Forstå USA-valget på fem minutter

Ved valget tirsdag skal det velges medlemmer til begge kamrene i Kongressen og guvernører i de fleste delstatene

I tillegg skal det velges medlemmer av kongressene i delstatene.

Bystyremedlemmer, sheriffer, dommere skal velges rundt om i USA og det skal holdes en rekke folkeavstemninger på forskjellige nivåer.

Mest oppmerksomhet rundt Senatet

Senatet er det øverste kammeret i Kongressen og har 100 medlemmer – to fra hver av USAs 50 delstater.

Senatorene velges for perioder på seks år. Dermed er det ved valgene hvert annet år rundt en tredel av plassene i Senatet som er oppe til valg.

Ved tirsdagens valg skal det velges 36 nye medlemmer til Senatet.

• Les også: Slaget om Senatet

Demokratene har flertallet i dagens Senat, med 53 representanter. I tillegg er det to uavhengige senatorer som regnes som en del av de demokratiske flertallet. Republikanerne har på sin side 45 senatorer i dag.

Av de 36 plassene i Senatet som er til valg tirsdag, kontrolleres i dag 21 av demokratene og 15 av republikanerne. De ble alle valgt for seks år siden, samtidig som Barack Obama første gang ble valgt som president.

Den gang var Obama var populær, og dro meg seg flere demokratisk kandidater til seire i delstater der republikanerne vanligvis har flertall. Nå gir ikke lenger Obama samme drahjelp, og det er ventet at republikanerne kan vinne flere plasser.

Meningsmålingene viser at republikanerne ligger godt an til å vinne 19 av senatsvalgene, mens demokratene ligger an til å vinne 13. I fire delstater er det så tett på målingene at det er vanskelig å spå.

Se grafikk over hvem som er favoritter i hvilke delstater øverst i saken.

Mange uten motkandidat

Representantenes hus er det andre kammeret i Kongressen, og har 435 medlemmer.

Representantene er fordelt mellom delstatene basert på folketall, og sitter i perioder på to år. Alle de 435 setene i Representantenes hus er dermed på valg tirsdag.

I dag har republikanerne 234 representanter, mens demokratene har 201. Meningsmålingene tyder på det er svært små sjanser for at demokratene vinner tilbake flertallet, sannsynligvis vil heller republikanerne øke sitt flertall.

I praksis er det svært få av plassene i Representantenes hus det er knyttet spenning til. Valgdistriktene er for en stor del laget slik et av partiene dominerer stort.

Nettstedet Cook Political anslår at det i 361 av de 435 valgdistriktene ikke er noen reell kamp om seieren, og at vinneren allerede i praksis er klar.

Faktisk er det i 77 av valgdistriktene bare en kandidat. Det andre partiet er så sikre på at de er sjanseløse at det ikke har tatt seg bryet med å stille kandidat.

Kan bli helrepublikansk kongress

Da Barack Obama ble valgt til president i 2008, vant demokratene samtidig flertallet i både Senatet og i Representantenes hus.

Obamas to store politiske seire; den økonomiske støttepakken fra 2009 og helsereformen, ble begge vedtatt mens demokratene hadde flertall i begge Kongressens kamre.

To år senere overtok republikanerne makten i Huset, noe som har gjort det svært vanskelig for president Obama å få gjennomført sin politikk.

Dersom det går som meningsmålingene tyder på, så vil republikanerne etter valget ha flertall i både Senatet og Representantenes hus.

Det vil gjøre det bortimot umulig for Obama å få gjennom kontroversielle forslag i Kongressen.

Hans mulighet til å få gjennomført noe ligger i såkalte «executive orders», presidentdirektiver som blir gitt uten kongressens godkjennelse. Slike «executive orders» gjelder imidlertid sjeldent viktige saker, og kan enkelt gjøres om av den neste presidenten.

Samtidig har republikanerne heller ikke noen enkel måte å få gjennomført sin politikk, selv om de vinner flertall i begge kongressens kamre.

I Senatet kan et mindretall blokkere mange avstemninger, så lenge ikke republikanerne har 60 senatorer bak seg. Skulle de likevel få vedtatt en lov, kan president Obama legge ned veto.

Amerikanske kommentatorer har derfor forlengst begynt å omtale årets mellomvalg som et «Seinfeld-valg». Det spiller på at resultatet vil bli at de to neste årene vil bli som i komiserien Seinfeld; det skjer ingen ting.