareinvestoren Glencore ledet fra Sveits av en av verdens rikeste menn Ivan Glasenberg.

Glencore er også tungt inne i norsk industri og eier blant annet Glencore nikkelverk i Kristiansand. Selv om Glencore og BP nå er tungt inne på eiersiden, så er Rosneft som norske Statoil fremdeles kontrollert av den russiske staten.

Brudd på sanksjonsregimet?

Da den omfattende privatiseringsavtalen ble kjent, sa amerikanske myndigheter at de ville studere den nøye for å se om den fulgte de sanksjonstiltakene som både EU og USA har innført mot Russland etter landets annektering av den ukrainske Krimhalvøyen og innblandingen i konflikten i Donbass.

Disse tiltakene er blant annet rettet mot oljevirksomhet til havs, noe som har rammet norsk oljeindustri hardt. Men sanksjonstiltakene forbyr ikke kjøp og salg av eierandeler i selskaper. Derfor er det ikke ventet at stor-oppkjøpet i Rosneft kommer til å bli stoppet.

Likevel er det som nå har skjedd en stor seier for den russiske presidenten Vladimir Putin.

Både fordi han kan få hardt tiltrengte penger i den russiske statskassen, men også fordi han med Rosneftavtalen kan vise til at utenlandske investorer er villig til å gå inn i Russland, protestene og sanksjonene på grunn av Ukrainakrisen til tross.

Er Rex Tillerson Putins venn?

Russiske myndigheter følger også nøye med når den nye amerikanske presidenten Donald Trump setter sammen sitt nye mannskap, og ikke minst Rex Tillerson som ny utenriksminister er noe nok Putin og hans nærmeste har merket seg med interesse.

Tillerson har som både regionsjef for Russland og seinere sjef for hele oljeselskapet Exxon Mobil møtt den russiske presidenten en rekke ganger, og skal også har vært motstander av tiltakene som på en rekke områder gjør det umulig for utenlandske selskap å samarbeide med russiske energiindustri.

I 2013 inngikk Exxon Mobil en omfattende avtale med Rosneft om utforskning og mulig utbygging av oljeressurser langs den lange kysten som Russland har mot Arktis.

Dette prosjektet er hardt rammet av de begrensninger som ligger i de sanksjonene som ble innført etter Ukraina-krisen. Mange har derfor spekulert i om hvordan Tillerson kommer til å håndtere nettopp sanksjonsregimet hvis han, slik mye nå tyder på, overtar som amerikansk utenriksminister i 2017.

• Les: – Oljetopp og Putin-venn blir Trumps utenriksminister

– Ikke overdriv kontakten med Putin

Forfatteren Daniel Yergin, som har skrevet boken «The Prize: the Epic Quest for Oil, Money and Power» sier ifølge nyhetsbyrået Reuters at man likevel ikke skal overdrive kontakten mellom Putin og Tillerson.

– Akkurat nå er det så mye fokus på forholdet til Russland i USA at jeg forstår at slike spørsmål blir stilt, sier Yergin.

– Men relasjonen mellom de to har handlet mest om forretninger. Hvis du leder et stort oljeselskap så ønsker du å arbeide der hvor ressursene er, sier oljeanalytikeren.